nf's blå
Om å tenke på tall
Mange har spurt seg hvorfor TAC-en for makrell i 2026 er 70 prosent lavere enn i år. Er det mulig å ta så mye feil?
Undringen blir ikke mindre når havforskerne forteller at makrellbestanden ved inngangen til 2026 er ca. 2,8 millioner tonn, mot bare 2,6 millioner tonn ett år tidligere. Hvordan kan 2,6 millioner tonn gi grunnlag for en makrellkvote på 577.000 tonn i 2025 mens 2,8 millioner tonn bare gir en kvote på 174.000 tonn i 2026? Det kan da ikke henge på greip!
Vi har forsøkt å forklare før, men prøver igjen.
I sommer gjennomførte ICES en omfattende modellrevisjon av makrellforvaltningen. To avgjørende endringer ble foretatt. For det første økte man den naturlige dødeligheten i bestanden, for det andre falt 2016-årsklassen ut av grunnlaget for å beregne den fremtidige rekrutteringen til bestanden.
La oss ta det første først.
I alle år har forskerne operert med en naturlig årlig dødelighet i makrellbestanden på 14 prosent — likt for alle årsklasser. Sannsynligvis har de lenge vært klar over eller hatt en mistanke at dette er for lavt, og i sommer bestemte de seg for å øke anslaget for naturlig dødelighet — ikke litt, men mye. Det ble også bestemt at dødeligheten skal variere etter alder. I dag bygger bestandsestimatene på en antagelse om at 22 prosent av all 12 år og eldre makrell hvert år dør av naturlige årsaker. Dødeligheten øker jo yngre fisken er. Den årlige dødeligheten for ett år gammel makrell anslås å være hele 37 prosent. Det er dramatisk mye høyere enn 14 prosent, som har vært utgangspunktet frem til i år.
