Leder
Tommelen opp!
Å endre kvotesystem er ingen enkel sak. Det kan få store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
Redaktør Thorvald Tande jr.
FREDAG 21. JUNI BLE MELDINGEN om et nytt kvotesystem overlevert Stortinget. Eidesen-utvalget ble oppnevnt 19. juni 2015, og det tok med andre ord ganske nøyaktig fire år før Regjeringen kunne fremme sine forslag. Innen Stortinget har sagt sitt skal det ikke forundre oss om det står 2020 i almanakken. Ting tar tid.
Men det er kanskje bra. Å endre kvotesystem er ingen enkel sak. Det kan få store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Da er det en fordel at politikere, forvaltere og ikke minst næringen selv får tid og anledning til å analysere alle veivalg grundig. Norges Fiskarlag skal ha kvotemeldingen som hovedsak på sitt landsmøte i slutten av oktober. Vi tar det for gitt at Stortinget vil avvente Fiskarlagets ønsker og synspunkter.
Målsettingen med den nye stortingsmeldingen er ikke snau. Regjeringen ønsker å forenkle kvotesystemet, gjøre det mer forståelig, bidra til mer fleksibilitet i utøvelsen av fisket og gi næringen både på sjø og land mer stabile rammebetingelser. Målene er det altså bred enighet om. Ingen av de fire regjeringspartiene har imidlertid fått det akkurat som de ville. Det er som regel oppskriften på en balansert og bærekraftig løsning. Så har fiskeriminister Harald Tom Nesvik også gitt uttrykk for at han ønsker løsninger som kan stå seg over tid. Det er smart. Det betyr at Arbeiderpartiet må være med på de forslagene regjeringen fremmer, eventuelt at regjeringen kommer Arbeiderpartiet i møte på de vanskeligste områdene.
Dette burde etter vår mening være en grei sak. Det står nesten utelukkende på viljen.
DET LIGGER NEMLIG INGEN REVOLUSJON i den nye kvotemeldingen. Deltakerloven, fiskesalslagsloven og havressursloven skal ligge fast.
Myndighetene skal fortsatt fastsette årlige kvoter basert på havforskernes anbefalinger og disse skal fordeles stort sett på de samme fartøygruppene som før. Det ligger ingen omfordeling av kvoter i den nye meldingen — slik enkelte påstår, utelukkende tilpasninger til dagens reelle situasjon.
Trålernes pliktsystem videreføres, det kommer ingen skatt på ressursrenten og dagens strukturordninger skal leve videre med uforandrede kvotetak. Som ventet blir det ingen strukturordning for flåten under 11 meter. Alt dette urørt kan man kanskje undres over at det tok fire år å utforme det nye kvotesystemet. Men ofte kan det ta minst like lang tid å bestemme seg for å beholde verden som den er, som å snu den på hodet. I forhold til Eidesen-utvalgets innstilling, som inneholdt en rekke svært kontroversielle forslag, må den nye strukturmeldingen definitivt sies å være en «light-utgave».
HVA ER SÅ DE VIKTIGSTE forslagene? Jo, aller først at konsesjoner og deltakeradganger omgjøres til årlige fisketillatelser. Fisken i havet skal fortsatt tilhøre fellesskapet. Heretter skal hvert enkelt fartøy ha sin faste kvoteandel av alle regulerte fiskearter. Så vidt vi oppfatter har dette forslaget bred støtte både i næringen og på Stortinget. Så vil regjeringen rydde opp i kaoset med faktisk lengde og hjemmelslengde. Heretter skal alle fartøyer plasseres i den gruppen som den faktiske lengden tilsier. Slik situasjonen er akkurat i dag, innebærer dette at 379 fartøyer flyttes opp én eller flere fartøygrupper, og at 61 fartøyer flyttes ned. 1.271 fartøyer forblir i den gruppen de er. 26,4 prosent av alle fartøyer med deltakeradgang skifter altså gruppe. Men alle tar kvotene med seg. Dette innebærer følgelig ingen omfordeling av kvoter, slik enkelte påstår. Ingen båter får mer og ingen får mindre fisk.
Så vil regjeringen åpne for utleie av kvoter på årsbasis. Enhver fartøyeier skal kunne leie ut fisk tilsvarende inntil 20 prosent av den fangstverdien båten sitter med det aktuelle året. Ingen skal kunne leie inn mer enn 50 prosent av båtens fangstverdi. Dette er et helt nytt konsept som åpner for spesialisering og mer fleksibilitet, og som vi støtter fullt ut. Til de som mener at det vil skape et voldsomt prispress, nøyer vi oss med å si at ordningen selvfølgelig er frivillig. Ingen vil benytte den med mindre de selv tjener på det. Inn- og utleie skal dessuten bare kunne foregå mellom fartøyer i samme lengdegruppe. Det er altså ingen fare for overføring av kvoter mellom fartøygruppene. Ordningen må imidlertid utredes videre. Det er f.eks. ikke bestemt hvordan prissettingen skal foregå.
Det tredje punktet vi vil kommentere, er forslaget om å etablere en statlig kvotebank. Det liker vi svært dårlig. Det er bra at regjeringen fortsatt vil la strukturkvoter som løper ut på tid og avkorting av kvoter ved fremtidig strukturering tilfalle den fartøygruppen de kommer fra. Noe annet ville være skandaløst. Men regjeringen har foreslått å overføre 10 prosent av de strukturkvotene som utløper på tid til en slik statlig kvotebank. Disse kvotene skal staten leie ut på årsbasis. Vi er helt enige med Fiskebåt. Dette er i realiteten en skjult ressursrente, som vi håper Stortinget vender tommelen ned for.
Men i det store og hele vender vi tommelen opp for den medlingen som nå ligger på bordet om et nytt kvotesystem for økt verdiskaping.
