Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

10 – 2023

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 10 – 2023

Lukk

Leder

NF's blå

Guldens Lupe

Meningspanelet

Frode Blakstad

INGES hjørne

Sandøys kommentar

Robert Eriksson, Sjømatbedriftene

Månedens intervju

Williams kommentar

Ferdigsnakka

Hempels kommentar

Bok på kroken

Sundnes kommentar

På tampen fra Provence

Fisk og Forskning

Duellen

Månedens Gullfisk

Guldens Lupe

Vanlig korstroll: Asterias rubens

Vanlig korstroll er en femarmet sjøstjerneart som måler opptil 40 cm fra armspiss til armspiss.

Vanlig korstroll er vår vanligste sjøstjerneart. Her en gjeng sjøstjerner som har funnet favorittbyttedyret, blåskjell. (Foto: Murat Bileceno)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 10

Om det så var i barndommen, gjennom setting av garn eller for-skning, har alle med et forhold til sjøen i større eller mindre grad undret seg over den sære, stjerneformede skapningen med ru overflate og tusenvis av sugekopper — vanlig korstroll. Vår vanligste sjøstjerne brukes ofte som bildemotiv for å uttrykke det maritime, og sjøstjernen pryder mang en porselensartikkel i hus og hytter langs Norges langstrakte kyst. Men hva er egentlig havets stjerne, og spiller den noe særlig økologisk rolle?

Vanlig korstroll er en femarmet sjøstjerneart som måler opptil 40 cm fra armspiss til armspiss. På hver armspiss finnes en øye-flekk, som ikke kan se noe annet enn forskjell på lys og skygge. Blokkering av lys kan f.eks. fortelle sjøstjernen at en predator kan være på vei. Vanlig korstroll kan være lilla, oransje, rødlilla, blek lilla eller blek oransje på den rue oversiden, mens den gulbleke mot hvite undersiden består av tusenvis av sugekopper for fremdrift. Sentrisk på undersiden finner man munnen. I motsetning til stjernene på nattehimmelen finnes vanlig korstroll i havet, fra fjæra ned til ca. 650 meters dyp. Selv om ikke vår vanligste sjøstjerne lyser i mørket, finnes det faktisk sjøstjerner som emitterer lys på dypet.

På korstrollets middagstallerken finnes åtsel, sjøpung og mus-linger. Når den opptrer i høye tettheter er den også vist å utøve kannibalisme. Særlig foretrekkes blåskjell. Selv om blåskjell er godt beskyttet mot mang en predator utgjør sjøstjernens fleksi-bilitet en stor trussel. Sugekoppene på sjøstjernens armer tving-er blåskjellens to sider i hver sin retning. Til slutt blir blåskjellet utmattet, og sjøstjernen får åpnet skjellet orden-tlig. Det er tid for sjøstjernen å vrenge sin egen mage ut av munnåpningen og konsumere blåskjellets mykere deler. Vanlig korstroll er ved flere studier vist å spille en viktig rolle i å regulere blåskjellbestander. Selv blir sjøstjernene spist av måker, solstjerner, ærfugl og krabber.

Vanlig korstroll gyter ved å løfte opp den midtre delen, slik at den danner en slags klokkeform. Mellom beina pumpes ut egg og sperm, og pelagiske larver formes.  

Utbredelse:
Vanlig korstroll finnes over hele norskekysten fra svenskegrensa i sør til Pasvik i nord, der den er noe mer spredt enn i Sør-Norge. I tillegg finnes den på Svalbard. Utover norske leveområder finnes den primært på østsiden av Atlanteren fra Nord-Afrika til Kvitsjøen sør for Kolahalvøya.    

Menneskemat?
Ja, antageligvis. Sjøstjerner er populær gatemat i Sør-Øst-Asia, og skal smake sjø og salt. Et dansk forskningsteam har sett på omega-3-fettsyrer i sjøstjerne for humant konsum, og det viser seg at sjøstjerner skal være en god kilde til de vik-tige fettsyrene. 

Navneopprinnelse:
Fra gammelgresk kan asterias oversettes til stjernete, mens rubens kan oversettes til rødlig.

Relaterte saker

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Leder
Guldens Lupe

Littoralbassengbunn

Hvorfor skrive om disse pyttene vi plasket i som barn?
Ferdigsnakka

Næring på ville veier!

— Det aller mest påfallende ved næringen er at det faktisk er...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå