Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

6/7 – 2025

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 6/7 – 2025

Leder
Sideblikk
NF's blå
Brev fra leserne
Meningspanelet
Solveig Ingeborg Gaasø
INGES hjørne
Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge
Månedens intervju
Årlige oversikter
LAKS PÅ BØRSEN
Nye investeringer
Høyviks kommentar
Årlige oversikter
Williams kommentar
Sjømatnæringen på lerret
Sundnes kommentar
På tampen fra Provence
Duellen

Leder

De store blir større!

I skyggen av laksen og de rekordhøye prisene til fiskerne er det svært tøffe tak for aktørene i fiskeindustrien.

Utgave nr. 6/7

Skrevet av:

Thorvald Tande

Redaktør

I FJOR HADDE DE HUNDRE største sjømatselskapene i Norge en gjennomsnittlig omsetning på 3,4 milliarder kroner. Ja, du leste rett. 3,4 milliarder! Vi kan ikke komme på noen annen bransje i Norge som kan vise til noe lignende. Ei heller en bedre reklame for næringen.

For de som har fulgt sjømatnæringen gjennom noen tiår har utviklingen vært eventyrlig. Da vi første gang laget listen over de hundre største etter omsetning — det var i 1983, omsatte disse for 6,5 milliarder kroner til sammen. Justerer vi for inflasjonen tilsvarer det 22 milliarder kroner i dag.

I fjor omsatte de hundre største for 340 milliarder! Det vil si 15 ganger så mye, selv etter at vi har justert for prisstigningen. Slå den! I 1983 omsatte de ti største sjømatselskapene i Norge for 8,6 milliarder 2025-kroner til sammen. I dag hadde ikke det engang holdt til en plass blant de seks største. 

Det er ikke bare tallene som har eksplodert. Av de hundre største sjømatselskapene i 1983 er det bare ti igjen på den listen vi kan presentere i Norges største sjømatselskaper.

Det er ikke flere enn at vi kan nevne dem med navn: Jangaard Export, Fjordlaks, Brødrene Karlsen, Mowi, Nils Sperre, Domstein, Ellingsen Seafood, Gustav Stokke, Gunnar Klo og Aalesundfisk. Struktureringen har vært voldsom. Mer enn noe annet har oppkjøp og fusjoner preget næringen de siste 40 årene.

Mange av de selskapene som hørte blant de hundre største i 1983 lever riktignok i dag videre under andre navn og nytt eierskap. Vi skal ikke påstå at forsidebildet (se nummer 6/7-2025) er den mest dekkende illustrasjonen av det som har skjedd, men at de selskapene som nå dominerer i toppen av listen har vist stor appetitt, er i alle fall sikkert. Mange av de virksomhetene som har forsvunnet de siste tiårene har nok ganske sikkert følt seg slukt.

Fusjoner og oppkjøp er det ene stikkordet. Oppdrettslaksen det andre. Av de hundre største i 1983 var det bare en liten håndfull som hadde laks som sin hovedbeskjeftigelse. Av disse var Mowi AS desidert størst med en omsetning på 380 millioner, foran Karsten J. Ellingsen og Fjordlaks med vel 135 millioner hver, fortsatt regnet i dagens kroneverdi.

I dag dominerer laksen fullstendig. Nesten 70 av de 100 største sjømatselskapene har laks som hovedprodukt. Ni av de ti største er langt på vei rene oppdrettsselskaper. Det gjenspeiler seg også i eksportverdien av sjømat. I 1983 utgjorde oppdrettsfisken bare noen ynkelige prosent av den totale eksportverdien. I 2005 passerte oppdrettsfisken for første gang villfisken i eksportverdi, og i fjor sto oppdrettet fisk for ca. 75 prosent. Det forteller alt om utviklingen.

DET FORKLARER OGSÅ HVORFOR dagens torskekrise får så lite oppmerksomhet. «Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da?», skrev Petter Dass for snart 400 år siden. Det sa alt om hvor avhengig Nord-Norge var av torsken. Slik er det ikke lenger. Nå er det laksen som ruler.

I første halvår i år ble det landet 172.000 tonn torsk i Norge. Av dette sto norske fiskere for 125.000 tonn. Det er det laveste kvantumet siden 1991. I alt vil det bli landet ca. 215.000 tonn torsk i Norge fra norske og utenlandske fiskere i år. Også det er det laveste kvantumet siden torskekrisen rundt 1990. For 30 år siden hadde det vært fullt opprør langs kysten. I dag er det nesten helt stille, på tross av at torskekvantumet har falt dramatisk. Kvotene er barbert nesten til det ugjenkjennelige. 

Likevel har fiskerne kommer relativt greit fra det. Selv om fangstkvantumet av torsk har falt med 23 prosent fra i fjor, har førstehåndsverdien økt med 3-4 prosent. Det er nesten ikke til å tro, men i år har fiskerne fått over 50 kroner i snitt for torsken mot knappe 38 kroner i fjor, regnet i rund vekt. Prisstigningen har vært formidabel og reddet det som kunne bli et katastrofeår — for fiskerne.

Også totalt har det vært et flott første halvår. Det er omsatt fisk og skalldyr fra norske fiskere for 17,5 milliarder kroner, mot bare 15,4 milliarder på samme tid i fjor. Årets beløp er faktisk det høyeste noen gang i første halvår, regnet i løpende priser. I faster priser er det historiens tredje beste. Hvem hadde trodd det ved årets begynnelse? Kvantumet på cirka 1,2 millioner tonn er derimot det laveste på over 30 år.

Og dermed er vi tilbake i krisemodus — for fiskeindustrien. Fiskerne lever av det de får betalt. Industrien lever av marginen mellom råstoffpris og det de oppnår for de ferdige produktene. Høye priser betyr ikke nødvendigvis at marginen øker. Men lavt kvantum betyr at det blir mindre å gjøre og mindre å tjene penger på. 2025 har så langt vært et veldig tungt år for fiskeindustrien. At vi har økt eksporten av laks i første halvår med nesten 125.000 tonn regnet i rund vekt, dvs. med over 20 prosent — 160.000 tonn om vi også tar med juli, hjelper ikke de som produserer villfisk.

I skyggen av laksen og de rekordhøye prisene til fiskerne er det svært tøffe tak for aktørene i fiskeindustrien. Både innen hvitfisk og i pelagisk sektor har råstoffkvantumet vært lavere enn på mange, mange år. 

La oss ikke glemme det!

Andre saker

Aktuelt

— Dødeligheten for laks lavere enn for landdyr

Justert for levetid har kun storfe lavere dødelighet enn laks, forklarte COO...

Lukket i sjø:
Vårslipp for lukket

Konturene av en ny æra for norsk havbruksnæring.

Havbruk til havs:
Viktige milepæler

En statusrapport per november 2025 om Havbruk til Havs. Hva har skjedd...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå