Brorparten eid og styrt fra Sør-Norge
Noen vil si det er dramatisk. Andre vil kalle det en skandale. Store deler av sjømatnæringen i Nord-Norge er eid og styrt enten fra Sør-Norge eller utlandet.
De to største trålrederiene i nord — Havfisk AS og Nergård Havfiske AS, er begge eid sørfra. Sør-norske bedrifter eier 55 prosent av alle matfiskkonsesjoner for laks og ørret i de tre nordligste fylkene, og står for nesten hundre prosent av alt mottak og foredling av pelagisk fisk. Av hvitfisk og skalldyr landes og foredles ca. halvparten av kvantumet ved bedrifter eid av «fremmedkapital».
Gjennom hele etterkrigstiden har det vært en fiskeripolitisk målsetting å sikre lokalt eierskap og verdiskaping langs norskekysten. Folk i Nord-Norge har god grunn til å hevde at denne politikken ikke har vært særlig vellykket — for dem!
I forrige nummer hadde vi en oversikt over utenlandsk eierskap i norsk sjømatnæring. Det er lavt, også i relasjon til hva utlendinger eier i norsk næringsliv generelt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på eierskapet til sjømatnæringen i Nord-Norge, der man kanskje mer enn noen andre steder langs kysten har vært opptatt av å sikre lokal styring og verdiskaping. Som ingressen forteller er det god grunn til å være bekymret for folk nordpå som er skeptiske til fremmedkapital — det vil stort sett si alle! De to største trålrederiene er alt nevnt. De tre største sjømatselskapene i Nord-Norge — Lerøy Norway Seafoods, Nergård og Insula er alle eid fra sør. Ingen har flere matfiskkonsesjoner for laks og ørret i Nord-Norge enn Cermaq Norway AS og MOWI Norway AS. Like i helene følger SalMar, NRS, Grieg Seafood og Lerøy Seafood Group. De to store fiskefôrfabrikkene i nord — Skrettings fabrikk på Stokmarknes og Biomars fabrikk på Myre, er begge eid fra utlandet. Det samme gjelder SalmoBreed Saltens nye stamfiskanlegg i Sørfjord kommue i Nordland.
Starter vi ved Grense Jakops elv og beveger oss vestover og sørover langs kysten til fylkesgrensen mellom Nordland og Trøndelag, vil flertallet av de store sjømatbedriftene vi passerer være eid sørfra. «Fremmedkapitalen», som alltid har vært et skjellsord i Nord-Norge, har altså forsynt seg grovt
80 prosent av trålfisken
Deltakerloven beskytter lokalt eierskap. Holder vi oss til de knapt 3.300 registrerte fiskebåtene i Nord-Norge, vil vi tippe at minst 98 prosent er eid av fiskere eller selskaper hjemmehørende i nord. Vi har ikke gjort noe forsøk på å finne ut hvor mange av de vel 3.200 båtene under 28 meter som har eiere utenfor Nord-Norge. Det er uansett ikke mange. Men av de 86 båtene over 28 meter fra Nordland, Troms og Finnmark som i dag står i merkeregisteret, er i alt 20 eid fra Sør-Norge. Det fremgår av tabell 1. Og dette er 20 av de aller største — fire krilltrålere, 15 torsketrålere og ett ringnotfartøy.
Til sammen har de nord-norske torsketrålerne 54,3 kvotefaktorer for torsk. Av disse har trålere eid fra Sør-Norge 39,5 faktorer. Over 70 prosent av trålfisken som kommer på land fra fartøyer registrert i Finnmark, Troms og Nordland, landes følgelig fra båter eid fra Sør-Norge.
Om vi holder krill, tang og alger utenom ble det i fjor omsatt ca. 790.000 tonn fisk og skalldyr gjennom Norges Råfisklag. Av dette ble ca. 240.000 tonn omsatt til frysehoteller og rene tradere for eksport av ubearbeidet fisk eller salg til klippfiskproduksjon på Sunnmøre, samt rundt 100.000 tonn til bedrifter lokalisert i Sør-Norge. Av det totale omsatte kvantumet gjennom Norges Råfisklag i 2018 ble med andre ord ca. 450.000 tonn solgt til bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. Tett på 200.000 tonn av dette ble solgt til mottak eid av bedrifter i Sør-Norge.
Sagt på en annen måte; av all hvitfisk og skalldyr som landes til fiskemottak i Nord-Norge står bedrifter eid og styrt fra Sør-Norge eller utlandet for ca. 45 prosent. Den andelen vil få mange nordpå til å sperre opp øynene. Av de vel 370.000 tonn krill, tang og alger som ble omsatt gjennom Råfisklaget i 2018, gikk alt til bedrifter eid fra Sør-Norge. Tar vi også dette med, blir prosentandelen til bedrifter eid utenfor Nord-Norge nesten 70 prosent.
Og det var hvitfisken, krillen og algene! For pelagiske arter som sild, lodde og makrell er bildet enda tydeligere. I alt er det ni pelagiske mottaksanlegg i Nord-Norge — åtte konsumanlegg og én fiskemelfabrikk. Samtlige er eid fra Sør-Norge. Det betyr helt enkelt at all pelagisk fisk landet og bearbeidet i Nord-Norge skjer ved bedrifter eid og styrt fra sør. Pelagia har konsumanlegg i Tromsø, Lødingen og på Træna, samt fiskemelfabrikk i Bodø. Nergård har konsumanlegg i Senjahopen og på Værøy (Lofoten Viking AS).
Regnet i førstehåndsverdi ble det i 2018 omsatt hvitfisk, pelagisk fisk, krill, tang og alger for ca. 9,1 milliarder kroner i Nord-Norge. Bare 2,7 milliarder av dette, eller 30 prosent, var sjømat solgt til og foredlet av bedrifter eid i landsdelen. Det forteller alt!
Norway Seafoods og Nergård
Tabell 2 viser fiskeindustribedriftene i Nord-Norge eid fra Sør-Norge eller utlandet. Med dette mener vi i denne artikkelen bedrifter der det nord-norske eierskapet er under 50 prosent. I hvilken utstrekning bedriftene også er styrt fra sør, vil variere. Men «at the end of the day» vil det alltid være aksjemajoriteten som bestemmer.
Vi har ikke forsøkt å summere omsetning eller antall ansatte. Men i tabell 2 finner vi de fleste av de store fiskeprodusentene i landsdelen med Lerøy Norway Seafoods anlegg i Båtsfjord, Melbu og Stamsund i spissen, samt Pelagias mange konsumanlegg og Nergård på Senjahopen. Insulas Båtsfjordbruket og Tobø Fisk kan også nevnes. Hele den pelagiske konsumindustrien i Nord-Norge er som nevnt eid fra sør, store deler av filétindustrien for hvitfisk og en rekke anlegg som primært fungerer som råstoffleverandører til klippfiskindustrien på Sunnmøre. Dette gjelder f.eks. selskaper som Jangaard Export, Brødrene Sperre, Nils Sperre og Fjordlaks.
Nergård-konsernet eies 60,1 prosent av holdingselskapet Bollagrunn AS i Oslo, som igjen er eid av Norsk Sjømat AS på Stranda og den London-bosatte investoren Bjarte Tunold. Islandske Samherji eier de siste 39,9 prosentene.
Vi overlater til leserne å studere tabell 2. I tillegg til selskaper eid minst 50 prosent fra sør, kan vi nevne at Scanfish Norway AS i Hammerfest er eid 49 prosent av danske A. Espersen Asp, at Jangaard Export AS eier 50 prosent av North Export AS i Gjesvær, at Brødrene Andreassen Værøy AS eies 33 prosent av Brødrene Andreassen AS i Oslo og at utenlandske aksjonærer eier 20 prosent av Nordkyn Seafood AS.
Sørnorsk oppdrettsdominans
I alt er det tildelt 393 matfiskkonsesjoner for oppdrett av laks og ørret i Nord-Norge. Disse representerer en samlet årlig produksjonskapasitet på rundt 450.000 tonn (sløyd vekt). 216 konsesjoner, eller 55 prosent, tilhører firma i Sør-Norge. Ingen har flere matfiskkonsesjoner i Nord-Norge enn japansk-eide Cermaq Norway AS, med 28 i Finnmark og 25 i Nordland. Deretter følger Mowi Norway AS med 36 i Nordland og åtte i Troms, foran SalMar ASA med 14 i Troms og 18 i Finnmark. På listen over oppdrettsselskaper eid fra sør (se tabell 3 under) finner vi også Bindalslaks AS, som er eid av SinkabergHansen AS i Trøndelag.
Sør-norske firma er inne på eiersiden i en rekke settefiskanlegg i Nord-Norge. Også det fremgår av tabell 3. Av i alt 86 settefiskkonsesjoner for ulike arter av fisk, er 27 eid fra Sør-Norge eller utlandet, dvs. 31 prosent. Ni av 29 stamfiskkonsesjoner er likeledes eid sørfra eller av utlendinger.
I tillegg til de bedriftene vi alt har nevnt, og hvor mer enn 50 prosent av aksjene er eid av selskaper eller personer utenfor Nord-Norge, nevner vi at Nova Sea AS på Lovund, det nest største nord-norske oppdrettsselskapet etter Nordlaks AS på Stokmarknes, er eid med 48,4 prosent av Mowi ASA.
