Leder
For mye Møllers Tran?
I snitt vil næringens aktører måtte investere ca. 27 milliarder kroner per år de neste ti årene, stigende fra noe over ni milliarder i år til ca. 35 milliarder i 2030 — til sammen 270 milliarder kroner. Vi snakker med andre ord om en firedobling av nivået fra 2008 til 2018.
Og det stopper ikke der.
Redaktør Thorvald Tande jr.
AMBISJONER ER BRA. UTEN FOLK med vyer om vekst hadde det ikke skjedd mye i verden. «Et Blått Taktskifte» er navnet på Sjømat Norges strategi for en bærekraftig utvikling av sjømatnæringen frem mot 2030 og deretter til 2050. Det overordnede målet er å doble sjømatnæringens verdiskaping innen 2030 og femdoble den innen midten av dette århundret. Med en samlet verdiskaping på ca. 100 milliarder kroner i 2018, blir altså målet 200 milliarder i 2030 og 500 milliarder i 2050, regnet i faste 2018-kroner. Med verdiskaping menes verdien av de ferdige produktene minus all vareinnsats. Verdiskapingen er det som skal fordeles som lønn til arbeidstagerne, avkastning på kapitalen til eierne og skatt til samfunnet.
På 30 år er altså den hårete målsettingen, eller skal vi heller si ambisjonen, å femdoble verdiene i sjømatnæringen. Antall årsverk skal tredobles. Dette vil selvsagt ikke skje av seg selv. En rekke forutsetninger må oppfylles, som vi ikke skal bruke spalteplass på her. Den viktigste er sannsynligvis tilgangen på nok kapital til å foreta alle nødvendige investeringer i anlegg, maskiner og ny teknologi. Det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre AS (NORCE) og Universitetet i Stavanger har nylig forsøkt å beregne investeringsbehovet dersom «Et Blått Taktskifte» skal lykkes.
Det er ikke smårusk vi snakker om!
