Skrevet av:
Svein Ove HAUGLAND
Av: Svein Ove Haugland, leder i Norges Råfisklag
Torskenæringen er på full fart inn i en mer krevende periode enn vi har vært vant til de siste årene. I ti år har verdiene økt jevnt og trutt, blant annet som følge av høye kvoter og en stadig svekket norsk valuta. Det retningsskiftet vi nå opplever er drevet frem av et betydelig fall i kvotene på torsk og hyse.
Hva kan så fiskerinæringen gjøre når det blir stadig færre kilo å fordele de faste kostnadene på? Ett alternativ er selvsagt å øke aktiviteten i andre fiskerier som f.eks. rekefisket i Barentshavet eller kveite- og breiflabbfisket langs kysten. En sterk seibestand representerer også en mulighet i årene som kommer. Her vil nok fiskerne være fleksible og lete etter gode alternativer så langt fiskerireguleringene tillater.
Et annet mulig spor er å skape mest mulig verdi ut av hvert kilo fisk som landes. Da er kvaliteten på fiskeråstoffet et viktig fokusområde. Ønsket må være at mest mulig råstoff har en slik kvalitet at fiskeindustrien kan produsere produkter som gir høyest mulig pris og skape mest mulig verdi.
Ideelt sett burde det være slik at alt råstoff hadde topp kvalitet, men vi vet at det er mange forhold som gjør at dette ikke er tilfelle. Vær, vind, driftsforhold, fiskernes håndtering, redskapsvalg og båtenes tekniske forutsetninger er med på å påvirke kvaliteten på fisken. Store hal og store fangster gjør det mer krevende å bløgge ned fangsten raskt og unngå skader.
Det burde også være slik at råstoff av god kvalitet systematisk ble bedre betalt enn råstoff av dårligere kvalitet. Dessverre er det ikke slik, og det indikerer at kvaliteten på fisken ikke er den eneste parameteren som bestemmer prisen.
Heller én stor enn mange små!
Sist vinter var det et helt tydelig skille mellom prisen på stor torsk og prisen må mindre torsk. Prisforskjellen var helt oppe i syv kroner per kilo for fisk over og under fire kilo. Fiskerne fikk med andre ord en sterk motivasjon for å fange stor torsk, noe som blant annet førte til at mange la om fra å fiske med line til å fiske med garn som bedre selekterer stor fisk. I et kvalitetsperspektiv er dette imidlertid ikke en ønsket utvikling, da garnfisk tenderer til å ha dårligere kvalitet enn linefisk.
Råfisklagets tall viser at det betales bedre for torsken i store fangster enn det betales for torsken i mindre fangster. Dette indikerer at fangststørrelsen har betydning når prisene bestemmes på kaikanten. Årsaken til dette er sannsynligvis den tøffe konkurransen om råstoffet og at store leveranser gir sterkere forhandlingsmakt.
Størrelsen på fangstene påvirker også effektiviteten i produksjonen. Som en kjøper sa det: «Kan jeg velge, vil jeg heller ha en stor fangst enn mange små, av hensyn til effektiviteten i mottak, sløying og produksjon». Heldigvis er bildet noe annerledes for landinger av hyse. Små fangster av god kvalitet betales i større grad bedre enn store hysefangster.
Med en kraftig nedgang i torskekvoten neste år, må vi forvente en enda tøffere kamp om råstoffet. Dette kan medføre at det blir vanskeligere å stille tydelige krav til kvaliteten når fisken landes. Dette er ikke en ønsket utvikling når vi ønsker bedre kvalitet for å øke verdi per kilo fisk.
Likeledes er det god grunn til å anta at fiskerne fortsatt blir stimulert til å fange stor torsk. Dette på grunn av at konvensjonell sektor med salt- og klippfiskaktørene i front, ofte er mest konkurransedyktig når kvotene er lave. Disse aktørene ønsker stor fisk. Det er derfor stor sannsynlighet for at fiskerne fortsatt stimuleres til å legge om til garndrift.
Dialogbasert tilsyn
Hva kan gjøres? Er det mulig å stimulere til kvalitetstenking selv om tunge, økonomiske insentiver trekker i en annen retning?
Norges Råfisklag har siden januar 2015 og gjennom forskrift, vært pålagt å drive kvalitetstilsyn i Nordland, Troms og Finnmark. Denne ordningen feirer dermed snart 10-års jubileum.
Vi praktiserer et dialogbasert tilsyn. Råfisklagets kontrollører gir råd og veiledning til fiskerne og fiskekjøperne om hvordan de skal gå frem for å styrke kvaliteten på råstoffet. Dette kan både dreie seg om rigging og rutiner om bord i båtene, og om hvordan fisken håndteres når den er landet. Råfisklagets kontrollører har sågar blitt invitert inn for å gi råd om forbedringer i kvalitetshåndteringen på produksjonslinjene til fiskekjøperne. Dette er et godt eksempel på konstruktivt samarbeid mellom sjø og land.
Det er særlig tre tema som har vært vektlagt i Råfisklagets tilsyn de siste 10-årene: Utblødning, ytre skader på fisken og kjøling. Rapportene viser at det har blitt bedring, men det er fortsatt en vei å gå på flere områder. Dette kan f.eks. dreie seg om bløggeteknikk og tid til bløgging. Mange kjøpere har blitt flinkere til å sette frem is og kreve bedre kjøling på fisken, men ennå kan mye forbedres.
Kvalitetshevende arbeid dreier seg i stor grad om bevisstgjøring, holdninger og yrkesstolthet. På mange måter kan tilsynet sammenlignes med misjonering, hvor man må ha tro på at informasjon nytter og at det har langvarig effekt. Våre kontrollører rapporterer da også at fiskekvaliteten har utviklet seg positivt over tid, selv om det kan komme enkelte tilbakeslag.
Ut over det rene tilsynsarbeidet, bidrar vårt kvalitetspersonell med kurs og opplæring av mannskaper på fiskebåtene. De kjører også kvalitetskurs på nesten alle videregående skoler i Råfisklagets distrikter, noe som bidrar til at nyutdannede næringsaktører kommer ut med bedre innsikt i kvalitetshåndtering av fisken.
I tillegg til det kvalitetstilsynet som er pålagt av myndighetene, er Råfisklagets kontrollører sentrale i oppfølgingen av kvaliteten knyttet til SKREI-merkeordningen. Denne ordningen er et meget vellykket kvalitetstiltak, drevet fram av norsk fiskerinæring i fellesskap.
Nasjonal tilsynsordning?
Av salgslagene er det kun Råfisklaget som er pålagt å drive med kvalitetstilsyn, og da bare i de tre nordligste fylkene. Dette startet som en prøveordning, men har nå blitt av mer varig karakter. Tiden må være moden for at ordningen gjøres til en nasjonal tilsynsordning, med en tydelig veiledningsprofil. De øvrige salgslagene har gjennom Norsk Villfisk, signalisert til myndighetene at de er klare for å ta denne oppgaven.
Råfisklagets erfaring er at det er krevende å bygge systemer som tydelig stimulerer til å levere best mulig kvalitet. Andre faktorer, som f.eks. fiskestørrelsen og konkurransesituasjonen, kan trekke i en annen retning enn kvalitet. Da må man satse på at kunnskap, kultur og yrkesstolthet kan bidra til at fiskekvalitet tar steg i riktig retning. Slik kan vi få igjen større verdier av knappe ressurser. Opplæring, tilsyn og veiledning bidrar til dette.
