Den glemte sjømaten

I diskusjonen om selvforsyningsgraden av mat i Norge handler det nesten bare om produkter fra landbruket. Det blir hevdet at vi har en selvforsyningsgrad på 45-50 prosent. Både Bondelaget og Senterpartiet liker sånne regnestykker, og gjør ingen forsøk på å opplyse om sannheten. Sannheten er nemlig en helt annen. Det er overflod av mat i annerledeslandet. Men det er det få som snakker eller skriver om. Dette er historien om den glemte sjømaten. 

Norge er Europas største fiskerinasjon og norske fartøy tar på land rundt 2,5 millioner tonn sjømat hvert år. I tillegg kommer produksjonen i havbruksnæringen, hvor volumet har vært økende. I fjor ble det slaktet over 1,6 millioner tonn, hovedsakelig laks. 

Norge eksporterer rundt 95 prosent av sjømaten — 2023 ca. 2,8 millioner tonn. Det tilsvarte nesten 40 millioner sjømatmåltider hver eneste dag. 

I en verden der kosthold og ernæring blir stadig mer utforsket og forstått, er sjømat en svært viktig del av kostholdet. Med sin overflod av næringsstoffer og helsefordeler er sjømat ikke bare nødvendig for å opprettholde et balansert kosthold; den spiller også en kritisk rolle for å fremme en sunn livsstil. 

Sjømat er en fantastisk kilde til flere viktige næringsstoffer. Den er spesielt kjent for høy konsentrasjon av omega-3 fettsyrer. Disse er avgjørende for hjerte- og karsystemet, og har vist seg å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Sjømat er også en utmerket kilde til protein av høy kvalitet, som er viktig for vekst, reparasjon og vedlikehold av kroppens vev og muskler. 

I tillegg til de ernæringsmessige fordelene, er sjømat også en bærekraftig matkilde. Med riktig forvaltning kan fiskebestander opprettholdes for kommende generasjoner. Ved å velge bærekraftig fanget fisk, kan forbrukerne bidra til å bevare havets økosystemer.

Sjømat er uten tvil en uunnværlig del av kostholdet. Dens rikdom av omega-3 fettsyrer, protein, vitaminer og mineraler gjør den til en kraftig supermat. Ved regelmessig å spise sjømat legger vi grunnlaget for en sunn livsstil som varer livet ut. 

Hvorfor blir så sjømaten glemt når selvforsyningsgraden diskuteres? Man trenger ikke å være spesielt konspirativ for å skjønne at folk i landbruket ikke ønsker konkurranse fra sjømat. Den sunne sjømaten kan lett utkonkurrere både rødt kjøtt og andre landbruksprodukter. Rødt kjøtt er jo heller ikke bra for klimaet. 

Så lenge bøndene og Senterpartiet greier å holde sjømaten unna regnestykket, vil landbruket fremstå som det eneste matalternativet. Det vil styrke bøndenes posisjon når de skal forhandle med staten om støtte. Landbruket ligner mer og mer på en vernet bedrift som Senterpartiet står vakt ved. På toppen mottar bøndene store midler for å markedsføre sine produkter.

Det er en skandale at sjømaten ikke har sin naturlige plass i regnestykket om selvforsyning. Myndighetene må snarest korrigere, og da blir selvforsyningsgraden i annerledeslandet over 100 prosent. Innbyggerne i Norge klarer aldri å spise opp all sjømaten som blir produsert. Det er jo derfor så mye må eksporteres. 

Landbruk- og matdepartementet har nettopp lagt frem stortingsmelding nr. 11 (2023-2024): «Strategi for økt selvberging av jordbruksvarer og plan for å øke inntektsmulighetene i jordbruket». Her er ikke sjømat nevnt med et eneste ord, og representanter fra sjømatnæringen møtte derfor opp til høringen i Stortinget. De beklaget på det sterkeste at sjømaten ikke er med i diskusjonen om selvforsyning, og myndighetene fikk kritikk for akkurat det.

Fiskeri- og havministeren og Landbruks- og matministeren må nå sette seg ned ved et bord. De må sørge for at sjømaten blir med i regnestykket. Sjømatnæringen kan aldri godta det som har vært praksis til nå. Det er faktisk på grensen til lureri når myndighetene ekskluderer så store mengder mat fra beregningene av norsk selvberging. 

Men så lenge Senterpartiet og Bondelaget går hånd i hånd vil nok et gammelt slagord fra min barndom leve videre: «Fisk er fisk, og kjøtt er mat».