Kråkeboller/sjøpiggsvin — Echinoidea

Vond å tråkke på, har gourmetgonader og er ødeleggende for nordlige tareskoger. Dette er tre av de mer kjente egenskapene til den bolleformede dyregruppen med pigger tett i tett, kalt kråkeboller eller sjøpiggsvin. Ifølge artsdatabanken er 17 kråkebollearter kjent i norske farvann. På verdensbasis finnes rundt tusen arter. De vanligste artene her til lands er rød og grønn kråkebolle, også kalt svabergsjøpiggsvin og drøbakkråkebolle. Den røde er rundere og større enn drøbakkråkebollen som er mer flattrykt. 

I stedet for å ha øyne som de fleste andre dyr, har kråkebollene lyssensitive celler på sine tentakellignende tubeføtter. Til sammen kan man si at disse fungerer som ett sammensatt øye. Dette brukes ofte til å oppsøke mørke eller skyggefulle områder som ly mot predatorer. I tillegg til å mangle øyne mangler kråkeboller også både hjerte og hjerne. 

Kråkebollene lever av tare, ålegras, mikroalger og virvelløse dyr. De spiser også hverandre. For ca. 50 år siden beitet kråkeboller ned tareskoger, hvilket medførte marine ørkener. Tareskoger er som kjent svært viktige naturtyper for marint naturmangfold, da de fungerer som oppvekst-, leve- og gjemmested for svært mange dyrearter. Man har funnet over 100.000 smådyr på bare én kvadratmeter tareskog. Nedbeitingen av tareskog i nordlige områder langs norskekysten på 1970-tallet skyldtes overfiske på arter som furasjerer på kråkeboller, som steinbit, torsk og hyse. Både nordlig sukkertareskog og nordlig stortareskog er i dag listet som sterkt truede naturtyper grunnet kråkebollebeiting. Likevel er det de siste tiårene observert noe bedring i sørlige områder, grunnet klimaendringene. Varmere vann medfører et høyere predasjonstrykk på kråkeboller fordi krabbebestander trekker lenger nord. Samtidig rekrutterer kråkebollene dårligere i varmere vann. 

Utbredelse 
De to vanligste artene i Norge finnes fra svenskegrensen i sør til Grense Jakobselv og Svalbard i nord. Kråkebollene lever der de finner mat, hvilket typisk er i grunne områder ned til 40 meters dyp. Drøbakkråkebolle er dog funnet ned til ca. 1200 meter.

Menneskemat? 
Ja! Gonadene er en delikatesse og skal smake søtlig med hint av sjø. Disse er populære i Japan og Frankrike, og blir ellers servert på gourmetrestauranter. Det drives både oppdrett på og dykking etter kråkeboller. I Norge har Urchinomics på Finnøy utmerket seg med kråkebolleoppdrett.

Navneopprinnelse
Piggene til denne dyregruppen gjør seg gjeldende i det latinske navnet, samt det ene av de to norske: sjøpiggsvin. Det greske ordet Echinoidea betyr «som et piggsvin». Kråkebolle har navn etter redet kråken bygger, da disse er formet som en ball med kvister som stikker ut i alle kanter.