Der har skjedd før og det kommer til å skje igjen. Akkurat i det bladet går i trykken, snus verden på hodet. Geir-Inge Sivertsen, nå eks. fiskeriminister, skulle være månedens intervjuobjekt. Nå har han reist hjem til Senja, og en ny statsråd har overtatt. Vi kunne ha droppet intervjuet. Men i og med at etterfølgeren også kommer fra Høyre — og ganske sikker mener omtrent akkurat det samme som Sivertsen, tar vi det likevel med. For ordens skyld; intervjuet ble laget før stormen tok av. Her er det med andre ord ikke ett eneste ord om etterlønn, diverse styreverv og to jobber. Den som måtte lure på hva vi mener om at statsråden måtte gå, kan lese blåsidene. Om det mener vi nemlig ganske mye!
DET SKJEDDE MYE PÅ TAMPEN av 2010-tallet. Først måtte han gi fra seg ordførerkjede i Lenvik. Det skjedde med glede. Månedens intervjuobjekt er en av dem som har ivret mest for å danne storkommunen Senja. Så ble ikke valgresultatet så godt som han hadde håpet. Historiens første Senja-ordfører ble ikke Geir-Inge Sivertsen og kommer heller ikke fra Høyre. Begge deler var en strek i regningen, og posten som Senjas første varaordfører bare et lite plaster på såret.
Så trengte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ny statssekretær. Forespørselen gikk til Finnsnes. Mandag 4. november 2019 stilte månedens intervjuobjekt nydusjet og klar for å overta jobben som næringsministerens stedfortreder og høyre hånd. Neppe nybarbert. Geir-Inge Sivertsen har et meget avslappet forhold til barberhøvelen — akkurat som Jørn Hoel. Og som om ikke jobben som statssekretær var nok; fredag 24. januar i år ble han utnevnt til ny fiskeri- og sjømatminister. Det siste var et stort sprang karrieremessig og et minst like stort plaster på såret. Rent fysisk var det imidlertid bare en liten trapp ned. Næringsministeren og hans innerste krets holder til i femte etasje i Kongens gate 8 i Oslo. Fiskeri- og sjømatministeren har kontor i etasjen under. I denne lille oppramsingen av viktige hendelser de siste månedene, tar vi også med at månedens intervjuobjekt i slutten av januar ble gjenvalgt som fylkesleder for Høyre i Troms og Finnmark.
Med smått og stort er Geir-Inge Sivertsen den 30. fiskeriministeren i Norge. Da har vi tatt med både Gunhild Øyangen og Sylvia Brustad, som begge administrerte departementet en kort periode. Forgjengerne har ikke hatt for vane å komme fra Høyre. De er ikke flere enn at vi kan nevne dem ved navn; Onar Onarheim en knapp måned høsten 1963, Thor Listau fra 1981 til 1985, Svein Munkejord fra oktober 1989 til november 1990, Svein Ludvigsen fra 2001 til 2005 og Elisabeth Aspaker fra 2013 til 2015. Månedens intervjuobjekt blir altså Høyres sjette fiskeriminister, eller fiskeri- og sjømatminister som det heter i dag. Han blir — så vidt vi vet — også den første fiskeriministeren fra Senja.
La oss straks innrømme at vi ikke hadde Geir-Inge Sivertsens navn øverst på arket da vi spekulerte om mulige arvtakere etter Harald Tom Nesvik. Der sto navn som Amund Drønen Ringdal, Tom-Christer Nilsen og Ove Trellevik. Det forteller to ting. For det første at redaktøren er relativt dårlig til å spå, for det andre at han var ganske trygg på at fiskeridepartementet ville gå til Høyre. Igjen av to årsaker. KrF og Venstre har ingen tradisjon for å ønske Fiskeridepartementet og har heller aldri hatt fiskeriministeren. For det andre at Høyre mer enn noen gang har bruk for nettopp denne posten. Senterpartiets sterke posisjon i distrikts-Norge, også langs kysten, må stoppes dersom Høyre skal ha noe som helst håp om å beholde statsministeren etter Stortingsvalget neste høst. Så enkelt er det. Å velge en rutinert og populær lokalpolitiker fra Senja — kunnskapsrik og lydhør for hva grasrota til enhver tid må mene om distrikts- og fiskeripolitikken i Norge, er et meget smart grep. Ikke ett vondt ord om Harald Tom Nesvik. Men han hadde ikke akkurat det vi vil kalle «fingerspitzsengefühl» for det som opptar folk i fiskeridistriktene i Nord-Norge. Det har arvtakeren. Så får tiden vise om det er nok til å sikre borgerlig flertall også neste høst.
Vi håper det!
