Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
    • Artikkelserier
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

10 – 2025

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 10 – 2025

Sideblikk
NF's blå
Månedens Gullfisk
Meningspanelet
Bent Dreyer
INGES hjørne
Robert Eriksson, Sjømatbedriftene
På tampen fra Provence
Duellen
Sundnes kommentar
Sjømatnæringen på lerret
NF's blå

nf's blå

Aktuelle kommentarer med spark til alle sider
Naturlig dødelighet hos makrell skyldes en rekke faktorer, inkludert naturlige fiender som større fisk, fugler og sel. I tillegg kan økt tetthet i beiteområdene føre til økt stress og konkurranse om mat, samt at lengre vandringer for å finne nye områder kan påvirke vekst og reproduksjon negativt. Stress, sykdommer og parasitter kan også bidra til dødelighet. (Foto: HI)

Om å tenke på tall

Mange har spurt seg hvorfor TAC-en for makrell i 2026 er 70 prosent lavere enn i år. Er det mulig å ta så mye feil?

Undringen blir ikke mindre når havforskerne forteller at makrellbestanden ved inngangen til 2026 er ca. 2,8 millioner tonn, mot bare 2,6 millioner tonn ett år tidligere. Hvordan kan 2,6 millioner tonn gi grunnlag for en makrellkvote på 577.000 tonn i 2025 mens 2,8 millioner tonn bare gir en kvote på 174.000 tonn i 2026? Det kan da ikke henge på greip!

Vi har forsøkt å forklare før, men prøver igjen.

I sommer gjennomførte ICES en omfattende modellrevisjon av makrellforvaltningen. To avgjørende endringer ble foretatt. For det første økte man den naturlige dødeligheten i bestanden, for det andre falt 2016-årsklassen ut av grunnlaget for å beregne den fremtidige rekrutteringen til bestanden.

La oss ta det første først. 

I alle år har forskerne operert med en naturlig årlig dødelighet i makrellbestanden på 14 prosent — likt for alle årsklasser. Sannsynligvis har de lenge vært klar over eller hatt en mistanke at dette er for lavt, og i sommer bestemte de seg for å øke anslaget for naturlig dødelighet — ikke litt, men mye. Det ble også bestemt at dødeligheten skal variere etter alder. I dag bygger bestandsestimatene på en antagelse om at 22 prosent av all 12 år og eldre makrell hvert år dør av naturlige årsaker. Dødeligheten øker jo yngre fisken er. Den årlige dødeligheten for ett år gammel makrell anslås å være hele 37 prosent. Det er dramatisk mye høyere enn 14 prosent, som har vært utgangspunktet frem til i år. 

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Andre saker

NF's blå

Bakom synger eksklusjon…

NF's blå

Strålende resultater

NF's blå

Lønnsom skatteplanlegging

Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå