Meningspanelet nr. 6/7 – 2024

Spørsmål 1:
Alle ønsker mer bearbeiding av fisken i Norge. Vil vi bearbeide mer fisk her hjemme om man reduserer eller fjerner momsen på fisk og sjømat?

Spørsmål 2:
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil utvikle trafikklysmodellen med flere miljøindikatorer, ikke bare for lus. Bør det etableres en øvre grense for hva man skal akseptere av dødelighet i merdene for å kunne beholde den produksjonskapasiteten man har?

Spørsmål 3:
Vi stuper snart inn i et valgår. Hvilke fiskeripolitiske saker tror du vil stå øverst på agendaen i valgkampen?

Spørsmål 1: Alle ønsker mer bearbeiding av fisken i Norge. Vil vi bearbeide mer fisk her hjemme om man reduserer eller fjerner momsen på fisk og sjømat?

Carl Aamodt: Jeg er positiv til å fjerne momsen på sjømat for å legge til rette for økt konsum innenlands. Vi har de siste årene sett en rekke tegn på at konsumet faller, spesielt blant unge. Men jeg tror ikke det er noen automatikk i at økt nasjonalt sjømatkonsum nødvendigvis vil øke bearbeidingen i Norge. Utfordringene knyttet til norsk bearbeiding er sammensatte, vidtrekkende og som vi dessverre må anerkjenne, store. Det finnes ingen «quick fix».

Einar Helge Meløysund: Ja, det tror jeg. Det koster dyrt å bearbeide sjømaten i Norge, så det vil hjelpe. Men jeg er enig med Carl; økt bearbeiding her hjemme er ingen enkel sak å få til. 

Ingvild Dahlen: Nei, jeg tror ikke vi vil få noe vesentlig mer bearbeiding av fisk i Norge ved å redusere eller fjerne momsen på sjømat. Bildet er nok mer sammensatt, og vil også avhenge av arbeidslivspolitikken, forvaltningen av næringen og ressursene, tilgangen på råstoff, skatter og avgifter, samferdsel- og internasjonal handelspolitikk osv. Vi spiser for lite sjømat i Norge, og en økning i hjemmemarkedet ville vært positivt. Men det er de internasjonale markedene som er volumdrivere for norske sjømatprodusenter. Nedgangen i inntaket av frukt og grønt forklares med økning i priser, og ofte hører man at også sjømaten er for dyr. Slik sett kunne man forestilt seg en økning i konsumet ved et momsfritak. Men jeg tror også det dreier seg om tilgjengelighet for forbrukerne, både i butikk og i et rett «format» tilpasset dagens husholdninger.

Fredrik Greger: Å redusere eller fjerne momsen på sjømat vil ikke alene føre til økt bearbeiding i Norge. En slik endring må i så fall være en del av en bredere strategi som også tar hensyn til høye arbeidskostnader, infrastruktur og hard konkurranse med andre land og arter. Det må legges mer til rette og samtidig gjøres mer attraktivt for næringen å bearbeide mer her hjemme.

Aino Olaisen: Jeg antar at det du spør om er knyttet til konsumet i Norge, og ikke eksporten. I så fall tror jeg at tiltak som reduserer utsalgsprisene til sluttbruker vil være med på å øke etterspørselen, og også bearbeidingen. Mitt svar er altså ja. Forutsigbare rammevilkår vil også bidra til økt bearbeiding.

Sondre Eide: Rammevilkår og kostnadar kan ha mykje å seie for kor ein bearbeidar fisk og sjømat. Redusering eller fjerning av momsen på fisk og sjømat kan føre til meir bearbeiding her heime. Når sjømat får ein lågare pris ut til konsumentar i Noreg, aukar etterspørselen, noko som igjen aukar sjansen for å satse på Noreg framfor å sende sjømaten ut av landet for bearbeiding. Dette kan skape arbeidsplassar og gje oss meir verdi ut av ressursane våre.

Spørsmål 2: I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil utvikle trafikklysmodellen med flere miljøindikatorer, ikke bare for lus. Bør det etableres en øvre grense for hva man skal akseptere av dødelighet i merdene for å kunne beholde den produksjonskapasiteten man har?

Carl Aamodt: En øvre grense for akseptabel dødelig er kanskje en god ide? Jeg er usikker. Det jeg imidlertid er sikker på, er at havbruksnæringen må bruke betydelig med krefter og ressurser på å rydde opp i det bildet som er skapt av velferdsutfordringer, uavhengig av om det gir et sannferdig inntrykk eller ikke.

Einar Helge Meløysund: Jeg har ikke så mye kunnskaper om dette, men forslaget høres fornuftig ut. Dog tror jeg ikke det løser problemet alene.

Ingvild Dahlen: Jeg har ikke inngående kjennskap til trafikklysmodellen. Med det som utgangspunkt og på et generelt plan kan det virke fornuftig at husdyr- og matvareprodusenter må forholde seg til en maksimalgrense for svinn i produksjonen. Sett bort i fra sykdomstilfeller, alger og andre spesielle situasjoner, vil jeg anta at dødeligheten i et husdyrhold er en god indikator for å måle velferden.

Fredrik Greger: Lav dødelighet er noe alle i oppdrettsnæringen har stort fokus på allerede. Det er svært kostbart at fisk dør. Men å sette en øvre grense for dødelighet vil kun føre til enda høyere kostnader for næringen, og da spesielt for de minste aktørene. Så mitt svar er nei; det bør ikke settes en slik grense.

Aino Olaisen: Det er vanskelig å se for seg hva man bør velge av nye miljøindikatorer. Skal eksempelvis et helt produksjonsområde få nedtrekk dersom én aktør i området har mer enn f.eks. 12 prosent dødelighet? Og hva skyldes dødeligheten? Er det sykdom og «stamping out», alger eller hendelser knyttet til teknologi? Skal et helt område rammes dersom en eller flere aktører velger å ikke vaksinere fisken mens andre gjør det, og det blir økt dødelighet hos den uvaksinerte fisken? Jeg mener at fiskevelferd er alfa og omega for troverdigheten til oppdrettsnæringen, men er svært usikker på om trafikklysmodellen er den riktige måten å stille krav på for å oppnå det man ønsker.

Sondre Eide: Dei må legge til rette for innovasjon gjennom miljøfleksibilitet der ein kan veksle ein open matfiskkonsesjon til tre lukka, og stille krav til forbetring av overlevinga. Ei dødelegheitsgrense saman med positive incentiv for miljøfleksibilitet vil pushe fram betre rutinar og teknologiar for å sikra fisken si velferd.

Spørsmål 3: Vi stuper snart inn i et valgår. Hvilke fiskeripolitiske saker tror du vil stå øverst på agendaen i valgkampen?

Carl Aamodt: Nå har vi intensivt diskutert grunnleggende fiskeripolitikk så lenge jeg kan huske. Temaene som kvotemeldingen berørte, f.eks. hjemfall av strukturkvoter og fremtidig ressursfordeling vil nok ingen vettuge politikere bringe til torgs på lang, lang tid. Kanskje får vi noen politiske utspill knyttet til trålernes pliktsystem eller om fiskevelferd knyttet til fiskeoppdrett i sjø? Når det er sagt, tror jeg egentlig ikke at sjømat blir den helt store valgsaken foran stortingsvalget neste høst. Jeg tror heller ikke sjømatpolitikk vil være en klok sak å satse for tungt på. Derimot er jeg ganske sikkert på at valutakurser, rentenivå, skatteflukt og fremtidige statsfinanser vrs. det grønne skiftet, vil prege valgkampen. Og selvfølgelig subsidiesluket havvind. Det et jo den som skal redde det hele.

Einar Helge Meløysund: Fordeling av ressursene, strukturering, forholdet mellom inntjening i fiske og inntjeningen i fiskeindustrien.

Ingvild Dahlen: Stabile rammevilkår og internasjonal handelspolitikk bør står høyt oppe på agendaen. Dette er jo forutsetningene for vekst i næringen og økt bearbeiding i Norge. Det kan ikke være slik at jordbruket skal trumfe alle tiltak som er knyttet til internasjonal handel. Jeg antar at økt bearbeiding og ulike tiltak knyttet til dette vil stå høyt på agendaen under valgkampen. Tiltak som på kort sikt øker statens inntekter, men reduserer næringens ressurser og insentiver til vekst og utvikling, er feil vei å gå. Når det gjelder samferdsel bør man løfte blikket. Selv om 51 prosent av befolkningen bor på Østlandet, bør ikke alle samferdselsmidlene gå til 29 prosent av landes areal. Elektrifisering av Melkøya er en katastrofe og den mest alvorlige form for grønnvasking jeg har fått med meg. Om noen skulle ha mot til det, bør dette vedtaket reverseres.

Fredrik Greger: Kvotemeldingen står nok fortsatt øverst. Ressursfordelingen vil alltid være et hett tema. Distrikts- og kystpolitikk vil også være sentrale saker under valgkampen, samt bærekraft. Det opptar jo alle. Andre viktige tema vil være Brexit og internasjonale avtaler, økt bearbeiding av fisk i Norge, klima og miljø samt gode tiltak for teknologi og innovasjon.

Aino Olaisen: Fiskevelferd og skatt vil ganske sikker bli et debattema. Jeg håper at det på nytt vil bli diskutert innføring av grunnrente på havbruk til havs, samt fiskeri- og havbruksnæringens viktige rolle for matberedskapen i Norge.

Sondre Eide: Eg trur det aller viktigaste er å legge til rette for utvikling av ny teknologi for å kunne auke produksjonen berekraftig. Her vil miljøfleksibilitet med konvertering 1 til 3 for lusefri teknologi vere ein god start. I valkampen vil nok tema som berekraft i havbruket, nye fôringrediensar, berekraftige fiskebestandar og korleis me kan finna den rette balansen mellom vekst og miljøvern stå sentralt. Trafikklysmodellen, krav til oppdrettsløyve og tiltak mot lakselus og rømming vil truleg skapa sterke meiningar og debattar.

Dette er meningspanelet:

 

 

 

 

 

Vis mer