Går det likar no?

NEI, DESSVERRE. DET GJØR det neppe. Her vi sitter foran PC-en en mandag formiddag i midten av desember er det få tegn som tyder på at 2024 vil bli et bedre år for norsk sjømatnæring enn det året som nå er i ferd med å gå i graven. Samtidig er usikkerheten større enn kanskje noen gang. De grunnleggende «driverne» — som økonomer og finansfolk vil si det, er fortsatt svært positive. Fisk og sjømat er smakfull og sunn kost, og hvert år øker folketallet på jorden med rundt 80 millioner. Etterspørselen etter marine proteiner er sterk nesten uansett hvor i verden vi drar. Gapet mellom tilbud og etterspørsel ser ut til øke, hvilket tilsier fortsatt gode priser. Dertil kommer at sjømat er klimavennlig. Utslippene av CO2 er vesentlig lavere ved fangst og produksjon av fisk enn ved produksjon av kjøtt. For å si det slik; sjømat er en bransje med fremtiden på sin side.

Men på kort sikt, f.eks. i 2024, er det flere forhold som kan slå negativt ut. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er anspent, noe som smitter over på økonomien. I mange land sliter både myndigheter og forbrukere med å få endene til å møtes. Betalingsevnen for norsk sjømat i våre viktigste markeder er neppe for oppadgående, for å si det slik. Det bidrar også til økt proteksjonisme, hvilket slett ikke er bra for en så eksportorientert bransje som norsk sjømatnæring. Den norske kronekursen ligger på et historisk lavmål i forhold til viktige valutaer som euro og dollar. Det har vært særdeles positivt for sjømateksporten, men har samtidig økt fallhøyden. En «normalisering» av kronekursen, les styrking, vil kunne slå svært uheldig ut. Alt dette er forhold som skaper usikkerhet.

HOLDER VI OSS TIL DEN tradisjonelle delen av næringen har det vært kontinuerlig vekst i førstehåndsverdien de siste seks årene — fra 18,6 milliarder kroner i 2017 til 29,5 milliarder i 2022. I år vil norske fiskere lande fisk og skalldyr for over 31 milliarder. Det har vi aldri vært i nærheten av før. Det meste av veksten kommer i pelagisk sektor der prisene har gått rett til himmels, men også hvitfisk og skalldyr er opp. Nå tyder mye på at toppen er passert. Slik det ser ut et par uker før nyttårsrakettene fyker i været vil norske fartøyer i 2024 lande fisk og skalldyr for noe over 28 milliarder kroner. Nedgangen blir størst i hvitfisksektoren, der et betydelig kvotefall for torsk neppe lar seg kompensere fullt ut av økte priser. Også i pelagisk sektor vil fangstverdien gå ned mye grunnet en kraftig reduksjon i kvoten for nvg-sild og en mer beskjeden nedgang i makrellkvoten. Men her er det også noen lysglimt. Til neste år kan vi fiske mer både av lodde i Barentshavet, nordsjøsild og kolmule. Alt i alt tyder likevel det meste på en nedgang i den totale førstehåndsverdien i 2024 på kanskje så mye som ti prosent. Når vi samtidig vet at kostnadene vil fortsette å øke, dog neppe så mye som i 2022 og 2023, må flåteleddet forvente en klar nedgang også på bunnlinjen.

Så langt tradisjonelt fiske. 

2023 ble et fantastisk år for norsk fiskeoppdrett. Eksportprisen for fersk laks økte med nesten 15 kroner per kilo. Selv om produksjonen av laks gikk noe ned, fra 1.540.000 tonn i 2022 til 1.525.000 tonn i år, og kostnadene fortsatte å stige, veltet pengene inn. Mye tyder også på at grunnrenteskatten ikke biter så ille som mange har fryktet. Tall fra de børsnoterte selskapene indikerer en effektiv skattesats på rundt ti prosent — ikke 25 som på papiret. Bunnfradraget hjelper helt åpenbart. Uansett blir resultatene i selve matfiskproduksjonen i 2023 vanskelig å sammenligne med tidligere år. Alle selskaper med mulighet for å «flytte» overskudd fra merdene til aktiviteter før og etter matfiskproduksjonen i sjø, vil gjøre det. Men holder vi slike skattemessige tilpasninger utenom vil 2023 bli et av de beste årene noen sinne. 

Hva så med 2024? Den globale lakseproduksjonen vil ifølge Kontali øke med ca. tre prosent. I Norge blir den omtrent det samme. I så fall snakker vi om en økning her hjemme på ca. 50.000 tonn. Det er ikke spesielt mye. Det økonomiske resultatet i 2024 vil følgelig avhenge av prisutviklingen. Ved inngangen til 2023 var Fish Pools forwardpris for det kommende året 83,20 kroner per kilo laks. Det endte mye høyere — på nesten 95 kroner. I øyeblikket er forwardprisen for 2024 tett på 98 kroner per kilo. De som bruker Fish Pool regner altså med en liten prisoppgang i året som kommer, men ikke på langt nær så mye som i år — og neppe like mye som kostnadsøkningen heller. I utgangspunktet er det jo ingen tegn som tyder på at dødeligheten i næringen er på vei ned. Det koster penger når 15-16 prosent av fisken dør underveis. Vår spådom er følgelig at 2024 blir et svakere år for norske fiskeoppdrettere enn det året de nå legger bak seg. Heldigvis er det veldig mye å gå på!

ØKONOMISK NEDGANGSTID OG politisk usikkerhet til tross; de fleste regner med at eksportverdien av sjømat vil fortsette i stige. For ett år siden var snittet av spådommene til vårt meningspanel at eksportverdien i 2023 ville lande på 164 milliarder kroner. To uker før året er over tilsier tallene fra Norges sjømatråd at vi havner på ca. 175 milliarder. For neste år har panelet i snitt spådd en eksportverdi på 192 milliarder. Optimismen er altså til stede. Men alle er veldig tydelige på at kronekursen blir avgjørende. Jo mer krona styrker seg i 2024 mot euro og dollar, jo vanskeligere blir det å holde eksportverdien oppe. Å spå om valutakurser er noe av det vanskeligste man kan gjøre. Men det synes å være en viss enighet om at norske kroner vil styrke seg opp mot ti prosent mot dollar det neste året, og 4-5 prosent mot euro. I så fall er vi i tvil om meningspanelet får rett. 50.000 tonn laks innebærer rett nok 4-5 milliarder kroner i økte eksportinntekter, men om krona styrker seg så mye i 2024 som ekspertene antyder, bør vi nok være godt fornøyd om vi matcher eksportverdien i 2023.

Den som lever får se.

FOR ETT ÅR SIDEN SPÅDDE VI at 2023 ville bli et meget spennende — og avgjørende — år for norsk sjømatnæring. Kvotemelding 2.0 var på gang, likeledes et nytt regelverk for oppdrett både på land og langt til havs, en ny miljøteknologiordning for fiskeoppdrett var varslet og Nøstbakken-utvalgets NOU om hele tillatelsessystemet i oppdrettsnæringen skulle også komme. For ikke å snakke om en mulig grunnrenteskatt på oppdrett.

Vi tok feil. Det eneste som kom på plass i 2023 var grunnrenteskatten, og i en vesentlig mer moderat form enn det regjeringen hadde bebudet ved inngangen til året. Vi venter fortsatt på Kvotemelding 2.0 og på det nye regelverket for oppdrett på land og langt til havs. Miljøteknologiordningen er fremdeles i det blå og Nøstbakken-utvalget kom så sent med sin NOU at intet av det som står der vil bli realisert før tidligst i løpet av 2024. Kort sagt; vi kan skrive omtrent akkurat det samme som i fjor, men skifte årstall fra 2023 til 2024. Ting tar tid. 

Og om ikke Stortinget rekker å behandle disse sakene i løpet av vårsesjonen, kan ting ta veldig lang tid. Når Stortinget samles til åpning i oktober 2024 starter nemlig valgkampen foran Stortingsvalget i 2025, og da er det plutselig helt nye spilleregler som gjelder. Da kan det bli vanskelig å bli enige om noe som helst av langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for norsk sjømatnæring.

Men nå skal vi ikke ta sorgene på forskudd. God jul og riktig godt nytt år!