Vente, vente, vente

Ingen vet sikkert når den berømte kvotemeldingen kommer. Det eneste vi vet er at det blir en Stortingsmelding. Slike meldinger foreslår fremtidig politikk og gir en orientering til Stortinget. Næringen har ventet og ventet og det er mye frustrasjon langs kysten.

Her jeg sitter i utlendighet langt fra begivenhetenes sentrum, tar jeg likevel sjansen på å spå litt om innholdet. Jeg har i et langt liv satt meg inn i mange stortingsmeldinger. Basert på disse erfaringene kan jeg allerede slå fast, at de om tror det blir en slags revolusjon i fiskeripolitikken kan ta det helt med ro. Man har ikke tradisjon for å gjøre store endringer i næringspolitikken i annerledeslandet 

Men det skal ikke alltid så store endringene til før det blir bråk. Norge har fått en ny fiskeri- og havminister, Cecilie Terese Myrseth. Hun virker både oppvakt og flink, og hun er ung. Men som alle andre som ender ved kongens bord møter hun seg selv i døra. Som fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet kom hun i 2019 med et utspill om å overføre kvoter fra trålflåten til kystfiskeflåten. Jeg tror faktisk hun kommer til å gjøre det. Hvor mye hun omfordeler er vanskelig å vite, men noen tusen tonn snakker vi nok om.

I kystfiskemiljøene i Nord-Norge har de store forventninger til den nye statsråden, og hun kjenner nok på et behov for å sette sin egen signatur på kvotemeldingen. Å omfordele kvoter fører til bråk uansett fra de som mister kvoter. Det er ikke noen tvil om at det beste for fiskeflåten er stabilitet i kvotefordelingen. 

Jeg skal vokte meg for å bli teknisk, men kvantumet til det som heter åpen gruppe og består av kystfiskebåter, er til nå kun blitt belastet kvotene til kystflåten. Her får vi en endring, tror jeg. I meldingen vil regjeringen foreslå at kvantumet til åpen gruppe heretter skal tas fra toppen av totalkvoten. Dermed vil den belaste alle flåtegrupper. Jeg tror hun kommer til å gjøre en slik endring, og det vil faktisk føre til en ganske stor omfordeling fra hav til kyst. 

Så spørs det om hun faktisk har ryggrad til å gjøre slike endringer. Bråket kan lett overskygge de positive sakene som helt sikkert kommer i meldingen. Jo mer hun flytter på kvoter, jo større problem vil hun selvsagt få med å skape tverrpolitisk enighet om fiskeripolitikken. Det trenger næringen. Jo mer radikal hun er, jo større er også muligheten for at hun må finne støtte til venstre for seg i politikken. Dersom det er Rødt, MDG og SV som skal sørge for at meldingen blir vedtatt i Stortinget, er det god grunn for næringsutøverne til å sove dårlig om nettene. Disse partiene er nemlig helt fraværende når det gjelder næringspolitikk. Dersom Myrseth ikke finner flertall til høyre for seg, må hun snu seg mot venstre. Det kan bli mer enn spennende, og SV vil nok selge seg dyrt. De vil omfordele mye fisk fra hav til kyst. 

Det som videre er interessant er hva som kommer i meldingen om rammevilkår for fiskeindustrien. Både Myrseth og andre uttaler at det er behov for ordninger som kan gi industrien ferskt råstoff året rundt. Dette er et komplisert spørsmål og de løsningene som hittil har vært prøvd har ikke fungert. Jeg regner med at Myrseth vil gjøre noen endringer og stramme inn regelverket for leveringsplikt. Det vil mest sannsynlig ikke fungere fordi hele ordningen med leveringsplikten har gått ut på dato. 

Samme hvilke endringer statsråden gjør, vil det føre til bråk. 

Kampen om ressursene ligger som en klam hånd over hele fiskeripolitikken. Nesten alt som blir endret vil føre til tap eller vinning for noen. Myrseth vil møte alle disse interessene når hun overleverer meldingen til Stortinget. 

Så spørs det om hun greier å lose meldingen gjennom på Løvebakken. Enn så lenge må næringsutøverne bare vente, vente og vente. Så får tiden vise om det er en melding som peker fremover, eller en melding som er basert på gamle og dårlige løsninger.