De store blir større og sterkere

I 40 ÅR HAR VI LAGET oversikter over Norges 100 største sjømatbedrifter rangert etter omsetning. I mange år — i alle fall de 20 første, var hele redaksjonen i sving for å hente inn tall. Brev, faks og telefon måtte til for å få oversikt og innsikt i over 200 norske sjømatbedrifter. Vi jobbet i flere måneder. I dag er det mye lettere. For det første er regnskapene til alle norske aksjeselskaper offentlige. For det andre foregår kommunikasjonen med e-post og telefon. Det som tidligere tok måneder, tar i dag noen uker. Vel og merke så lenge regnskapene blir levert. For første gang opplever vi at en rekke av de «på toppen» ikke har kunnet levere regnskapstall for 2023 grunnet usikkerhet knyttet til grunnrenteskatten på havbruk. De vet ikke hvordan de skal beregne skatten eller venter på godkjennelse på konsernregnskapet fra Brønnøysund. Vi er således fortsatt prisgitt at selskapene — les ledelsen —  er villige til å rapportere tallene til oss. 

For ti år siden omsatte nr. 100 på listen for 170 millioner kroner. I fjor for over 400 millioner, om vi også regner med de som ikke har kunnet gå ut med sine tall. I 2013 var gjennomsnittet for de 100 største i overkant av 1 milliard kroner. I 2023 hadde Norges 100 største sjømatbedrifter over 3,2 milliarder i gjennomsnitt. Mer enn en tredobling på 10 år!

Dette skyldes ikke minst at de store blir større — i fjor var det over 50 milliardkonsern i norsk sjømatnæring, men også at det er kommet til en rekke nye aktører som tjener gode penger, særlig på laks. Star Seafood AS og Sjømatkompaniet AS er to gode eksempler. Førstnevnte ble etablert i 2018 og passerte milliarden i 2021. I fjor var omsetningen nesten 2,3 milliarder. Sjømatkompaniet ble etablert i 2014, passerte 540 millioner i omsetning i 2022 og 716 millioner i fjor. De er begge kåret til Gaselle-bedrifter i 2023, og regnes følgelig som noen av Norges mest fremgangsrike selskaper.

Av de 100 på toppen finner vi lakseprodusenter, rene salgs- og eksportbedrifter, fiskeindustribedrifter innen både hvitfisk og pelagisk og et knippe fiskebåtrederier. De eies i all hovedsak av norske eiere. Med unntak av to er samtlige daglige ledere nordmenn. Fortsatt er det mannetungt på toppen. For ti år siden ble 95 av de 100 største sjømatselskapene ledet av menn. I dag gjelder det 90 av dem. Mens snittalderen for mennene er 55 år, er den 48 år for kvinnene. Spennet i alder er stort. Den eldste topplederen er 81 år, den yngste 29. Gjennomsnittsalderen er 54 år. Bare to er født på 1940-tallet, bare fem er under 35 år. 

HVOR GÅR SÅ VEIEN VIDERE?

I disse dager møtes næringen på Arendalsuka, Husøydagan og Nor-Fishing. Spørsmålene som stilles og hvem som deltar i panelene gir oss en pekepinn om hva som opptar sjømatnæringen, og følgelig også de største sjømatkonsernene. Omdømme, skatt og norsk eierskap er tema som går igjen. Det gjør også klima, utslippskutt, fiskevelferd og ressurssituasjonen i havet og ikke minst bearbeidingen av fisk i Norge. Vi venter i spenning på den nye dyrevelferdsmeldingen og den nye havbruksmeldingen, lurer på om torskekvotene skal ytterligere ned etter 2025, om den pelagiske ressursforvaltningen fortsatt er «på kanten» og om nye næringer er i utvikling, f.eks. lukket og landbasert matfiskoppdrett, torskeoppdrett og høsting av tang og tare. Digitalisering og bruk av KI står helt sentralt. Samtidig vil utslippskutt, økte skatter, fortsatt sentralisering og en eldre befolkning tvinge frem en god del endringer. 

Med dette som bakteppe – Hvordan vil listen over «Norges 100 største sjømatbedrifter» se ut om ti år? De som alt er store vil bare blir større og sterkere — og det vil skje fort. Vi vil få en omfattende strukturering av landindustrien og stadig flere aktører vil utvide sine virksomhetsområder og ta i bruk nye produksjonsformer — både i Norge og utlandet. Internasjonaliseringen vil bli sterkere.