Fra Grøntvedtmerda til havmerda:
50 år med havbrukshistorie

Folk holdt fisk i fangenskap allerede for flere tusen år siden. I det gamle Kina og antikkens Roma ble blant annet karpefisk holdt i kunstige dammer. Også i Norge ble det drevet former for op­pdrett. Fisk ble satt ut i dammer og vann allerede i vikinge­tiden. I Europa ble det etter hvert klostrene som drev med dette og spredde kunnskapen om dambruket. Blant adelige og storfolk ble det vanlig å ha karpedammer, og mange av disse eksisterer ennå.

En populær fisk var karuss. Den er nært beslektet med karper, noe som var en vanlig fisk å holde i dammer. Særlig adelige og klos­tre hadde karpedammer. I Norge vil ikke karpene overleve vin­trene, men karussen gjør det. Den kan leve nesten uten oksygen i flere måneder og den produserer frostvæske hvis vannet fryser. Det gjør at den kan overleve i små tjern eller jordammer under selv en norsk vinter. Karussen er en liten fisk, sjelden over 10-15 cm. lang og maks 45 cm. Frem til slutten av 1800-tallet var det et statussymbol å ha karpedammer og det var også moteriktig mat for storfolk.

Jacob Nicolai Wilse (1735-1801), sogneprest i Spydeberg, hadde på 1770-tallet et eget damanlegg med oppdrett av karusser. Han hadde en yngledam på 7 kvadratmeter og en større dam på 2000 kvadrat­meter for selve karussene. Wilse var også en ivrig naturforsker og var nok en av Norges første pionerer på fiskeoppdrett.

På Hitra finnes tidlige spor av fiskeoppdrett. På Fjellvær fantes en myr med navnet Karussdammyra. Den er i dag dyrket opp, og vi vet ikke nøyaktig hvor den lå. Muntlig tradisjon sier at det skal ha vært en av fogdene på Fjellvær som holdt karusser her. På Hopsjøen hadde også Niels Rosing Parelius karusser. Der er det et lite vann som fremdeles heter Karussdammen.

Torskeyngel i fangenskap

Fra midten av 1800-tallet ble det forsøksvis drevet klekking av laks og ørretyngel. Dette ble gjort med tanke på å forbedre fiskevann og vassdrag. Disse tidlige klekkeriene ble kalt «udk­lækningsanstalter». De fleste av disse tidlige forsøkene ble etter hvert lagt ned, men rundt 1910 ble det startet klekkerier og ferskvannsdammer for regnbueørret på Jæren. Det ble også stengt av en poll ved Taftøysundet på Nordmøre. Om et av disse foretakene ble det sagt at «det var en så stor fiasko at det vil ta lang tid før noen ville våge seg på ørretoppdrett i større stil i Norge».

Man kom også tidlig i gang med oppdrett av saltvannsfisk. Aller­ede i 1882 kom det forslag fra «Arendals fiskeriselskab» om å opprette en utklekkingsanstalt for saltvannsfisk. Denne ble anlagt i Flødevigen på Hisøya ved Arendal i 1882 og fikk navnet «Flødevigens udklækningsanstalt». Primus motor bak prosjektet var Gunder M. Dannevig. Han var en kjent fiskeskipper og hadde selv erfart at torskefisket var i kraftig tilbakegang. Han tok initia­tivet til dannelsen av både «Arendals fiskeriselskab» og utklek­kingsanstalten, som skulle opprettes etter amerikansk mønster. I 1884 ble de første torskelarvene klekt og i 1887 ble det for første gang oppdrettet torskeyngel i fangenskap. I dag heter anlegget «Flødevigen forskningsstasjon» og er en av Havforskning­sinstituttets tre nasjonale forskningstasjoner for oseanografiske målinger. Stasjonen begynte å registrere målinger i 1882 og er en av Europas eldste målestasjoner.