Ferdigsnakka med
Webjørn Barstad
Webjørn Barstad er en del av konsernledelsen i Lerøy Seafood Group ASA hvor han er konserndirektør for villfangst og hvitfisk
Skrevet av:
Thorvald Tande jr.
Webjørn Barstad er en del av konsernledelsen i Lerøy Seafood Group ASA. Der er han konserndirektør for Villfangst og hvitfisk, med kontor i Ålesund. Før han begynte som konsernsjef i Havfisk AS 1. januar 2015, ledet han den daglige driften i Strand Havfiske i fire år. Han har jobbet som avdelingsleder i Fiskebåtredernes Forbund, nå Fiskebåt, som rådgiver i Norges Fiskarlag og som salgs- og produksjonsmedarbeider i L.S. Larsen Eftf. i Ålesund. Barstad er utdannet siviløkonom fra Heriott-Watt University Business School i Edinburgh i Skottland. Han er styremedlem i Fiskebåt og tidligere styremedlem i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi).
— Du er konserndirektør for villfangst og hvitfisk i Lerøy Seafood Group. Hva består denne delen av konsernet av?
— I første rekke av selskapene Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafoods AS med datterselskaper. Disse virksomhetene rapporteres som ett segment, og omhandler altså all fangst og foredling av hvitfisk. I 2018 omsatte «mine» selskaper for noe i underkant av 2,7 milliarder kroner, hvilket ga et driftsresultat på 388 millioner. I fjor var omsetningen 2,5 milliarder og driftsresultat 293 millioner. Det gikk altså noe ned. Det kan delvis forklares med økte avskrivninger samt en engangseffekt ved salg av et fiskefartøy i 2018. Eksporten av hvitfisken rapporteres under segment «Sales & Distribution», og noe av resultatet for hvitfisken vil følgelig være å finne i denne divisjonen sammen med laksen og ørreten. Mitt segment sysselsetter ca. 1.000 personer, fordelt med ca. 600 på land og knapt 400 på sjø. Vi har ti torsketrålere og åtte foredlingsanlegg på land, samt fire kjøpestasjoner.
— Kan du kort fortelle om hva dere har foretatt av store investeringer de siste 3-4 årene?
— På sjøen har Lerøy Havfisk investert i to nye trålere — «Nordtind» og «Kongsfjord». På land har de største satsingene skjedd i Nordland, nærmere bestemt i Stamsund og på Melbu. Men vi har også investert i nye fiskemottak i Skårvågen, Berlevåg og Båtsfjord, i et nytt saltfiskanlegg i Rypefjord og et krabbemottak i Kjøllefjord. Svært mye dreier seg om bygningsmessig modernisering og standardheving. Men vi har også brukt penger på maskiner og produktutvikling. I Stamsund har vi startet fiskematproduksjon og spesialisert filétproduksjonen, på Melbu har vi robotisert produksjonen med Valka-linje pluss nye filét- og skinnemaskiner. I Rypefjord har vi anskaffet nye flekkemaskiner. Etter at Lerøy overtok Havfisk og Norway Seafoods i 2016 for ca. 3,2 milliarder kroner pluss gjeld, har vi investert i størrelsesorden 750 millioner kroner på sjøen og noe over 500 millioner på land. Dette har betydd mye for norske leverandører. En del av disse investeringene er tatt direkte over driften, og preger derfor resultatene de siste par år.
— Hva foreligger av konkrete planer om nye investeringer?
— Ingen ting. I øyeblikket avventer vi Stortingets behandling av Kvotemeldingen. Våre investeringer skjer i et 10-20 års perspektiv, og det er svært krevende når politiske syn og retninger skifter med vær og vind. Da blir vi mer tilbakeholdne. Vi har mye vi skulle ha gjort, men det får vente til vi føler at det er kommet et mer stabilt politisk grunnlag for fiskeripolitikken.
