Skrevet av:
Trine Danielsen, daglig leder i Stiim Aqua Cluster, Stavanger
Parallelt med den teknologiske utviklingen som har foregått i norsk laksenæring innaskjærs de siste årene, har en gjeng pionerer og visjonære oppdrettere og ingeniører jobbet med et stort og spennende prosjekt: Havbruk til havs. Havbruk til havs er definert som akvakultur på lokaliteter som er avgrenset i sjøen utenfor de etablerte produksjonsområdene, fra grunnlinjen og ut til norsk økonomisk sone. Det krever helt annen kunnskap, teknologi og investeringer i en helt annen størrelsesorden enn dagens oppdrett i mer skjermede områder. Det vil koste mye, men om det lykkes er potensialet for matproduksjon, vekst og verdiskaping enormt stort.
I november 2015 ble de første utviklingstillatelsene for havbruksnæringen lyst ut. Målet var å stimulere til ny teknologi som kunne løse miljø- og arealutfordringene næringen sto overfor. Det tok ti år før det endelig ble signalisert utlysning av områder for havbruk til havs. Det skjedde tirsdag 2. september i år, da regjeringen besluttet å lyse ut områdene Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken for havbruk til havs. Det var en meget viktig milepæl på veien mot realiseringen av denne driftsformen.
Å vente på noe godt
Nær to år etter at utviklingstillatelsene ble lyst ut, ble Ocean Farm 1 i 2017 plassert utenfor Frøya som det første utviklingstillatelses-prosjektet for havbruk i mer eksponert sjø. Samme år opprettet regjeringen en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle se på lover og regler for å legge best mulig til rette for offshore akvakultur.
Senere har det kommet mange offentlige rapporter og utredninger. I juni 2025 ble regjeringens forslag til nye regler for oppdrett til havs sendt på høring. Her åpnes det for tildeling av større områder, mot en plikt til å utarbeide en plan for etablering, utvikling, drift og senere avvikling av havbruk til havs innenfor områdene som tildeles. Norskerenna Sør, Frøyabanken nord og Trænabanken er av myndighetene valgt ut som de tre første områdene der det kan åpnes for havbruk til havs.
«Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», heter det i det kjente norske ordtaket. Men ikke alle kan eller vil vente i mer enn ti år på klarsignalet. SalMar satte høsten 2023 sin store offshoresatsing på pause. I noen år var interessen stor for å satse på akvakultur hos gründere og leverandørbedrifter med kompetanse fra oljenæringen. Interessen varte i noen år, men dabbet av. Noen selskap er avviklet, andre har kuttet ut hele satsingen på akvakultur. Ventingen ble for lang, og det ble flere oppdrag i petroleumsnæringen. For mange var ikke havbruk til havs verd å vente på.
Stort utviklingspotensiale
Men det finnes de som ikke gir opp, og som tvert imot satser sterkt på et industrieventyr de har tro på. Samtidig som myndighetene har brukt tid på sine utredninger, har fremoverlente aktører innen havbruksnæringen bidratt med forskning og kunnskap for å fremskynde prosessen. Både på Sør-Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge
I Nord-Norge er Utror AS en sterk drivkraft for etablering av havbruk til havs på Trænabanken. Selskapet mener planene om et offshore industrieventyr kan skape 2-3000 nye industriarbeidsplasser på Helgeland bare de ti første årene. I 2023 publiserte Team Utror en egen industrihåndbok for havbruk til havs der alt fra regulatorisk rammeverk, sameksistens med andre havnæringer, natur, biologiske forhold og biosikkerhet, teknologi og lønnsomhet er drøftet.
I Trøndelag var SalMar Aker Ocean i mange år selskapet som satset mest på å utvikle eksponert oppdrett med sin Ocean Farm 1. Men siden høsten 2023 ble satsingen på havbruk til havs lagt på is som følge av at det ikke ble innført grunnrenteskatt på slikt havbruk og at regulatoriske endringer lot vente på seg. Nå heter selskapet SalMar Ocean og er heleid av SalMar ASA.
I Rogaland har selskapene Blar og Moreld Aqua, begge med ingeniørkompetanse fra olje- og gassektoren, designet konsept for havbruk til havs.
Krafttak i sørvest
Blue Planet AS, Stiim Aqua Cluster og UiS har i flere runder fått støtte av Ulla-Førrefondet til kunnskapsbyggende prosjekter. Fondet ble i sin tid etablert av tre vannkraftselskap, og skal være et offensivt redskap i arbeidet med grønn omstilling av næringslivet, særlig for å fremme omfattende og langsiktige prosjekter.
Fondet ga i 2020 støtte til utarbeidelse av Stiim Aqua Cluster og Norsk Industris rapport «Verdiskapingspotensiale og veikart for havbruk til havs». Høsten 2023 ble rapporten «Mulighetsstudie for Norskerenna Sør» presentert som et felles prosjekt mellom Blue Planet AS og Universitetet i Stavanger, også den støttet av Ulla-Førrefondet. I mulighetsstudien for Norskerenna sør er det estimert at en utbygging av havbruk til havs her kan doble produksjonen av oppdrettsfisk i Rogaland, med en økning på cirka 100.000 tonn.
I januar 2024 startet et nytt forskningsprosjekt for å registrere viktige miljødata i Norskerenna Sør. Tre bunnforankrede målerigger ble plassert på tvers av Norskerenna der de gjennom hele fjoråret har målt strøm, temperatur, saltholdighet og oksygen. Prosjektpartnerne Blue Planet AS, UiS og Havforskningsinstituttet fikk støtte fra Ulla-Førrefondet til forskningsarbeidet.
Nå er måledataene gjort tilgjengelige via Stiim Aqua Clusters hjemmesider. Resultatene viser at forholdene i Norskerenna sør er gunstige for god fiskevelferd. Temperaturene er mer stabile enn i tradisjonelt oppdrett nær kysten, og den store vannutskiftingen sikrer gode oksygenforhold. Strømforholdene er ikke for høye for laksens svømmekapasitet, men det kan forekomme perioder med lav strømhastighet. Derfor har prosjektet også undersøkt hvordan oksygenforholdene påvirkes i merder ved slike forhold. En viktig observasjon er at strømhastigheten varierer med dybden. Dette aktualiserer bruken av dynamisk dybdejustering av merder, eller design av dype merder som gir fisken mulighet til å velge svømmedybde etter behov.
Tidligere fantes det kun simulerte vær- og strømdata for Nordsjøen. De nye målingene gir et langt bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av havbruk til havs. Dataene vil være avgjørende for modellering av merddesign, størrelse og plassering.
Havbruksnæringen har ikke sittet på gjerdet, eller merdkanten, og ventet på myndighetene. I stedet har aktørene både i Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge gjennom forskning og utredninger lagt et godt grunnlag for storsatsingen som skal komme. Utbyggingen av landbaserte anlegg for produksjon av robust storsmolt kan også ses på som en del av forberedelsene.
Det store bildet
Regjeringen sa i 2024 at målet var å lyse ut områder for havbruk til havs i første kvartal 2025. Det skjedde altså ikke før 2. september 2025. SalMar fikk i vinter grønt lys for Ocean Farm 2, men har signalisert at en norsk satsing på grunn av regulatorisk usikkerhet er på vent. Samtidig utforsker SalMar muligheter utenfor Norge.
I et større perspektiv var Norge banebrytende da arbeidet med å utvikle havbruk til havs startet med utviklingstillatelsene for ti år siden. Konseptene som ble lansert var innovative og noe helt nytt i forhold til det verden hadde sett tidligere. Nå er andre nasjoner i gang med sine offshore-satsinger. I Kina har myndighetene gigantiske ambisjoner om å realisere havbruk til havs. Statlig eide skipsverft skal levere farkoster for havbruk til havs med kapasitet på 150.000 tonn, og de første «havbruk til havs»-anleggene er allerede i drift. Med statlige finansielle muskler og en handlekraft vårt norske demokrati ikke kan matche, har Kina tatt igjen det teknologiske forspranget Norge hadde.
Alan Cook, internasjonal konsulent innen akvakultur og skribent, skriver i en kronikk publisert i LinkedIN at kinesiske verft og akvateknologi-selskap kommer til å rette seg sterkt inn mot offshore akvakultur. Målet vil være både matsikkerhet for egen befolkning og eksportmarkedet. Cook tror kineserne kan lykkes og bli ledende, med innovative konsepter og priser som vestlige produsenter ikke klarer matche. På samme måte som Kina har blitt globalt ledende innen bilbatterier, solcellepaneler og skipsbygging. Han advarer vestlige myndigheter og investorer om at det haster, både med tanke på matsikkerhet og mulighetene for eksport av teknologi.
Japan, USA og Skottland er andre land som er i startgropen i forhold til en akvakultursatsing til havs. I Norge venter aktørene på startskuddet. Det begynner å haste om Norge fortsatt ønsker å lede teknologiutviklingen. «Vi skal ta laksen til havs, dit den svømmer i sitt naturlige element, ut i Atlanterhavsstrømmen», skriver Utror. Kombinasjonen av den kunnskapen de og andre havbruksaktører har fra mer enn 50 år med oppdrett av laks i norske fjorder og mer enn 50 år med offshorekompetanse fra olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel gir grunnlag for et vellykket og nytt norsk industrieventyr.
