AUDUN SIVERTSEN FJELDVÆR

— JEG MENER DET ER 43! 

Og dermed var tonen satt. Månedens intervjuobjekt har godt humør, er en usedvanlig trivelig kar å prate med og tar seg ikke selv så høytidelig. Regneferdighetene er det heller ikke noe i veien med. Når man er født 21. april 1982 er man i dag ganske riktig 43 år. At han ble forløst på Orkdal sykehus betyr ikke nødvendigvis at han kommer fra Hitra, men det gjør han altså. Senere kom to søsken, broren Trond og søsteren Maria.

Audun Sivertsen Fjeldvær vokste opp på Ansnes i Hitra kommune, midt i det vi kan kalle oppdrettsland. Nærmeste naboer var Sivert og Ove Grøntvedt. Faren og onkelen startet eget oppdrettsselskap sent på 1980-tallet — Fjeldvær Fiskeoppdrett AS, og vårt intervjuobjekt vokste bokstavelig talt opp på en merdkant. Hitra-syken og svak økonomi gjorde at familieanlegget måtte selges etter noen få år.

21. april 1982 var ingen spesiell dag i verdenshistorien. Norsk Transportarbeiderforbunds 14.000 medlemmer gikk ut i streik denne onsdagen, noe man sikkert merket godt på Hitra. Dagen før brant den historiske Finnegården i Bergen ned til grunne, hvilket neppe ødela gleden ved familien Fjeldværs førstefødte. 1982 husker vi kanskje best som året da kabelfjernsynet kom til Norge, Oddvar Brå brakk staven og Falklandskrigen raste mellom Argentina og England. Den varte bare noen uker og var på sitt mest intense da vårt intervjuobjekt trakk sine først åndedrag.

Olsenbandens aller siste kupp, som slett ikke ble det siste, trakk fulle kinosaler og svenske Attacks «Oaa hele natten» toppet hitlistene. Og så var selvfølgelig 1982 året med polstreik. Samtlige polutsalg hadde stengt fra 20. november til 8. desember. Mange trakk nok et lettelsens sukk da den streiken var over. 

Etter ungdomskolen og videregående på Hitra flyttet Audun til Trondheim, hvor han studerte markedsøkonomi ved BI. Der var han ferdig i 2003.

— Det var en utdannelse som kunne brukes til det meste, og allerede den gangen lå det en liten selger i meg, forteller han. — Under studietiden og i den første perioden etter jobbet jeg for klesbutikken Brando, som blant annet solgte klær fra «Jack & Jones». Jeg liker å snakke med folk. I 2006 flyttet jeg hjem til Hitra med samboer Grethe der jeg ble ansatt som driftstekniker hos SalMar — først på et sjøanlegg ved Hitra, deretter på Smøla og i Åfjord. Vi kjøpte huset etter bestemor på Ansnes, og har etter hvert fått to barn — Jonas på 18 og Stina på 16.

— Etter syv år i SalMar fikk jeg tilbud om jobb i Aqualine AS, det som senere ble ScaleAQ, fortsetter han.

— Jeg trivdes godt i SalMar, men da muligheten dukket opp for å bli salgsansvarlig i Midt-Norge for Aqualine, var jeg ikke i tvil. På den måten fikk jeg også bedre bruk for salgs- og markedsføringskunnskapene fra BI. Ønsket om personlig utvikling og nye utfordringer gjorde valget enkelt. Aqualine hadde hovedkontor i Trondheim og monterings- og produksjonsbase på Frøya. De neste årene jobbet jeg med salg av flytekrager, nøter og fortøyninger til oppdrettere i Midt-Norge. I 2015 rykket jeg opp som salgssjef for Norge i Aqualine. Det var for de samme produktene som før, men nå med kunder langs hele kysten. På det tidspunktet omsatte Aqualine for rundt 400 millioner kroner på årsbasis, erindrer Fjeldvær. 

I 2019 BLE DET BESLUTTET Å fusjonere Aqualine AS, Steinsvik AS og Aqua Optima AS til ScaleAQ AS. Fusjonen ble lansert under Aqua-Nor samme høst, og vårt intervjuobjekt fikk stillingen som salgsdirektør for Norden. 

— Kort etter etableringen av ScaleAQ kjøpte vi først opp Moen Marin AS, der jeg en periode var salgsleder, og deretter Maskon AS i Stjørdal som primært produserer vaksinasjonsutstyr for fisk. I 2021 ble jeg direktør for produktstrategi i ScaleAQ, før jeg i 2023 ble CTO i selskapet, altså teknologidirektør på godt norsk. Tidlig på nyåret i 2023 la vi over til en konsernmodell gjennom ScaleAQ Group. Da fikk jeg ansvaret for den divisjonen som heter ScaleAQ Seabased. Den jobben hadde jeg frem til i fjor, da jeg fikk tilbud om å overta som konsernsjef etter Svein Arild Vestermo og før han Geir Myklebust. Det skjedde i august 2024, og den stillingen har jeg fremdeles.

— Da du begynte i Aqualine for 12 år siden var omsetningen som nevnt rundt 400 millioner kroner. Nå nærmer den seg 4 milliarder.

— Ja, det har vært en flott, spennende og artig reise. Det å få jobbe sammen med dyktige kolleger og bidra til produksjon, teknologiutvikling og leveranser av infrastruktur til fiskeoppdrett har vært kjempeartig siden dag en. I 2013 hadde vi rundt 80 ansatte i Aqualine. I dag er vi snart tusen i ScaleAQ Group. Jeg tenker dette er en flott bekreftelse på at våre kunder oppfatter våre produkter og tjenester som relevante og konkurransedyktige.

— Hva talte for og hva talte eventuelt imot da du takket ja til å bli konsernsjef?

— Jeg kommer ikke på noe som talte imot og trengte ikke lang betenkningstid. Det er selvfølgelig et stort ansvar å lede en slik bedrift, men jeg visste at jeg hadde mange dyktige folk med på laget som kunne kompensere mine svake sider. Ingen er jo best på alt.

— Hva er dine sterkeste sider i jobben?

— Jeg liker å tro at jeg er god til å se og forstå folk, og at det er en rasjonell grunn til å vi mennesker et utrustet med to ører og en munn. Jeg er flink til å få folk til å samhandle, både internt i selskapet og ut mot kunder. Dertil har jeg jobbet mange år i bransjen, også som oppdretter. Jeg forstår hvor skoene kan trykke. Det er viktig når man skal lede kanskje vedens største leverandørbedrift til oppdrett. Bransjeerfaringene kommer veldig godt med både når vi skal ta daglige og mer langsiktige og strategiske beslutninger.

— Hva er ikke like artig?

— Det har jeg tenkt litt over, og kan ikke komme på noe spesielt. Utfordringer er jo til for å løses, og jeg liker å lykkes. Noen vil kanskje si at det ikke er artig å jobbe med problemer man ikke behersker like godt. Jeg tenker heller motsatt, at det er artig å utfordre seg selv.

— Er selgeren i deg større enn ingeniøren?

— Ja, det kan du nok skrive. Jeg liker å tro at jeg har god teknisk forståelse og erfaring, men det er selgeren som tar mest plass. En viktig side ved salg er å forstå hva som er kundens egentlige behov og kunnskap nok til å forstå hvordan man kan bidra nok til å oppfylle dette.

— Har du en lederfilosofi?

— Ja! Min oppgave er å sørge for at alle medarbeidere i ScaleAQ alltid har det de trenger for å utføre jobben og at vi utfører jobben på en sikker og god måte både på land og til havs. Samtidig gjelder det å skape en forståelse og glede av at vi løser utfordringer og lever godt gjennom godt lagarbeid. Jeg forsøker å være mest mulig tilgjengelig. Vi har en flat struktur og konsernsjefen har alltid fem minutter om noen lurer på noe. Hovedkontoret ligger i Trondheim der jeg for tiden deler hybel med min sønn Jonas. Han har flyttet til byen for å studere. Det siste halve året har jeg vært mer i Trondheim enn på Hitra. Der deler jeg tiden mellom kontoret på Frøya og hjemmekontoret på Ansnes.

— Hvor mange reisedøgn har du?

— Vet ikke. Det blir selvfølgelig mye reising mellom Hitra og Trondheim, men vi har også lokasjoner en rekke andre steder langs kysten. På toppen kommer en del turer utenlands, så det blir noen døgn på farten. Men vi har selgere og teknikere som reiser mye mer enn meg.

SCALEAQ KAN SKRIVE SIN HISTORIE tilbake til tidlig 1980-tallet, da Frøyaringen kom med sine første flytekrager. Senere kjøpte Frøyaringen opp selskapet Aqualine og skiftet til samme navn. Frøyaringen, som senere ble Aqualine, ble etablert av Geir Furberg og Trond Lysklætt med flere. Frøyaringen kom som et resultat av at Furberg og hans far, som da var oppdrettere, ikke var fornøyde med datidens merdløsninger, og utviklet sine egne.

— På 1980-tallet kom også det som senere ble Steinsvik, etablert i 2002 av Bjørn Apeland, med sine første fôringssystemer og på 1990-tallet leverte de sine første fôrflåter. Aqualine og Steinsvik hadde ikke-overlappende produktporteføljer og følgelig stor nytte av å jobbe sammen inn mot kunder for å dekke totaliteten. Det ene selskapet leverte primært merder, nøter og fortøyninger, det andre flåter, fôringsanlegg, kamera og sensorikk. I 2017 ble Aqualine kjøpt opp av Kverva, som fra før eide Steinsvik Group. Året etter ble samarbeidet mer formalisert og i 2019 besluttet vi som nevnt å fusjonere. Med på laget fra start kom AquaOptima AS, og deretter Moen Marin AS og Maskon AS. AquaOptima i Trondheim utviklet og solgte teknologi for resirkuleringsanlegg for landbasert oppdrett (RAS). Moen Marin, som leverer lokalitets- og servicebåter, ble etablert i 2008 av Terje Andreassen, og ble da en del av Moen-Gruppen. Maskon AS så dagens lys i 1991 og ble etter hvert en global markedsleder innen produksjon og salg av helautomatiske vaksinemaskiner. Senere har man også utviklet rognsorteringsmaskiner og fiskepumper, forteller Fjeldvær og fortsetter:

— I dag består ScaleAQ Group av fem divisjoner — alt nevnte Scale Seabased som på mange måter viderefører virksomhetene i Aqualine og Steinsvik, ScaleAQ Software, Moen Marin, Maskon og ScaleAQ Chile, som tar hånd om virksomhetene i dette markedet.

— Hvorfor navnet Scale?

— Et godt spørsmål. Vi trengte et navn som kunne erstatte to sterke merkevarer i markedet og samtidig fortelle kundene at vi ønsker å være med hele veien og på en bærekraftig og fremtidsrettet oppskalering av næringen. Scale kan også gi en assosiasjon til fiskeskjell og dermed nærhet til laksen.

— Er dere verdens største leverandør av utstyr og tjenester til fiskeoppdrett?

— Jeg skal vokte meg vel for å være bastant, men i 2024 omsatte vi i alle fall for noe mer enn AKVAgroup. Holder vi oss kun til laks er jeg ganske sikker på at vi er størst. I dag har vi 975 ansatte, hvorav 520 i Norge. 450 jobber i utlandet, av disse rundt 200 i Chile. Den desidert største divisjonen er Scale Seabased med ca. 600 ansatte. I Moen Marin har vi 55 og i Maskon ca. 45. Omsetningen i 2024 bikket 3,7 milliarder kroner, hvorav 80 prosent salg i Norge. Fra 2020 til 2024 økte vi salget med over 1,2 milliarder kroner. I et normalår er ca. 85 prosent av omsetningen utstyr, 15 prosent service og vedlikehold. Båtene er gjerne bygget ved utenlandske verft og ferdigstilt i Norge og plastrørene til merder kommer fra Hallingplast i Ål. Stålprodukter, fortøyningskomponenter og kjetting produseres både i Norge og utlandet. Det meste av vår jobb er å designe samt montere alt dette sammen.

— Hvem eier ScaleAQ?

— Kverva med 90 prosent, Frøyaringen med ti. De største kundene er ikke uventet MOWI, Lerøy Seafood Group og SalMar.

— Hva er de viktigste produktene til ScaleAQ?

— Merder, flåter, fartøyer opp til 26-27 meter, vaksinasjonsutstyr, forankringsløsninger og servicetjenester. Det aller meste av det vi selger går til selskaper som driver oppdrett av laks, ørret og torsk. Disse bruker jo stort sett samme utstyr.

— Hva er de største eksportmarkedene?

— Chile er størst. Men vi selger også mye til UK og Island. 

HØSTEN 2022 VAR DET DE SOM MENTE at alt i norsk fiskeoppdrett ville stoppe opp som følge av grunnrenteskatten. Ikke minst ble leverandørindustrien spådd en veldig vanskelig fremtid. Siden har ScaleAQ økt sin årsomsetning med over 1 milliard kroner (+37%) og resultatgraden har økt fra 3,1 prosent i 2022 til 6,8 prosent i 2024. Også AKVAgroup har økt sin omsetning og resultatgrad. Hva i alle dager har skjedd?

— Det må du gjerne spørre om. Da grunnrenteskatten ble lansert i slutten av september 2022 ble en rekke store investeringer avlyst eller utsatt. Økt beskatning er naturlig nok en utfordring for næringen,  men myndighetene ga i tillegg en særdeles mangelfull beskrivelse av innretningen på grunnrenteskatten, altså hvor mye, hvordan og når, til at usikkerheten økte ytterligere. Denne usikkerheten skapte et vakuum og rammet leverandørindustrien hardt. Etter hvert fikk vi bedre kart over terrenget og investeringsaktivitetene tok seg opp igjen. Det oppsto også en del fiskehelseutfordringer som ga økt aktivitet for mange leverandørbedrifter. Alt i alt er det ingen tvil om at grunnrenteskatten bidro til å redusere salget og at vi hadde økt omsetningen enda mer uten. Men det gikk ikke så ille som mange fryktet — heldigvis.

— Om jeg hadde fortalt deg i oktober 2022 at ScaleAQ innen 2024 ville øke omsetningen med over 1 milliard kroner og tredoble det økonomiske resultatet, hva hadde du sagt da?

— Da hadde jeg vært veldig skeptisk. Men jeg holder fast ved at grunnrenteskatten var alt for dårlig planlagt og innført, at den skapte mye usikkerhet og bidro til et redusert aktivitetsnivå i næringen.

— Hva kan du fortelle om 2025?

— Hittil har det gått veldig bra i alle divisjoner. Vi har økt omsetningen og tjent mer penger. Alt ligger også til rette for et bra andre halvår. Det gleder meg stort. De fartøyene næringen etterspør blir stadig større og mer komplekse, og vi har hatt bra gjennomslag i markedet for de løsningene vi tilbyr for dyp drift. Dette er en driftsform både SalMar, MOWI og Lerøy med flere har tatt i bruk.

— Hva blir omsetningen?

— Jeg vil ikke spekulere. Det svaret komme når regnskapet er klart. Men både omsetning og resultat vil være høyere enn i 2024 slik det ser ut på nåværende tidspunkt.

— Blir 2025 tidenes beste år for leverandørindustrien til norsk fiskeoppdrett?

— Ja, det kan se slik ut. Det er altså et hyggelig tidspunkt å bli intervjuet på.

— Hva er de sterkeste sidene ved ScaleAQ og på hvilke områder må dere først og fremst bli bedre?

— For å gjenta meg selv; vår sterkeste side er kompetansen til de ansatte og deres forståelse for hva kundene trenger. Dernest helheten i virksomheten. Vi kan levere det meste og hjelpe til med å løse de fleste utfordringene til våre kunder. Forbedringspotensial? Ja, selvsagt. Vi kan bli bedre på alt, både hvordan vi jobber som leverandør for å bli mer fremoverlent og rask på ballen, men også med å utvikle bedre produkter og tjenester. De siste årene har vi jobbet mye med nedsenkbare, lukkede og semilukkede anlegg.

— Fire produksjonsformer trekkes gjerne frem i norsk lakseoppdrett — åpne anlegg i sjø i kystnære områder, lukkede eller semilukkede anlegg i sjø, HTH og matfiskoppdrett på land. Enn så lenge foregår 96-97 prosent av produksjonen i tradisjonelle åpne anlegg i sjø. Hvordan tror du at fordelingen mellom disse fire teknologiene vil være om 10 år?

— Den vil i alle fall være jevnere enn i dag. Kunnskapene vil øke og vi vil bli enda flinkere til å finne de optimale løsningene for hver enkelt lokalitet. Bølger, strøm og dybdeforhold varierer. Ingen lokaliteter er like, og da gjelder det å utvikle den teknologien som passer best for hver enkelt. Skal man jakte på en løsning som funker over alt, vil den bli veldig kostbar. Spør du meg i dag, har jeg stor tro på nedsenkbare anlegg, altså ulike former for dyp drift.

— Hva med andelen matfisk produsert på land?

— Usikker. Jeg har stor tro på postsmoltproduksjon, gjerne i lukkede sjøanlegg. Det er en nøkkelfaktor for å redusere tiden fisken står eksponert for lus og smitte i åpne anlegg, og gjør det også mindre aktuelt å satse på landbaserte matfiskanlegg. Slike anlegg tror jeg uansett egner seg best nærmere markedet. I dag har vi lite fokus på landbasert matfiskproduksjon. ScaleAQ har det meste av sin kompetanse knyttet til produksjon i sjø. Særlig Maskon driver i dag med mye spennende utvikling for å forstå fisken bedre.

— I hvilken grad er dere involvert i havbruk til havs (HTH)?

— Det er en driftsform helt i støpeskjeen. Foreløpig nøyer vi oss med å følge med. Men noe av den teknologien vi kan tilby selskaper som satser på eksponert havbruk kan nok også brukes i HTH. I den grad det skjer store forflytninger av produksjonen mellom de fire hovedteknologiene som er aktuelle i dag, vil det være mellom åpne og lukkede anlegg i sjø, herunder dyp drift.

FLERE PARTIER HAR ALLEREDE programfestet at norsk fiskeoppdrett snarest må over i lukkede anlegg. Månedens intervjuobjekt tror ikke at det vil skje i løpet av de neste ti årene.

— Det vil heller ikke være hensiktsmessig så lenge vi klarer å utnytte de naturgitte forholdene Golfstrømmen gir oss. Og så må vi ikke glemme at det er en risiko og kompleksitet knyttet opp mot lukkede anlegg også. Det er mye pumping og rensing som skal fungere. Bølgehøyde og havstrømmer skaper dessuten store utfordringer for lukkede anlegg. Men forstå meg rett; produksjonen i lukkede sjøanlegg kommer helt sikkert til å øke mye de neste ti årene og gi meget positive effekter. I tillegg kommer dyp drift, en løsning som åpenbart reduserer lusepresset og styrker fiskevelferden. Men å senke produksjonen ned på 20-30 meters dyp kan gi utfordringer som vi vet lite om i dag. Økt lokalitets- og miljøforståelse blir derfor ekstremt viktig i årene som kommer for å kunne ta rette teknologiske valg.

— Ser du andre og nye teknologier på gang enn de fire jeg har nevnt. Står vi foran et teknologisk skifte?

— Jeg tror det største skiftet i årene som kommer ligger i grensesnittet mellom biologi og teknologi, altså i muligheten for å koble sammen fysiske produkter og avanserte digitale løsninger. Tilgang på data gjennom hele produksjonsprosessen og evnen til å forstå fisken vil bestemme hvilke teknologier det er best å satse på. Det vil gi oss helt ny og bedre innsikt i produksjonen og fortelle oss hvilke faktorer som fungerer og bidrar positivt, og hvilke som ikke gjør det.

— Hvor ser du det største potensialet for vekst for ScaleAQ — i Norge eller utlandet?

— Det må være i Norge. Men jeg er ganske sikker på at oppdretterne i utlandet vil skue mye til Norge når det gjelder utvikling av ny teknologi, og at vi kan selge mer ute også. Vekstpotensialet er stort både på Island, i UK og Skottland og i Canada, Island og Chile.

— Hva kan du si om investeringskostnadene i et åpent sjøanlegg, et lukket anlegg i sjø og dyp drift?

— Kostnadsnivåene øker etter hvert som teknologien blir mer kompleks og krevende. Forskjellen mellom et tradisjonelt og åpent anlegg på overflaten og et nedsenket alternativ er ikke den aller største, men mot et lukket anlegg er det betydelige økte kostnader. Samtidig er det her nødvendig å ha med seg alle forutsetninger når det gjelder antall fisk i enhetene, antall enheter osv. Det er derfor vanskelig å svare mer eksakt på dette.

— Selv om omsetning og resultat har bedret seg noe de siste årene, er inntjeningen i leverandørindustrien bare en fjerdedel av det som er normalt for oppdretterne. Burde ikke industrien gjøre det bedre?

— Joda, det er lett å tenke. Men det har ikke alltid vært slik. For leverandørene er det flott at kundene tjener penger. Før eller senere kommer motbakker. Og så tror jeg nok at også vi leverandører vil bli flinkere til å styrke bunnlinjen. Det synes oppdretterne er helt greit. Dersom vi skal være i forkant, drive utvikling og satse må vi tjene penger. Leverandørindustrien er en svært viktig premissgiver for at oppdrettsnæringen skal lykkes. Selv om det har gått bedre de siste årene er vi fortsatt ikke fornøyde. Vi skal høyere.

HAVBRUKSMELDINGEN ER NETTOPP BEHANDLET i Stortinget. Det er bred og tverrpolitisk enighet om at maks ti prosent av villaksen skal dø som følge av lakselus fra oppdrett og at den årlige dødeligheten i merdene ikke bør være høyere enn fem prosent. Vi spurte månedens intervjuobjekt om hva konsekvensene vil bli om dette skal innfris fullt ut innen 2030? Er disse målsettingene mulige å oppnå uten en dramatisk omlegging og reduksjon av lakseproduksjonen i Norge?

— La meg først si at dette er positive målsettinger for leverandørindustrien. Den kursen og veien videre som Stortinget nå har bestemt seg for er svært positiv. Det skal produseres mer laks med mindre negative konsekvenser for natur og miljø. Det krever gode kunnskaper både om biologi og teknologi. ScaleAQ skal bidra etter beste evne, og jeg tror det er mulig å få til mye av det Stortinget har satt seg som mål. Vi kommuniserer godt med mange av de andre utstyrsleverandørene, gjennom blant annet Sjømat Norge, og de ser det samme.

— Er du ikke vel optimistisk nå? Tror du virkelig det er mulig å oppnå grønt lys i alle produksjonsområder uten å kutte betydelig i produksjonen?

— Vel, det vil vise seg. Selvfølgelig ikke over natta, men jeg tror det er mulig å legge om til løsninger som gir vesentlig lavere lusepress og dødelighet.

— Hva skjer i 2030 om dødeligheten er på samme nivå som i dag og villaksen fortsatt er like truet?

— Det vil ikke skje. Jeg er ganske trygg på at vi skal komme et godt stykke videre i løpet av de neste fem årene når det gjelder dødeligheten. Jeg blir veldig overrasket om ditt scenario slår til.

— Men dette har jo både næring og leverandørindustri sagt de siste ti årene uten at noe har skjedd.

— Ja, dessverre. Det kan vi være enige om. Men i dag er det nye løsninger på gang som vil ta oss rett vei, blant annet dyp drift, og vi vet stadig mer om fiskens biologi og om hvordan vi kan spille på lag med naturen. I 2030 vil mye se annerledes ut. Det er også de tilbakemeldingene vi får fra kundene. Så jeg er optimist.

— Flere partier på Stortinget vil ha en overgang til lukkede sjøanlegg så fort som mulig. Hva sier du?

— Raske endringer fører ofte til nye og uforutsette problemer. Om myndighetene plutselig skulle kreve lukkede løsninger, kan mye gå galt. Og det som kan gå galt har en lei tendens til å gjøre det.

— Hva vet du om sykdommer og fiskedødelighet i lukkede anlegg?

— Altfor lite. Men dette vil vi lære stadig mer om, og jeg er ganske sikker på at lukkede anlegg vil tilfredsstille de kravene og målene vi har satt oss. Men for å gjenta meg selv; ingen lokaliteter er like og derfor er det heller ikke en teknologi som gir alle svar.

— Det har vokst frem en armada av brønn-, bløggebåter og arbeidsbåter i oppdrettsnæring som slipper ut mye klimagasser. Ser du noen muligheter for å redusere utslippene fra denne flåten med over 70 prosent de neste ti årene?

— Jeg skal ikke påstå at vi klarer 70 prosent, men siden 2022 har ikke Moen Marin bygget en eneste båt med tradisjonell dieseldrift. Alt vi leverer i dag har enten hybrid eller helelektrisk  fremdriftssystem. Utfordringen er først og fremst større servicefartøyer som må gå lange distanser. Båter med batteridrift eller hybride løsninger er mye mer stillegående enn de med dieseldrift, og gir også bedre arbeidsmiljø om bord. Men for all del; 70 prosent er et voldsomt ambisiøst mål, særlig når vi ikke har så mange alternativer til diesel og hybride løsninger for de største båtene. Det sagt, skjer det fortsatt en revolusjon med utvikling av stadig større og kraftigere batteripakker. Her er det viktig at myndighetene følger opp slik at vi kan få mange flere ladestasjoner langs kysten.

— Dere er medlem av Sjømat Norge. Hva vil du si om den jobben som gjøres her?

— Helt topp. Det er mange ulike meninger i næringen som skal forenes og følgelig viktig med et organ hvor det kan skje, og Sjømat Norge gjør det de kan for å få næringen til å snakke med en stemme om de store spørsmålene. Aktører i næringen må samtidig tørre å bruke sin egen stemme — ikke for å overdøve konkurrentene, men for å forklare hva man selv kan bidra med for å løse utfordringene.

— Som kjøpere og selgere sitter man vel også på hver sin side av bordet?

— Ja, i en del sammenhenger. Man det har vi i ScaleAQ aldri opplevd som problematisk. Sjømat Norge gjør en flott jobb med å samle næringen rundt de spørsmålstillingene vi som næring må finne ut av.

— Hva er etter din mening de tre viktigste grepene politikerne kan ta i dag for å sikre en bærekraftig videre vekst i norsk fiskeoppdrett?

— Ikke regulere næringen mer enn nødvendig, ikke skape uforutsigbarhet gjennom raske og dårlig utredede vedtak og gjøre det mer attraktivt for kapital og kloke hoder å utvikle gode, fremtidsrettede løsninger. Lett på papiret, ganske krevende i praksis.

— Hva tenker du om Stortingets behandling av Havbruksmeldingen?

— Jeg har vært inne på dette tidligere og synes den kursen og de målsettingene som settes i meldingen er positive for næringen, herunder for leverandørene. Nå handler mye om å skape forutsigbarhet for hvordan og når de ulike elementene skal implementeres. Det er mye som må utredes på en grundig måte. Vi trenger ikke mer politikk av den typen som ga oss grunnrenteskatten.

— Spiller det noen stor rolle for ScaleAQ som selskap om vi får et regjeringsskifte eller ikke i høst?

— La meg svare slik: Våre resultater bygger på et sterkt eierskap og solid partnerskap med kunder og underleverandører. Den regjeringen som best skjønner hvor politikken må stoppe og næringslivet starte, skal få vår stemme.

— Så hvem skal få din stemme?

— He, he. Det skal jeg holde for meg selv. 

Audun Sivertsen Fjeldvær oppriktig talt

---

Se oversikt over alle Månedens Intervju