Folk Fisk Fartøy

I juli eksporterte Norge sjømat for nærmere 14 milliarder kroner. Hele 136.054 tonn laks til en verdi av 10,2 milliarder kroner ble sendt ut av landet — en volumøkning på 28 prosent sammenlignet med 2024. Dette er tall som gjør meg stolt.

Jeg jobber i Frøy AS med oppgaver knyttet til fiskevelferd, biosikkerhet, forsknings- og utviklingsaktivitet (FoU), samt opplæring og kunnskapsdeling. Det viktigste i min rolle handler om mennesker og god samhandling rundt fisken som et levende vesen. Frøy er en markedsledende leverandør av servicetjenester, transport og behandling av fisk. Vår posisjon skyldes dyktige medarbeidere, krevende og kompetente kunder og samt innovative leverandører. Samarbeid, fagkunnskap og gjensidig anerkjennelse er sentrale verdier som gjør det mulig å finne gode løsninger — sammen.

Vi håndterer fisken i korte og definerte perioder av dens livsløp. I disse oppdragene er god fiskevelferd avgjørende, både for oss og for fisken. For å sikre dette er det nødvendig med solid kunnskap om styringsparametere og biologiske behov, slik at våre fartøy kan gjennomføre håndtering på fiskens premisser. 

Deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter er derfor essensielt for oss. Vi dokumenterer og videreutvikler kunnskap som gir trygghet for både dyrevelferd og kvalitet. 

Min erfaring fra ulike roller i næringen har gitt innsikt i hvordan FoU faktisk kan bidra til å løse nye utfordringer. Dette reiser spørsmålene: Har utfordringene endret seg? Har vi den nødvendige kunnskapen til å møte dem og hvordan bør vi løse dem? 

Fiskevelferd og risikostyring

Det finnes ulike oppfatninger internt i næringen om hva som utgjør god — eller mangelfull — fiskevelferd. Samtidig preges opinionen ofte av kritiske inntrykk, der det antas at oppdrettsfisk lider og at næringen ikke tar velferd på alvor. 

Mattilsynet har klare krav og gir overtredelsesgebyr dersom aktører ikke etterlever regelverket. Men det er også relevant å stille spørsmål ved hvilke kriterier som faktisk ligger til grunn for tilsyn og sanksjoner.

Mattilsynets tilsynskampanje for 2025 inkluderte revisjon hos Frøy. Slike revisjoner — både eksterne og interne — er nødvendige og viktige verktøy i god risikostyring, for kvalitetssikring og for å sikre kontinuerlig forbedring. 

Håndtering av fisk må alltid baseres på fiskens biologiske forutsetninger. Naturgitte forhold som temperatur, oksygen, strøm og salinitet må være kartlagt for å sikre at håndteringen skjer under optimale forhold. Hvis slike faktorer ikke vurderes, f.eks. ved lave oksygennivå før avlusing, svekkes forutsetningene for god fiskevelferd.

Det er derfor avgjørende at håndteringsmetoder kontinuerlig utvikles og brukes med fiskevelferd som overordnet mål. For å få til dette, må vi samarbeide tett med kundene våre og stille krav til leverandørene om kontinuerlig innovasjon.

The devil is in the details

Siden årtusenskiftet er lakseproduksjonen i Norge doblet. Det viser at næringen har håndtert utfordringer fortløpende, og evnet raske omstillinger. Ekstra gledelig er det at arbeidet vi er en del av har bidratt til 7,8 prosent reduksjon i dødeligheten fra 2023 til 2024. Det fremgår av Fiskehelserapporten for 2024. Dette er resultater som inspirerer til videre forbedring. 

Forbedringsprosesser er nødvendige og lønnsomme for alle. Men for at de skal lykkes, må vi ha tilgang til resultater fra utførte oppdrag. Tilbakemeldinger er ikke alltid en selvfølge, og uteblir ofte når alt har gått bra. 

Likevel er det nettopp slike positive resultater vi trenger mer av: Å forstå hva som fungerer, og gjenskape det. Det er mer motiverende å jobbe med suksess enn med kriser. Hendelser med utfordringer knyttet til fiskevelferd og dødelighet blir naturligvis alltid grundig analysert. 

For å svare på spørsmålet: Har vi egentlig den kunnskapen som trengs for å møte fremtidens utfordringer? Svaret er bare «ja» dersom vi deler resultater åpent, raskt og trygt. FoU-miljøene er klare til å støtte opp under forbedringsarbeidet ved å fylle kunnskapshull som blir avdekket.

— Vi får alltid høre det når ting går galt, men hva med de gangene det går skikkelig bra? Vi bør i større grad gjøre som idrettstoppene. De fokuserer på det som går bra for å bli bedre, sier Solveig Gaasø.

Om verktøy og biosikkerhet

Verktøy som «BarentsWatch Fiskehelse» er viktige, både for oss og for hele næringen. Det gir åpen tilgang til sanntidsdata om fartøysporing, sykdommer, lusestatus og biosikkerhetstiltak — noe som skiller seg ut i positiv forstand sammenlignet med mange andre matproduserende sektorer. Sykdomssoner er knyttet direkte til forskrifter, noe som gjør det enkelt å holde seg oppdatert. 

I tillegg har næringen etablert felles biosikkerhetsrutiner med kontinuerlige oppdateringer og egne interne krav i hvert selskap. Dette skjer ofte på tre ulike nivåer, og det blir tidvis krevende å holde oversikt. Det er verdt å stille spørsmål ved om det alltid er nødvendig med så mange varianter.  

Avslutning

Havbruksnæringen står ikke alene. Myndigheter, forskningsmiljøer og næringsaktører må sammen bygge felles forståelse og beste praksis. Vi møter stadig nye utfordringer, som krever både innovasjon og samarbeid på tvers av fagområder. Det er inspirerende å se hvordan næringen løfter i fellesskap, deler kunnskap og utvikler standarder for bærekraftig produksjon. 

Med dedikerte fagfolk i alle ledd, er det god grunn til optimisme. Norsk sjømat skal fortsatt være verdensledende når det gjelder kvalitet, bærekraft, mattrygghet og ansvarlighet.