De første utgavene av «Fisk og Forskning» tok utgangspunkt i det som da het Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond: Hva var på gang, og hva var ferdig av FoU-prosjekter de involverte seg i. Siden har det blitt mye annet, mens FHF har skiftet navn til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Ikke kortere, ikke enklere, men kanskje mer dekkende.
Vi leter fremdeles jevnlig i FHF-bunken, og nå og da blir FHF-finansiert forskning også tema i denne spalten. Denne gangen bestemte vi oss for å se på prosjekter innen villfisk som er gjort ferdige i år. I ettertid ser vi at vi like gjerne kunne sagt villfisk på land. Kveistokt skjer selvfølgelig i sjø, men ellers dreier denne utgavens prosjekter seg i stor grad om fisken etter at den er landet.
Litt tilfeldigheter er det. Vi tenkte også å inkludere en sak om automatisert interleave-pakking om bord, dvs. at filétene skilles med tynn plast. En svært lovende sak der Optimar har utviklet et automatisk pakkebord som nå står klar til fremvisning på Valderøya. Her spares både tid og plast. Så hadde vi etter hvert nok tekst og mindre av tid, og interleave må vente. Dette prosjektet fortjener uansett like mye plass som «landkrabbeprosjektene». Men det må altså bli noe vi kommer tilbake til, og så får det heller bare bli mest villfisk på land denne gangen.
Samtidig henger de andre litt sammen. Kveis har også med brosme å gjøre. Brosme har med klippfisk å gjøre. Den viktigste sammenhengen blir likevel at FHF i alle disse prosjektene har gått inn med penger og folk i tillegg til dem som er engasjert ellers. Det blir mye kveis, mye brosme, men til slutt også mye vann.
