Aktuelle kommentarer med spark til alle sider
Utenomjordisk rekord!
Den forrige rekorden var 31 måneder. Nå er den 32! Hver eneste måned siden mars 2021 — altså 32 måneder i strekk — har eksportverdien av sjømat fra Norge vært høyere enn samme måned året før. Det er så vi kan stille klokka etter de nye rekordene. Oktober 2023 ble intet unntak. Tvert om; vi sendte sjømat for smått utrolige 18,4 milliarder kroner ut av landet. Dermed knuste vi den forrige rekorden fra september i år på 15,9 milliarder. Det har øyensynlig ingen ende! Skjønt eksportrekorden i oktober i år skal nok bli veldig vanskelig å slå, for alt vi vet enda vanskeligere enn Karsten Warholms utenomjordiske 45,94 på 400 meter hekk. Den har allerede stått i to år og kan stå i 30 år til. Bare to rekorder gir høyere poengsum på den internasjonale rekordskalaen — nemlig Usain Bolts verdensrekorder på 100 og 200 meter på henholdsvis 9,58 og 19,19. Begge ble satt i 2009, og har stått i 14 år.
Det var en digresjon.
Sammenlignet med oktober i fjor økte eksportverdien av sjømat i oktober i år med tre milliarder kroner, eller tett på 20 prosent. Om det samme skjer i november og desember — hvilket vi slett ikke utelukker, vil eksportverdien av sjømat passere 175 milliarder kroner innen nyttårsrakettene fyker i været. Og til dere som er bekymret for utviklingen i eksportkvantumet; i oktober sendte vi 353.000 tonn sjømat til kunder i utlandet. Det var nesten 60.000 tonn mer enn samme måned i 2022 — også det en økning på 20 prosent.
Slik det ligger an akkurat i øyeblikket tipper vi at eksportkvantumet i år lander på omtrent det samme som i fjor, kanskje endog litt høyere. Det vil i så fall si at vi bikker 2,5 millioner tonn, regnet i produktvekt. For hver innbygger vil vi i år eksportere ca. 460 kilo sjømat til en verdi av over 32.000 kroner.
Gratulerer!
Det blir rabalder
Vår nye fiskeri- og havminister har vært veldig forsiktig med å komme med løfter om innholdet i den nye kvotemeldingen. Det tror vi er fornuftig. Ingen vet som kjent hvor haren hopper, og i dette tilfellet er Stortinget mest å regne som en hare. Ingen aner hvilken vei flertallet til slutt vil ta. Kanskje ender det med å sprike i alle retninger — akkurat som sist.
Dog er det ett unntak. Cecilie Terese Myrseth har gitt klar beskjed om at fiskeressursene må fordeles på en mer rettferdig måte. Det formulerte hun nylig slik i et innlegg på Stortinget:
«Vi skal få til en mer rettferdig fordeling av ressursene. Det er et av hovedmålene i kvotemeldingen, som nå er i sin innspurt. Jeg er også opptatt av at den minste kystflåten skal ha gode rammevilkår. Det er ikke minst viktig når vi nå vet at torskekvotene går ned, og vi må sørge for at de små kystsamfunnene og den minste fiskeflåten prioriteres. Det kommer til å vises i den nye kvotemeldingen.»
Hva Cecilie Terese Myrseth sa og mente som Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson i forrige Stortingsperiode må selvsagt tolkes i lys av at hun satt i opposisjon. Hun var nærmest programforpliktet til å love den minste kystflåten mer fisk. Som ansvarlig statsråd må hun vokte sine ord på en helt annen måte. Hva hun mener med «mer rettferdig» er ikke lett å vite. «Mer rettferdig» vil jo alltid avhenge av øynene som ser. Men ut fra det hun tidligere har sagt, kan vi ikke skjønne annet enn at «mer rettferdig» fortsatt må bety mer fisk til kystflåten. Og om kystflåten skal få mer, må havflåten få mindre. Så enkelt er det.
Så er spørsmålet «hvor mye mer»?
Det er også vanskelig å si. I utgangspunktet er jo «mer» helt enkelt bare «mer». Selv om hun kun skulle flytte ett eneste kilo, vil kystflåten få mer. Norges Fiskarlags ressursfordelingsvedtak har ligget fast i over 20 år. Samtlige fiskeriministre i denne perioden har innledet sine statsrådsperioder med å forsikre at ressursfordelingen skal ligge fast. Cecilie Terese Myrseth er det eneste unntaket.
Hun har ikke sagt noe som helst om at kvotefordelingen skal ligge fast. Men også for henne tror vi det vil sitte veldig langt inne å fravike Fiskarlagets vedtak, i alle fall i vesentlig grad. Noen ytterst få prosenter, kanskje bare noen promiller. Ikke mer.
