2023 i minneboken

Året 2023 er snart forbi, og kan føres inn i minneboken. Jeg synes det er kort tid siden forrige gang jeg pyntet juletreet av plast og satte det i et hjørne i leiligheten. Nå har jeg funnet det frem igjen og gjør klart til nok en julefeiring her i Provence. Det er en sannhet at jo eldre man blir, jo raskere går tiden. Som barn var førjulstiden en eneste lang ventetid før julaften kom. I dag? Vips, så er den over.

Min kasse med sjømat fra annerledeslandet er ankommet og tatt godt vare på. I år fikk jeg i tillegg tilsendt noe pinnekjøtt. Svineribbe er det jo lett å få tak i her jeg bor. Det hender at jeg kjenner på litt ensomhet, men tilstanden varer ikke særlig lenge. Jeg har nok av venner i nærområdet, både kvinner og menn, som jeg kan slå av en prat med. Hva som skjer hvert år går oftest i glemmeboken ganske fort, og slik blir det nok også med 2023. 

Det gledelige for sjømatnæringen er at det ligger an til ny eksportrekord. Volumet har ikke øket, men det har prisene, mest takket være en svak norsk krone. Logisk sett skulle man tro at kronen styrker seg når sentralbanken setter opp styringsrenten, men det har den ikke gjort. I alle fall ikke til nå. Jeg kommer dårlig ut av dette fordi kronen er mye mindre verdt mot euro som jeg handler i. Pensjonen kommer jo inn i kroner og går ut i euro. 

I norske medier er det fokus på at det er blitt dyrere å importere, og at utenlandsferiene koster svindyrt. Det vi eksporterer bryr ikke norske media seg noe om. Like lite som de bryr seg om næringslivet. Det er andre som holder på med det, og så lenge det ikke dukker opp skandaler får næringslivet leve sitt eget liv. 

Nå er det oppdrett av laks som står på dagsorden i annerledeslandet. Bilder av syk og død fisk vises i aviser og fjernsyn, og næringen blir sterkt kritisert. Da er det litt rart, at ute i verden vil folk ha mer og mer norsk laks, som f.eks. her i Frankrike. I fjor var Frankrike Norges nest største laksemarked med en direkte eksport på nesten 140.000 tonn til en verdi av 9,8 milliarder kroner. Det er ingen ting som tyder på at laksen har et dårlig omdømme ute i verden. Derfor er det grunn til å tro at norske medier koker suppe på en spiker. Produksjon av laks er en biologisk prosess. Det vil alltid være en risiko for sykdom og død fisk.

Det som står sterkest igjen i mitt minne om 2023 har ikke med sjømat eller næringsliv å gjøre. Derimot har det vært en rekke politiske skandaler i annerledeslandet, som har preget nyhetsbildet. Det er nesten utrolig at så mange presumptivt kloke mennesker har klart å rote det så mye til for seg selv og andre. Det er like utrolig å se og høre hvordan de forventer at både velgere og andre medarbeidere skal tilgi dem og gi dem ny tillit. 

Vanlige folk som er så uheldige å gi noen feil opplysninger til NAV eller Skatteetaten får svi. De kan bare drømme om tilgivelse selv om de legger seg paddeflate og ber om unnskyldning. Utviklingen i annerledeslandet er skremmende, og det tar visst ingen ende heller. 

Egentlig tenkte jeg å skrive et positivt innlegg, men jeg blir så forbannet på disse politikerne som ikke klarer å ha orden i sine betrodde politiske verv. Det kreves ingen mastergrad for å forstå det enkle regelverket de er satt til å følge. Paradoksalt nok har de endog laget regelverket selv, men de tror åpenbart at de kan heve seg over folket de er satt til å styre. På sikt vil dette redusere tiltroen til det flotte demokratiet i annerledeslandet. Når det gjelder omdømme har faktisk laksen mye å gå på sammenlignet med norske politikere.

God jul og godt nytt år!