nf's blå
Aktuelle kommentarer med spark til alle sider
Det første fiskesalgslaget i Norge kom i 1927 da sildefiskerne nord for Stad etablerte Storsildlaget. Året etter gjorde sildefiskerne sør for Stad det samme, og stiftet Stor- og Vårsildlaget. I 1936 slo de to lagene seg sammen til Noregs Sildesalslag. 18. juni 1938 kom råfiskloven, og kort etter ble Norges Råfisklag stiftet etter en avstemning blant fiskerne. Senere dannet fiskerne i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane egne lag, og det ble også etablert nye salgslag for torskefiskeriene langs kysten helt til svenskegrensen. På det meste hadde vi så mye som 12-13 ulike fiskesalgslag i Norge. Det var både dyrt og ineffektivt.
Siden har antallet lag blitt mer enn halvert — gjennom konkurser, sammenslåinger og frivillige avviklinger. I dag har vi fire salgslag for hvitfisk og skalldyr — Norges Råfisklag, Surofi, Vest-Norges Fiskesalslag og Fiskehav, samt Norges Sildelsalgslag for pelagisk fisk. Selv om de samarbeider godt er de fleste enige om at det fortsatt er for mange.
Salgslagsstrukturen er et ømfintlig tema. De fleste er enige om at det er for mange lag — alle mener at eget lag bør bestå. Nærings- og Fiskeridepartementet har signalisert at antallet bør ned, men uten å peke på hvem som skal bort. Tre løsninger skiller seg ut som de mest aktuelle:
