Leder
Sideblikk
Sats på sjømat!
«Fattig er landet, men havet gir nok om bare dets rikdom vi fant.»
NASJONALDAGEN NÆRMER SEG. Til tross for at jeg er født i grunnslovsbygda Eidsvoll Verk, endog med en av Eidsvollsmennene, Lauritz Weidemann, som tipp, tipp, tipp, tippoldefar, og med skolebarn som vinker til de kongelige på Slottsplassen hver 17. mai, er det på Nordre Bjørnsund like nord for Molde, et fraflyttet fiskevær i Hustadvika, jeg aller helst vil være. 17. mai samles det lille øysamfunnet. Unge og gamle går i tog og minnes de som kom før, de som kommer etter og feirer vår frihet med «Ja, vi elsker», «Norge i rødt, hvitt og blått», «Mellom Bakkar og Berg» og vår egen «Sang til Bjørnsund».
«Ytterst der ute mot havet i vest med skumsprøyt om holmer og skjær
ligger et rike i godvær og blæst vårt Bjørnsund som vi har så kjær.
Folket kan trosse et storhav i kok litt hardt kan det være iblant.
Fattig er landet, men havet gir nok om bare dets rikdom vi fant.»
Sangen ble skrevet til mannskoret på Bjørnsund i fredsåret 1945. Den gang var Bjørnsund et av de fiskeværene hvor det ble landet mest fisk. Øya hadde rundt 400 fastboende og hundrevis av tilreisende fiskere hver sesong. Min farfar, grunnleggeren av dette magasinet, var 20 år gammel, hadde levd alle sine ungdomsår i okkupasjon og var fast bestemt på å overta Været, drive fiskemottaket og butikken videre. Slik gikk det ikke. Utover på 1950- og enda mer 1960-tallet flyttet stadig flere. I 1969 tok politikerne på fastlandet grep og banket gjennom en «tvungen» fraflytting. Folket og næringslivet hadde funnet andre holmer og skjær å drive fra, nærmere fastlandet og nærmere verden.
Sentraliseringen og struktureringen har siden fortsatt med uforminsket kraft. Det drives fremdeles sjømataktivitet i stort monn i Hustavika-regionen, men de er blitt færre og større og heter Mowi, Måsøval, SalMar, Lerøy, Ocean Forest, Salmon Evolution, Vikenco, O. Skarsbø, Møre Codfish, Drågen Smokehouse og Vikomar. Dette er produktive hjørnestens- og eksportbedrifter som sammen med øvrig næringsliv på Vestlandet står for 40 prosent av fastlandseksporten fra Norge. Bjørnsund ligger fortsatt ytterst der ute mot havet i vest. Med havet som matfat, tidevannet som klokke og solen som følgesvenn er det et ferieparadis for generasjoner.
Med dette perspektivet hører jeg kampropene fra nord og andre utsatte distriktssamfunn langs kysten som kjemper for at ikke også deres samfunn skal gå overende. Kanskje vil noen tusen tonn fisk her eller der gjøre en forskjell i nær fremtid. Men i et lengre perspektiv er det langt, langt sterkere krefter som vil avgjøre hvilke samfunn som har livets rett.
KANSKJE FIKK OGSÅ STORTINGSDEBATTEN 29. april om Kvotemelding 2.0 og miljøfleksordningen for havbruk litt for mye oppmerksomheten? Litt under radaren — og samme dag — overleverte nemlig Nasjonalt eksportråd, oppnevnt av regjeringen i 2022 med et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, en anbefaling til Næringsminister Cecilie Myrseth. Her står det at verdikjedene i sjømat og tilhørende leverandørbransjer skal bli Norges sjette store satsingsområde i «Hele Norge Eksporterer». Fra før er det anbefalt eksportsatsing på havvind, maritim industri, helse, vareproduksjon og design samt reiseliv. Hvorvidt vår tidligere fiskeri- og havminister vil følge anbefalingen og gi marsjordre om en eksportsatsing for hele verdikjeden for sjømat er uvisst, men alt taler for.
I år er det 30 år siden Norge undertegnet EØS-avtalen. I den anledning ble den 388-siders utredningen «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» (NOU 2024:7) overlevert Utenriksminister Barth Eide. Hovedkonklusjonen til utvalget er at EØS-samarbeidet har vært svært lønnsomt for Norge, og langt mer enn man kanskje hadde antatt. Alle piler har pekt oppover. Mulighetsrommet fremover er stort, om vi følger med. EU endrer seg raskt, samtidig som nye store bekymringer har vokst frem, særlig de siste årene. Næringspolitikk er blitt sikkerhetspolitikk og motsatt. Sikkerhet forstås ikke lenger kun som «krigsforsvar», men også som demokrati, klima, energi og mat. EU-samarbeidet har lenge handlet om å sikre velfungerende markeder. I dag handler det også om hvordan vi sammen kan håndtere nye bekymringer og risikoer. Gjennom EØS er Norge på innsiden, men også på utsiden.
Omtrent samtidig overleverte Menon Economics «Eksportmeldingen 2024». Den viser en reduksjon i eksporten av olje og gass og et historisk høyt nivå på vare- og tjenesteeksporten. Men Norge har hatt en av de dårligste utviklingene blant de land vi vanligvis sammenligner oss med, skriver de. I 2025 er sjømatnæringen eneste bransje, foruten olje og gass, med negative eksportprognoser.
«La dette være et varsko. Vi må være til stede der det skjer, vi må være offensive og kommersielle. Vi må få opp farten», manet Innovasjon Norge-direktør Håkon Haugli i «Innovasjonstalen 2024» 6. mai.
«Norge er bedre på å skape kunnskap av penger enn motsatt», sa han bekymret, og kom med fire anbefalinger til myndigheter og næringsliv om hvordan vi kan snu oss: Vi må øke hastigheten for grønn omstilling, få et tettere samarbeid med Europa om digitalisering og kunstig intelligens, få flere veivisere (døråpnere) i viktige eksportmarkeder og få på plass et norsk akseleratorprogram for gründere om vi skal lykkes med skalering.
La det også gjelde for verdikjedene i sjømat og tilknyttede leverandør-bransjer.