Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

8 – 2022

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 8 – 2022

Lukk

Månedens Gullfisk

NF's blå

Brev fra leserne

Guldens Lupe

Meningspanelet

INGES hjørne

Sandøys kommentar

Månedens intervju

Norske lakseslakterier

Hempels kommentar

Ferdigsnakka

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Fisk og Forskning

På tampen fra Provence

Duellen

Leder

Guldens Lupe

Mosdyr — Bryozoa

Mosdyr, som utgjør en egen rekke i dyreriket, er svært små kolo­nidannende skapninger som vanligvis vokser fast­sittende på hardt substrat.

Nærbilde av mosdyrarten Membranipora membranacea. Tentaklene stikker ut fra de rektangulære kamrene der resten av kroppen befinner seg. (Foto: Washington State Department of Ecology)

Skrevet av:

Ask Sivsønn Gulden

Utgave nr. 8

Mosdyr, som utgjør en egen rekke i dyreriket, er svært små kolo­nidannende skapninger som vanligvis vokser fast­sittende på hardt substrat. Både skjell, stein og en rekke algearter utgjør det perfekte underlaget, og mosdyrene kan leve i fjæresonen så vel som sublitoralt. I alt er ca. 6.000 arter kjent på verdensbasis, hvorav det i følge artsdatabanken er registrert 284 marine og elleve ferskvannsarter i Norge. Noen arter danner buskformede kolonier, mens ­andre vokser som et skorpebelegg. Videre finnes arter som ligner på mose eller oppreiste makroalger. Mosdyret Flustra foliacea er godt eksempel på en art som for et utrent øye kan ligne brunalge. I koloniene ligger de små dyrene i hvert sitt lille kammer — sjeldent større enn 0,5 mm langt — bestående av kalk. Selv om store deler av kroppen ligger trygt og godt inne i kammeret til enhver tid, har mosdyrene små tentakler med flimmer­hår rundt munnen, som står ut i vannet som en påfuglhale. Disse benyttes til å filtrere vannmassene for nærings­stoffer. Store forekomster av mosdyr kan derfor indikere høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Mosdyr har dermed en motvirkende effekt på eutro­fiering.

Mosdyr kan danne skorper på makroalger. Avbildet er en stortare kraftig begrodd av den skorpedannende arten Membranipora membra­nacea.

Arten Membranoptera Ipora membranacea er svært typisk i Norge og kan vokse tett i tett på tareblad, slik at det dannes et skorpebelegg som dekker hele tarebladets overflate. Skorpen reduserer tarens tilgang på sollys og kan slik også redusere tarens mulighet til å drive fotosyntese. I tillegg gjør skorpen tarebladet skjørt og øker mekanisk drag, hvilket medfører at taren lettere kan frag­menteres. Naturlige predatorer for mosdyr er nakensnegl, sjøstjerner, kråkeboller og krepsdyr.

Utbredelse
Mosdyr finnes over hele verden, hvorav de aller fleste er marine.

Menneskemat?
Selv om det på Galapagosøyene finnes en art som kalles spagettibryozoa, kun grunnet sitt spagettilignende ut­seende, har mosdyr til gode å gjøre sitt gjennombrudd på kjøkkenet. De er ikke giftige.

Navneopprinnelse
De fleste mosdyrarter har en sprø konsistens grunnet sine kamre bestående av kalk. Men noen mosdyr har en geléaktig og myk overflate som gjør at kolonien kan minne om mose. Derav navnet mos dyr (engelsk: moss animals). Det latinske navnet Bryozoa har samme betydning som det norske og engelske navnet. Der bryo kan oversettes til mose og zoa til dyr.

Relaterte saker

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Leder
Guldens Lupe

Littoralbassengbunn

Hvorfor skrive om disse pyttene vi plasket i som barn?
Ferdigsnakka

Næring på ville veier!

— Det aller mest påfallende ved næringen er at det faktisk er...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå