Meningspanelet
Meningspanelet nr. 3-2019
Meningspanelet består av sentrale aktører fra ulike deler av sjømatnæringen. Hver måned får de tre spørsmål med aktuelle tema.
Spørsmål 1: Nærings- og fiskeridepartementet har nå åpnet for kommersiell høsting av raudåte i norske farvann. Er det en fornuftig beslutning?
Spørsmål 2: I april skal Stortinget behandle et forslag om at oppdrettskonsesjoner bør gjøres tidsbegrenset. Hva mener du om dette forslaget?
Spørsmål 3: På Island slo søsterorganisasjonene til Sjømat Norge og Fiskebåt seg sammen i 2014. Bør dette også skje i Norge?
Spørsmål 1: Nærings- og fiskeridepartementet har nå åpnet for kommersiell høsting av raudåte i norske farvann. Er det en fornuftig beslutning?
Einar Helge Meløysund: — Nei, det liker jeg veldig dårlig. Å åpne for høsting av raudåte, spesielt i kystnære områder, er ikke smart. Forskerne vet alt for lite om denne bestanden. Men når departementet først har åpnet for et slikt fiske, må det i hvert fall foregå på dypt vann utenfor kontinentalsokkelen.
Petter Geir Smådal: — I utgangspunktet er det viktig å høste av de ressursene man kan, vel og merke om det gjøres bærekraftig. Det er i hvert fall viktig at et slikt fiske blir nøye overvåket; der er mye i havet som lever av raudåte. Når man høster av den, er det nok umulig å unngå en del bifangst. Derfor er jeg skeptisk til å åpne for en slik høsting. Mengdene er der nok, men vi har store fiskebestander og ikke minst yngel som skal leve av raudåta, og jeg er slett ikke sikker på om det er så fornuftig å taue et finmasket nett igjennom dette. Jeg forventer i hvert fall en streng «føre var»-holdning fra myndighetene til en slik høsting.
Merethe Holte: — Et godt svar på dette spørsmålet krever egentlig en hel utredning. Jeg fatter meg i korthet. I den nye forvaltningsplanen åpnes det for kommersiell høsting av raudåte på 254.000 tonn. Dette utgjør under 1 prosent av bestanden som man antar til enhver tid finnes i Norskehavet, og under 0,1 prosent av bestanden når produksjonen er på topp om sommeren. Jeg mener vi må ha som ambisjon å høste av alle ledd i næringskjeden i havet, og vi må nok høste på et lavere nivå enn i dag hvis målet er å mette en stadig voksende befolkning. Men jo lavere ned i næringskjeden vi går, jo større kan følgeeffektene bli av feil forvaltning. Raudåte er en attraktiv ressurs som kun spiser planteplankton. Derfor inneholder den mindre miljøgifter enn arter høyere oppe i næringskjeden, og det trengs ikke tunge renseprosesser før oljen kan benyttes som ingrediens i fiskefôr og helsekost. Raudåte vil blant annet kunne gi oppdrettsnæringen tilgang på en ny råvare som vil kunne øke den marine fôrandelen. Mer enn 70 prosent av oppdrettslaksens fôr er i dag plantebasert. Høsting av raudåte kan bli en viktig tilleggsaktivitet for den norske fiskeflåten. Dagens fangstmetoder gir imidlertid ikke mulighet for høsting av raudåte på dypere farvann. Usikkerheten ligger dermed i om fangst av raudåte kan skje uten negativ innflytelse på det tradisjonelle fisket i kystnære områder. Jeg har tillit til Fiskeridirektoratets vurderinger og støtter beslutningen om en kommersiell og samtidig forsiktig høsting av raudåte.
