Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

8 - 2018

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 8 – 2018

Lukk

Ferdigsnakka

Faste skribenter

Faste skribenter

Månedens intervju

Månedens Gullfisk

Leder

NF's blå

Meningspanelet

Bent Dreyer

Lov og Rett

Fem på konferanse

Fisk og Forskning

Duellen

På tampen fra Provence

Historiske fiskerifolk

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Meningspanelet

Norske lakseslakterier

Melkeku for alt den er verdt!

I overskuelig fremtid vil norsk sjømatnæring være en melkeku for staten.

Det er ikke uten grunn at vi innleder denne artikkelen med bilde av noen flotte kuer. Så langt frem som det er mulig å se vil nemlig sjømatnæringen være en viktig bærebjelke for det norske velferdssamfunnet — eller sagt på en annen måte, en stadig viktigere melkeku for finansministeren etter hvert som produksjo­nen av olje og gass fases ut. «Melkeku» er kanskje ingen ønsket karakteristikk. Men i det ligger også et sterkt behov for å ta vare på melkekua på best mulig måte, og sørge for at den produ­serer mest mulig melk. (Maleri: Camilla Gryte) Størrelse: Kjøpt av: Kunstneren Foto: Thv jr.

Skrevet av:

Thorvald Tande

Redaktør
Utgave nr. 8

Denne artikkelen er ikke oppløftende for motstanderne av skatt på ressursrenten. Dersom politikerne tillater fortsatt strukturering i flåteleddet og videre vekst i oppdrettsnæringen, er begrunnel­sen utelukkende at sjømatnæringen i fremtiden skal finansiere stadig mer av det norske velferdssamfunnet.

Ressursrenten skal ikke tilfalle næringens aktører, men finansiere flere sykehjem, bedre veier, mer skole og styrkede velferdsordninger. Når olje- og gassinntektene gradvis fases ut, vil sjømatnæringen bli en av finansministerens viktigste melkekuer!

Ingen liker å betale mer skatt enn nødvendig, og i hvert fall ikke mer enn naboen. La det være utgangspunktet.

At fiskere og oppdrettere er negative til å betale skatt på ressursrenten, kan ikke forundre noen. Om de likevel bør gjøre — og hvorfor, skal vi komme tilbake til. Her gjelder det nemlig å holde tunga rett i munnen.
Vi tar det punktvis:

Punkt 1: Eksisterer det en ressursrente i fiskeri og havbruk?

Litt enkelt forklart er ressursrenten i en næring definert som den avkastningen man kan oppnå ut over det som er normalt i andre næringer, fordi man utnytter en gratis naturressurs. Denne avkastningen blir gjerne kalt en superprofitt.

Fisken i havet er defintivt en naturressurs, og den har ingen prislapp når den svømmer under vann. Følgelig er det ressursrente i fiskeriene.

Fisker vi kvotene så effektivt som overhode mulig, vil inntjeningen bli formidabel og resultatgraden som overskudd før skatt i prosent av omsetningen langt, langt høyere enn i andre næringer.

Statistisk Sentralbyrå har gjort beregninger som tyder på at ressursrenten i de norske fiskeriene minst utgjør fem milliarder kroner per år, kanskje nærmere ti.

Dette betyr at om vi bare bruker de mest effektive fangstmetodene og båtene, og ingen flere fiskere enn strengt nødvendig for å høste kvotene, vil fiskeriene hvert år gi et overskudd som er mellom 5 og 10 milliarder kroner høyere enn om vi hadde brukt den samme arbeidskraften og kapitalen i andre næringer.

Ressursrenten blir altså verdien av at fisken i havet i utgangspunktet er gratis.

Mads Greaker er en av dem som har regnet mest på størrelsen av ressursrenten i fiskeri og oppdrett. Tidligere jobbet han i Statistisk Sentralbyrå, nå er han ansatt i Oslomet, det som tidligere het Høgskolen for Oslo og Akershus.

Spørsmålet er litt mer komplisert når det gjelder oppdrett.

Oppdrettslaksen svømmer jo slett ikke gratis i havet. Den er ingen felles naturressurs som oppdretterne bare kan hove opp. Det koster mye penger å produsere en kilo laks — i dag et sted mellom 35 og 40 kroner.

Derimot kan man argumentere for at are­alene langs norskekysten og tilgangen på rent, kaldt vann er en felles naturressurs som oppdretterne har fått eksklusiv og gratis tilgang på.

Også i oppdrett vil nok de fleste derfor mene at det eksisterer en ressursrente. Svaret på det innledende spørsmålet er altså to ganger ja.

Å beregne ressursrenten i oppdrett er derimot ikke like enkelt som i fiskeriene. Hva er nemlig verdien av arealene i kystsonen og tilgangen på rent, kaldt vann?

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Relaterte saker

Verdt å vite om Havbruksmeldingen

Det blir opp til politikerne å bestemme tempoet.
Månedens Gullfisk

Geir Andreassen

Månedens gullfisk har vært der lenge. Nå får andre krefter overta.

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Leder
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå