Alle transportformene har sine utfordringer. I dag dominerer bil og båt volummessig, flyfrakten er fremdeles i vekst. Tog gjør lite av seg, i hvert fall når det gjelder å få fisken ut av landet. I 2030 er bildet garantert annerledes. Dette er artikkelen for deg som er opptatt av transporten av sjømat.
Sjømaten som fyller opp vogntogene hos Flakstadvåg Laks i Flakstadvåg, hos Coldwater Prawns i Senjahopen, Nergård i Gryllefjord og hos de andre fiskeribedriftene på Senja, kan regne med å krysse flere grenser på vei mot middagstilværelsen: Inn i Sverige og kanskje tilbake til Norge igjen. Til Japan med fly eller til Polen og Spania med lastebil. Uansett er den første grensen kanskje den viktigste. Fisken må over Gisundbrua fra Senja til Finnsnes og fastlandet. Vi tenkte å innlede med Senja som et slags sjømattransport-Norge i miniatyr; med sild som tar sjøveien og laks og torsk som tar landeveien med sine innsnevringer, buktninger, rasstrekninger og vinterglatte bakker. En større del av Senja-sjømaten går på vei enn i resten av Nord-Norge. I det siste brevet samarbeidsgruppen «Sjømatklynge Senja» sendte samferdselsdepartementet, hadde man satt strek under sju veistrekninger og over 30 kritiske punkter på disse.
For å lese må du logge inn eller opprette konto
Logg inn
Prøv gratis i 14 dagerEr du abonnent knytter vi kontoen til ditt abonnement. Les mer om abonnement eller ta kontakt med oss