Fiskehelsetilbyderne har i stor grad vokst med næringen, men det finnes ennå enkeltmannsforetak som gir råd om hvordan fisken skal få det fint og leve lenge i merdene. Labtjenestene og analysene kan være like avanserte som romfartsprogram, men fremdeles trengs folk til å skjære ut vevsprøver ved merdene. Vi har fulgt fiskehelsetjenesten ut til veterinærbua på oppdrettsanlegget, men først og fremst kartlagt et etter hvert omfattende og landsdekkende konglomerat av selskaper som kjemper sammen med resten av næringen for å holde fisken sunn og levende.
STIMs Emilie Aksdal Sørland ser ned på de blågrå ørret-ryggene som sirkulerer i merd én hos Eide Fjordbruks lokalitet i Osterfjorden et stykke nord for Bergen. Oppfører de seg normalt og går de fint i STIM? Er gjellelokkfrekvensen normal? Har de skader eller sår?
— Noen er litt flikete på halefinnen. Ellers ser alt fint ut, kommenterer hun til Eides egen veterinær, Britt Kari Legård. — De napper hverandre. Det er litt kamp om rang, forklarer Legård «Norsk Fiskerinæring»s mann på denne merdkanten. Tredjemann på anlegget denne torsdagen er røkter Tony Andre Kvalheim, som også har ført båten fra landbasen på Leknes. Med 200 hester i ryggen på den lette arbeidsbåten gikk det raskt utover Osterfjorden til lokalitet Eikebærånæ.
Siden skulle alt dreie seg om fiskehelse.
Sant å si er det ikke rent lite som dreier seg om fiskehelse i oppdrettsnæringen hele året. Fiskehelse henger sammen med fiskevelferd, biosikkerhet, miljø, kvalitet og ikke minst dødelighet. Havbruksnæringen lever av sunn fisk. Den taper milliarder og utvilsomt også omdømme av syk og død. Det er ingen nyhet at vi etter hvert også har en egen næring som yter fiskehelsetjenester i form av inspeksjoner, råd og analyser.
