Meningspanelet nr. 8 – 2025

Stortingsvalget, FoU-innsatsen og råstofftilgang for hvitfiskbedrifter.

Spørsmål 1: Hva betyr resultatet av Stortingsvalget for norsk sjømatnæring?

Spørsmål 2:
På hvilke felt innen din del av sjømatnæringen er det i dag spesielt viktig å intensivere FoU-innsatsen?

Spørsmål 3:
Mange hvitfiskbedrifter sliter med dårlig råstofftilgang. Bør de få tildelt MTB som de kan låne/leie ut til oppdrettsbedrifter og på dem måten få tilgang på råstoff til lakseforedling i Norge?

Spørsmål 1: Hva betyr resultatet av Stortingsvalget for norsk sjømatnæring?

Carl Aamodt: Sett bort fra debatten om formue og beskatning; for villfisknæringen lite. Jeg legger til grunn at Arbeiderpartiet som et ansvarlig styringsparti forholder seg til det tverrpolitiske kompromisset som kom på plass etter behandlingen av Kvotemelding 2.0. Når det gjelder avgiftspolitikken, ikke minst CO2-avgiften, er jeg imidlertid mer betenkt. For oppdrett: Mer usikker. Mye svever i luften — Havbruksmeldingen, miljøavtrykk osv.?

Einar Helge Meløysund: Valgresultatet betyr mer skatter, mer byråkrati, ingen fjerning av formueskatten, ingen løsning på CO2-utfordringen og fire nye år med total handlingslammelse på viktige fiskeripolitiske utfordringer. La oss i hvert fall håpe at det blir en ren AP-regjering.

Ingvild Dahlen: Dagens politikk videreføres vel i stor grad, med en mulig justering mot SV, Rødt og MDG. I og med at det er en mindretallsregjering må den søke støtte og kanskje også jobbe for brede forlik i f.eks. skattepolitikken. Det er nok denne som er det viktigste og mest usikre punktet for sjømatnæringen fremover. Det er viktig at de politikerne som skal jobbe med næringen har god kjennskapet til den og de utfordringene vi står overfor. Jeg registrerer at det er en god del av fiskeripolitikerne på Stortinget som går ut, og en del som blir med videre. Det blir spennende å se hvordan den endelige kabalen blir og hvilke forlik man klarer å lande.

Fredrik Greger: Det mest sentrale for oss i sjømatnæringen er vel i hvor stor grad kystsamfunnet blir sett på som viktig. Det er en av få områder jeg mener venstresiden er bedre på enn høyresiden.

Aino Olaisen: Med SV, R og MDG med i kabalen blir det neppe mer oppdrettsvennlig politikk. Det gode er at det var et bredt flertall på Stortinget om Havbruksmeldingen, og det vil være viktig å sørge for brede flertall også for den videre utviklingen av vår bransje — også fra partier som er mer næringsvennlige.

Sondre Eide: Det er enno tidleg å slå fast kva stortingsvalet vil få å seie for havbruksnæringa. Forhåpentlegvis kjem det ei rask oppfølging av havbruksmeldinga, og ikkje minst sterke insentiv for å konvertere frå opne til lukka løysingar. Det har vore frustrerande å vite at teknologien er moden og at resultata har overgått alle forventningar, men at det likevel tek år å få på plass eit system som utløyser investeringsvedtaka. Watermoon er «open for business», og vi ønskjer å dele teknologi, kunnskap og den kompetansen vi har tileigna oss gjennom mange års utvikling innan drift og biologi med resten av næringa. Eg håpar verkeleg politikarane skjønar at det er dei som no er proppen i systemet.

Denne «femmer-gjengen» skal styre norsk politikk de neste fire årene. Vårt meningspanel er sterkt i tvil om hvordan det vil gå. Klarer de å samarbeide, eller må Jonas Gahr Støre «shoppe» fra side til side? (Foto: NTB)

Spørsmål 2: På hvilke felt innen din del av sjømatnæringen er det i dag spesielt viktig å intensivere FoU-innsatsen?

Carl Aamodt: Jeg kommer på to områder: Nordsjøen har en rekordstor biomasse av hyse, som ingen ser ut til å forsøke og kapitalisere på. Her trengs en betydelig FOU-innsats både på fangst og markedssiden. Snøkrabbe er ny art og et nytt fiskeri, drevet frem av pionerer og i stor grad finansiert med private penger og få banker. Det begrenser naturligvis omfanget av FOU. Heldigvis er det nå flere FOU-prosjekter på gang i dette segmentet. Det er nødvendig.

Einar Helge Meløysund: Jeg kan ikke så mye om dette, men vi bør i det minste forske på mer miljøvennlig fiske og båter med god fart og miljøvennlig drift.

Ingvild Dahlen: Det er flere felter innen villfisksektoren det er viktig å fokusere mer på. Vi trenger god kartlegging og inngående kjennskap til bestander som er lite utnyttet til nå, de såkalte LUR-artene. Det kan bli viktig råstoff både for fiskere å høste på og industrien å bearbeide. I dag utnytter vi kun en liten del av artene i havet kommersielt, og potensialet er stort. Så mener jeg at vi bør bli bedre på å utnytte restråstoffet til høyverdiprodukter, f.eks. proteinpulver. Det meste av teknologien og prosessene er på plass, men må kanskje effektiviseres. Det skorter mest på markedet og dokumenterte effekter ved bruk av restråstoff. Det er kanskje ikke FoU, men myndighetene må i mye større grad rigge seg for å ta i bruk fremtidens tilgjengelige teknologi som KI for å sikre god og bærekraftig forvaltning av ressursene. Dette både med hensyn til bestandsberegninger, men også med tanke på å overvåke forsvarlige uttak av bestandene.

Fredrik Greger: FoU-innsatsen bør intensiveres for å øke foredlingsgraden i fiskeindustrien, bedre ressursutnyttelsen og dokumentere sporbarhet.

Aino Olaisen: Jeg tror det er mye å hente på utvikling av gode AI-løsninger. Det kan gi god drahjelp for økt fiskevelferd. Vi trenger kunnskap om hvordan fisken har det, ikke minst hvordan den har det i ulike teknologier som utvikles. Her vil AI kunne hjelpe oss.

Sondre Eide: Det viktigaste som må gjerast, er å etablere sterke insentiv for konvertering frå opne til lukka merdar. Det kan gjerast gjennom ei overgangsordning 1 til 3 medan vi ventar på eit nytt løyvessystem og sjølvsagt eit system som premierer låg forureining framfor høg produksjon. Slike ordningar vil utløyse eit skred av innovasjon, utvikling og oppdrag til leverandørindustrien over heile landet. Det er berre å trykke på knappen. Då vil vi sjå ei omfattande transformasjon av norsk havbruksnæring, som både skaper store verdiar og set ein ny standard for fiskevelferd, naturvern og vern av villaks.

Sondre Eide bruker enhver anledning til å fremme lukkede løsninger. Han må snakke om det i søvne! Watermoon er en lukket, nedsenkbar produksjonsplattform utviklet av Eide og testet i full drift. Med fisken og biologien i sentrum, og med teknologi som samler slam, hindrer lus og reduserer rømming, gir Watermoon et nytt alternativ for bærekraftig sjømatproduksjon langs norskekysten. (Foto: Eide)

Spørsmål 3: Mange hvitfiskbedrifter sliter med dårlig råstofftilgang. Bør de få tildelt MTB som de kan låne/leie ut til oppdrettsbedrifter og på dem måten få tilgang på råstoff til lakseforedling i Norge?

Carl Aamodt: Jeg er motstander av tanken om å bruke MTB-systemet i oppdrett og kvotesystemet i fiskeriene som distriktspolitisk krydder. Det er respektløst overfor aktørene som investerer i disse bransjene, skaper usikkerhet og delegitimerer den bjelken næringen bæres av, nemlig tryggheten som ligger i tillatelsene til å drive og utvikle. Heldigvis er det slik at de fremoverlente aktørene utvikler og omstiller seg, og finner nye veier, produkter og markeder lenge før noen næringspolitikere lanserer løsninger. Det ligger i et velfungerende næringslivs natur.

Einar Helge Meløysund: Nei, det bør de ikke.

Ingvild Dahlen: Mange modeller kan vurderes, og det er mange som alt er prøvd ut. Det er ikke rett frem å putte en oppdrettslaks inn i en filetlinje for villfisk, og i hvert fall ikke etter at BAT-regelverket trer i kraft. På et generelt plan tror jeg at hvitfiskbedrifter ønsker å jobbe med hvitfisk. Det er dette man har kompetanse på og er rigget for. Tiltakene kommer for sent i forhold til krisen hvitfiskbedriftene nå står i. Vi burde f.eks. hatt en grundigere og mer forutsigbar bestandsforvaltning fra myndighetenes side, mer midler til forskning på LUR-arter, avgifter og reguleringer som tiltrekker levering av råstoff i Norge og ikke et system som «jager» båtene vekk. Videre et mer tilpasset arbeidslivsregelverk, straffeforfølgelse av aktører som ikke følger reglene, reguleringer som tar fisketakten ned osv. Det er mange tiltak som kunne vært gjort i forkant av den krisen som vi nå står i.

Fredrik Greger: Kanskje. Det kan sikre råstofftilgang på en bedre måte enn i dag. Men om en slik ordning vil fungere optimalt, er jeg mer usikker på.

Aino Olaisen: Jeg er i tvil. Slike tiltak kan jo ofte føre til andre tilpasninger enn ønskelig, men det kunne kanskje vært gjort som en prøveordning?

Sondre Eide: Kvitfiskbedriftene har ein sjølvsagt og viktig plass i norsk sjømatnæring. Eg er usikker på om tildeling av MTB er rett veg å gå, men meiner det er avgjerande at ulike løysingar vert diskuterte og vurderte. Slik kan vi finne gode rammer som sikrar at også kvitfisken får vekse vidare som næring i Noreg.