LAKS PÅ BØRSEN
Årets paradokser
Den svake prisutviklingen har flere årsaker.
Hvem hadde trodd at MOWI i dag skulle stå på omtrent samme nivå kursmessig som ved starten av året? Vel, et kort øyeblikk rundet kursen 230 kroner etter fjerdekvartalstallene for i fjor, men har senere i år sklidd tilbake til 190-tallet, selv etter en oppsiktsvekkende god andrekvartalsrapport.
Hvorfor stiller jeg dette spørsmålet? Jo, i januar var det ingen som så for seg laksepriser på lavt 50-tall per kilo, slik vi har sett i sommer. Det vil også si at estimatene har måttet komme kraftig ned utover i første halvår, og P/E-en på 10 ved inngangen av året er i dag plutselig blitt doblet. For ordens skyld; P/E er en forkortelse for Price/Earnings (pris/inntjening), og viser forholdet mellom en bedrifts aksjekurs og årsresultat. Jo høyere P/E jo «dyrere» kan man si at aksjen er i forhold til bedriftens forventede inntjening. Før «lakseskatten» lå gjennomsnittlig P/E til lakseselskapene på Oslo Børs på 16 over en femårsperiode, og selv om vi må ha utenlandske investorer tilbake på banen før vi ser slike nivåer er oppsiden fra dagens situasjon betydelig.
Det neste spørsmålet og overskriftens første paradoks blir hvorfor sektoren ikke har falt mer? Her iler jeg riktignok til med å si, at MOWI har greid seg særdeles godt i forhold til f.eks. Bakkafrost og SalMar. Førstnevnte kom med et stygt resultatvarsel i juli, mens SalMar — noe jeg kommer tilbake til, har dumpet borti alt av vederstyggeligheter som har rammet sektoren det siste drøye året. Svaret er, slik jeg ser det, et enormt potensial de neste to årene gitt at tilbudssiden flater ut og markedsusikkerheten gradvis avtar.
