Alle som lurer på om flåteleddet har strukturert nok, eller om oppdrettsnæringen bør legge om fra åpen til lukket produksjon, bør ta seg tid til å lese denne artikkelen. Den gir ingen konkrete svar, men forteller mye om hva de politiske partiene på Stortinget i dag tenker om disse to problemstillingene.
Akkurat i øyeblikket er det grunnrenteskatt på oppdrett som stjeler all oppmerksomhet. Og det med rette. Tilsvarende bakholdsangrep som denne skatten har vel norsk sjømatnæring aldri opplevd. Vi har skrevet det før, og gjentar det gjerne. I prinsippet er vi tilhengere av grunnrenteskatt. Selskaper som kan utnytte felles naturressurser bør betale for det, særlig når denne retten er regulert på en slik måte at bare noen ytterst få slipper til. Men 40 prosent grunnrenteskatt er alt, alt for mye. Det står slett ikke i forhold til den nytten havbruksnæringen har av å utnytte de felles naturressursene skatten bygger på. Men dette har vi behandlet andre steder i bladet, og ikke her.
Selv om det meste i det offentlige ordskiftet i sjømatnæringen dreier seg om grunnrenteskatt og i og for seg også formuesskatt, er det mange andre viktige tema som står på agendaen, og som vil få økt oppmerksomhet når vi har snakket og kranglet oss ferdig om skatteleggingen av havbruk. Her skal vi ta fatt i to problemstillinger som etter vår mening vil få økt aktualitet i året som kommer, og som det derfor kan være greit å finne ut hva partiene på Stortinget mener om. Vi har vært i kontakt med partienes fiskeripolitiske talspersoner som sitter i Næringskomiteen, og fått svar fra alle. Den eneste vi ikke har hørt noe fra — på tross av gjentatte henvendelser — er Geir Jørgensen, som sitter på Stortinget for Rødt. Men det får stå sin prøve. Hva Rødt måtte mene om fiskeripolitiske problemstillinger har jo egentlig svært liten interesse. Partiet har overhode ingen reell innflytelse.
