Meningspanelet nr. 6 – 2025

De viktigste innovasjonene, oppsummering av første halvår i 2025 og den jobben Støre-regjeringen har gjort så langt.

Spørsmål 1:
Det skjer mye spennende innen FoU. Hva vil du trekke frem som de tre viktigste innovasjonene innen din bransje de siste 10-15 årene?

Spørsmål 2:
Hvordan vil du kort oppsummere første halvår i 2025 for norsk sjømatnæring? Hva står øverst på din ønskeliste for resten av året?

Spørsmål 3:
Og hvordan vil du kort oppsummere den jobben Støre-regjeringen har gjort for norsk sjømatnæring i løpet av perioden 2021-25? Hvilken enkeltsak står igjen som den viktigste for deg?

Spørsmål 1: Det skjer mye spennende innen FoU. Hva vil du trekke frem som de tre viktigste innovasjonene innen din bransje de siste 10-15 årene?

Einar Helge Meløysund: Det har ikke vært så kjempestore innovasjoner i min bransje de siste 10-15 årene. Jeg kan trekke frem elektrifiseringen på fartøysiden som innovativt, selv om mye av dette bare er tull. Starlink innen kommunikasjon og 3D sonar på instrumentene bør også nevnes.

Carl Aamodt: Jeg vil holde frem følgende som viktige innovasjoner innen fiskeriene: 3) Effektiviseringen av fisket med dobbel- og trippeltrål både i industri- og rekefisket. 2) Styrbare tråldører. Tenk nå styrer vi tråldørene med en datamus-dybde, spread osv. 1) Så kommer vi ikke utenom den største ”innovasjonen”; utviklingen av et kommersielt interessant snøkrabbefiske, hvor intet var for 15 år siden!

Ingvild Dahlen: Det er vanskelig å trekke frem enkelte innovasjoner, da den ene innovasjonen kommer i rekken av den andre. Det er et kontinuerlig utviklingsløp. Vaksineutvikling og dyrevelferd, bærekraftig fôr og produksjonsteknologi med lukkede og semilukkede anlegg har vært i fokus innen oppdrett. Sikkerhet, fangsteffektivitet, bærekraftig drift og kvalitet er i fokus i flåteleddet, og automasjon og 100 prosent utnyttelse av råstoffet er fokusområder for industrien. Det man kan si er at det brukes betydelige summer hvert eneste år på FoU innen sjømatnæringen, mye mer enn det jeg tror både personer i og utenfor næringen er klar over. Det er få andre næringer som er pålagt en avgift (eksportavgiften) der halvparten er øremerket FoU-midler, administrert av FHF. Igjennom denne ordningen og FHF har vår bransje et helt unikt verktøy for å sikre kontinuerlig utvikling og innovasjon, og dette kommer i tillegg til alle de FoU-midlene som næringsaktørene selv bruker direkte i egne utviklingsløp.

Fredrik Greger: Effektive sløyemaskiner, digital signering av sluttseddel — det måtte en pandemi til for endelig å få signeringen digital! — og utviklingen innen kunstig intelligens. Det er de viktigste innovasjonene i fiskeindustrien de senere årene.

Aino Olaisen: Det er mye spennende innovasjon å nevne. Innen AI har vi bare så vidt begynt på en reise som vil endre mye på hvordan vi oppdretter fisken. Skal jeg trekke fram en særskilt teknologi, vil jeg si luselaseren. RAS er kanskje ikke så nytt, men RAS-teknologien har utviklet seg og gitt muligheter for stabilitet, økt volum og forutsigbarhet innen smoltproduksjon, og endret vilkårene for storsmolt og matfiskproduksjon. Vaksinemaskinen er også en fantastisk innovasjon som i stor grad har bidratt til å bedre fiskevelferden.

Sondre Eide: Me i Eide-konsernet er i gang med neste generasjon havbruk. Watermoon er eit lukka nullutsleppsanlegg som fjernar lus, rømming og utslepp. Me skal setje ein ny global standard for havbruk. For det andre vil eg nemne kunstig intelligens som styrer alt frå fôring til helsekontroll i sanntid, null feil og maksimal vekst. Data som Clarify nyttegjer og gjer innsikt, alltid optimalisert for å bli betre. Mitt tredje punkt er genredigering som kan gjere fisken steril og sjukdomsresistent. Når reglane kjem, er me klare til å vere først. Me ventar ikkje på framtida, me bygg ho no.

Panelet nevner mye. For egen del velger vi å fokusere på utviklingen av lukkede og semilukkede løsninger for matfiskoppdrett av laks og ørret. En del av denne svært viktige innovasjonen er utviklingen av dyp drift, som virkelig har fått fotfeste de siste par årene. (Ill: AKVAgroup)

Spørsmål 2: Hvordan vil du kort oppsummere første halvår i 2025 for norsk sjømatnæring? Hva står øverst på din ønskeliste for resten av året?

Einar Helge Meløysund: Det har vært en meget positiv utvikling prismessig. Samtidig er det gledelig å registrere at forskerne bommet kraftig med sine lave estimater for viktige bestander som torsk og nvg-sild. På tross av mange merkelige utspill fra galingen i USA, har norsk sjømatnæring stort sett hatt et meget godt første halvår. På ønskelisten for andre halvår står god tilgang på makrell i norsk sone og mye stor og fin sei langs kysten. Og som fiskarlagsmedlem ønsker jeg meg et godt og konstruktivt landsmøte til høsten.

Carl Aamodt: I første halvår har det meste dreid seg om toll og Trump, og litt om snøkrabbe. Jeg tror jeg har mange med meg ved å ønske tollfri markedsadgang til det amerikanske markedet! Skjønt det virker ganske utopisk akkurat i dag.

Ingvild Dahlen: Generelt har det vært en del uforutsigbarhet i rammebetingelsene med tanke på en urolig verden og markeder, og nye tollsatser fra USA. Et valgår preger også ulike beslutninger, da det kommer både valgløfter og mer «vilkårlige» uttalelser knyttet til rammebetingelser på løpende bånd. For hvitfiskbransjen har det vært en meget tøff sesong med rekordlave kvoter som åpenbart preger industrien negativt, og utsiktene for 2026 er ikke veldig lyse. Ønskene for resten av året blir ikke oppfylt likevel, så det er ingen vist å bruke tid på dem. Men håpet et at de som legger rammebetingelsene for næringen har i bakhodet at stabile og forutsigbare rammebetingelser er et nøkkelord for utvikling av bransjen. Mer spesifikt for hvitfisk, håper jeg ferskfiskordningen blir tett fulgt opp av direktoratet slik at man får optimalisert ressursene best mulig både for land og sjø.

Fredrik Greger: Første halvår 2025 har vært preget av kvotekutt, høye kostnader og ytterligere press på lønnsomheten, men også økt etterspørsel etter kvalitetsprodukter. Øverst på ønskelisten for andre halvår står stabile rammevilkår, sikret råstofftilgang og sterkere støtte til teknologi og produktutvikling.

Aino Olaisen: Min korte oppsummering er som følger: Forbedret biologi i sjø i 2025 har gitt bedre produksjon og lavere laksepriser. Vi har fått en ny havbruksmelding som setter retning, men der vi fortsatt må vente på en mer konkret handlingsplan. Øverst på min ønskeliste er at fiskevelferden vil fortsette den gode trenden for resten av året.

Sondre Eide: 85 milliardar kroner i eksport første halvår viser kva vi kan, men prisfall og kostnadspress betyr at kappløpet om leiarskapen er i gang. Øvst på ønskelista mi står strakskonvertering frå opne til lukka nullutsleppsanlegg med kraftige insentiv. Kvar månad me ventar, mistar me marknad me aldri får tilbake. Kvart døgn me ventar, taper me meter og me vinn ikkje løpet ved å bremsa.

En hel verden har fulgt Donald Trumps mange krumspring med argusøyne. Hva kommer av tollsatser nå? At den svært uforutsigbare presidenten også har gjort livet vanskeligere for norsk sjømatnæring i 2025, er ikke til å komme bort ifra. Skjønt ti prosent toll har sjømatnæringen taklet bra. Sannsynligvis 15 prosent også. (Foto: Arkiv)

Spørsmål 3: Og hvordan vil du kort oppsummere den jobben Støre-regjeringen har gjort for norsk sjømatnæring i løpet av perioden 2021-25? Hvilken enkeltsak står igjen som den viktigste for deg?

Einar Helge Meløysund: Støre-regjeringen må være den aller svakeste regjeringen Norge har hatt på 100 år! Med alt den hadde lovet, alt som skulle forandres og alt som skulle forbedres og nesten ingen ting gjort, gir jeg en klar ener på terningen. Den skandaløse stengingen av snøkrabbefiske må vel være tidenes største fiskeriskandale! Selv om helhetsinntrykket er elendig, vil jeg likevel trekke frem sittende fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss som en hyggelig og positiv person oppi alt det negative.

Carl Aamodt: Det var viktig for næringen at Kvotemeldingen omsider ble landet, og at vi fikk et bredt forlik etter åtte års ørkenvandring for både store og små. Ellers vil jeg holde frem, at jeg savner utvikling på det regulatoriske området. Vi har et ufattelig utslippsreduserende effektiviseringspotensial gjennom økt fleksibilitet og kvotebytter i flåten. Det vil styrke både kystsamfunnene og arbeidsplassene. Jeg savner et politisk engasjement og at noen faktisk styrer næringen i en slik retning. Det er ikke mye å spore av dette i dag, dessverre. Litt frimodig: Co2-tåken ser ut til å gjøre det vanskelig å styre mot faktiske endringer.

Ingvild Dahlen: Det kan gjøres enkelttiltak for en næring, men den overordnede nærings- og handelspolitikken er vel så viktig for bransjen. De viktigste sakene er nok grunnrente på oppdrett som ikke ble spesielt godt mottatt av noen, og heller ikke den generelle skattepolitikken. Og kvotemeldingen, uten at jeg kan trekke frem noe revolusjonerende med den heller. Tror ikke det var spesielt mange som syns det var et veldig godt bidrag.

Fredrik Greger: Regjeringen har fokusert på bærekraft, men sviktet i å sikre konkurransekraften til landindustrien. Den viktigste saken for meg er å sikre langsiktig råstofftilgang til norske mottak og foredlingsanlegg.

Aino Olaisen: Innføringen av skatt på grunnrenten i matfiskproduksjonen av laks og ørret vil nok være den enkeltsaken som står igjen etter disse fire årene. Ellers synes jeg at det har vært mange ord om næringens betydning, og lite konkret handling. Havbruksmeldingen var varslet, men ble utsatt i flere runder. Når meldingen nå endelig har kommet, ser vi at det blir flere nye år med utredninger. En så viktig næring bør få større prioritet.

Sondre Eide: Regjeringa har gitt oss Havbruksmeldinga, men også grunnrenteskatt og uvisheit som har bremsa innovasjonen.

Den viktigaste enkeltsaka no er å få på plass 1:3-ordninga for nullutsleppteknologi, ikkje for å starta utviklinga, men for å auke farten på det løpet me alt har sett i gang. Om me ikkje tar leiarskap no, kjem me til å sjå ryggen til konkurrentane resten av hundreåret.