Sundnes kommentar
Ukraina-skygger
Tsjernobyl er blitt turistattraksjon. Ikke fordi den tidligere reaktor- og ulykkesbyen er blitt ren, pen og sjarmerende, men fordi den er blitt strømmeserie på HBO. I dag er slike påkostede og tidkrevende serier selve livet, mens virkeligheten utenfor kan bli bonusspor. New Zealand er blitt Tolkien-land. Norsk abortdebatt blir forlengelse av kristendystre «Handmaids’ tale» fra et tenkt USA. Og en Ukraina-tur med lett stråling som personlig suvenir topper fem episoder «Chernobyl» med Stellan Skarsgård som Boris Shcherbina.
Bakteppet er selvfølgelig mer enn alvorlig nok. 56 mennesker døde av reaktoreksplosjonen, og det totale antallet døde siden er beregnet til fire tusen. Man regner med at fem millioner russere og ukrainere i dag lever i områder med betydelig nedfall etter ulykken. Isotopen finnes fremdeles i næringskjeden i Norge, og det er anslått at ulykken har kostet Norge 600 millioner kroner. Selve TV-serien retter ikke minst oppmerksomheten mot de ulike mekanismene som gjorde at utfallet kunne bli så alvorlig: strukturer og menneskelige svakheter som verken har halvert seg eller er utradert siden. Fukushima-ulykken i 2011 viste at alvorlige ulykker i kjernekraftverk ikke begrenses til Sovjet, Ukraina og Russland, selv om den japanske hadde en naturkatastrofe som utløsende årsak.
