Inmarsat når Nordpolen

Ordet verdensomspennende får innhold når selskapet har 13 satel­litter i bane rundt jorda. Inmarsat Solutions AS, med norsk og maritim base i Ålesund, har faktisk det og er i ferd med å skyte opp flere. De siste vil gjøre arbeidshverdagen enklere og sikrere for fiskebåter og fiskere som opererer i våre nordligste farvann. Moderne fiskeri klarer seg ikke uten satelittkommunikasjon og en tur oppom verdensrommet.

I en næring der forflytningene stort sett skjer horisontalt og det meste av aktiviteten skjer på, under eller like over havfla­ten, er det sjelden kost med selskaper som sender opp raketter. Inmarsat Solutions, med norsk adresse i Ålesund, gjør det. 29. november gikk satellitten GX5 til værs fra basen i Fransk Guiana og inn i kretsløp rundt jorda. Neste par ut er to satellitter som faktisk skal sendes opp fra Space Norway i 2022 og fremfor alt vil dekke nordområdene.

— Det vil gi en ny hverdag for fiskeflåten som opererer nord for 75 grader nord, sier salgssjef Bernt Rogne i Inmarsat Solutions AS. Selve Inmarsat, verdensleder innen mobil satellittkommuni­kasjon, feiret 40 år i fjor. Selskapet kom opprinnelig ut av FN-systemet og ble etablert for å sikre kommunikasjonen til sjøs ved hjelp av satellitter. Dagens nettverk må sies å være verdensoms­pennende, med et visst unntak for polene, men nettopp når det gjelder disse har man altså spennende ting på gang.

Ålesunds bidrag

Det er også spennende norsk historikk og norske bidrag som hører med i bildet — og som gjør at vi har tatt turen til Ålesund. Der har Ship Equip siden slutten av forrige årtusen bygd opp verdens­ledende kompetanse og teknologi innen såkalt VSAT-kommunikasjon og en sterk internasjonal posisjon innen bredbånd til sjøs. I 2011 slo Inmarsat til og fikk Ålesund-selskapet inn i folden. Og når «Norsk Fiskerinæring» tar turen til Sunnmørs-hovedstaden og femteetasjen i Norsk Maritimt Kompetansesenter, finner vi hoved­kontoret til Inmarsats maritime divisjon der.

— Her er engineering, her er logistikk og her er prosjektavde­lingen, forteller Audra Drabløs under en effektiv guidet tur gjennom lokalene. Solution engineering dreier seg om å skreddersy løsninger til båter, ikke minst den norske fiskeflåten, som utmerker seg ved både å være krevende og innovativ. På Inmarsat-kontoret snakker vi om 100 ansatte, så litt tid tar runden. Avdelingen har også antenne på taket og et skikkelig utstyrsspek­ket hobbyrom der man kan finne ut av ting sammen med kunder og leverandører. Siste post er serviceavdelingen, med nærmere 40 ansatte, og der det jobbes fram til midnatt før Asia tar over. På møterommet venter adm. direktør Trond Leira og Bernt Rogne.

— Grunnen til at Inmarsat kjøpte Ship Equip, er at man hadde bestemt seg for å investere i en ny type satellitter som brukte den nye teknologien Ship Equip hadde vært med å utvikle i maritim bransje. Ship Equip, med sine avdelinger utenlands, hadde gjort det så bra at det hadde blitt et problem, men også en mulighet, for Inmarsat, sier Leira. Han trekker også frem betydningen av den marine og maritime klyngen, kompetansen og entreprenørskapet i Ålesund-området.

— Det har tatt noen år å integrere denne kunnskapen inn i de nye produktene som skulle lanseres fra Inmarsat. At vi nå er verdens største leverandør av kommunikasjonssystemet VSAT, viser at vi har klart det. 5000 av de 8000 båtene Inmarsat nå har i markedet, er basert på teknologi utviklet i Ålesund, sier Leira. Også andre divisjoner i Inmarsat, som luftfart, forsvar og gruve følges opp av kontoret i Ålesund.

Dynamiske satellittsendere

Man har pleid å beregne en levetid på 15 år for en satellitt, noe som gir en betydelig utfordring når man skal prøve å ta høyde for behov og teknologi i slutten av perioden. I det siste har man satset på mindre og hyppigere satellitter, og i en fireårsperiode nå vil Inmarsat ha sendt opp seks nye satellitter. Og nå er særlig dynamikk i høysetet. Kapasitetsbehovet varierer enormt.

— I mange av havområdene satellittene våre dekker, er det nesten ikke aktivitet, mens det skjer mye andre steder. Nå vil satellit­tsenderen kunne følge f.eks. et cruiseskip på sin ferd, sier Drabløs. Inmarsat leverer to nettverk. L-bånd-nettverket brukes for sikkerhetstjenester som nødmeldinger; et ekstremt pålitelig nettverk, men med begrenset kapasitet. KA-bånd-nettverket har mye større kapasitet, er grunnlaget for verdens første globale bred­båndstjeneste Global Xpress, og tilbys altså gjennom de nye dynamiske satellittene. Normalt følger kommunikasjonssatellittene egne baner rundt ekvator, men nå sendes det altså opp to nye som vil samarbeide om å dekke nordområdene ved å gå i hver sin ellip­tiske bane over polene. Inmarsat vil sørge for at brukere av denne tjenesten kan få en sømløs overgang fra det øvrige globale KA-nettet.

Nærkontakt med fiskerne

Vender vi tilbake til selskapet Inmarsat Solutions, gikk det tidligere FN-organet på London-børsen i 2005 før det ble kjøpt opp og tatt av børs av et canadisk pensjonsfond i desember. Inmarsat har kontorer og folk på alle kontinenter, og det er i det hele tatt vanskelig å tenke seg noe mer globalt enn å sende satellitter rundt jorda og besørge kommunikasjon på verdensha­vene. Like fullt er det viktig å være på plass i Ålesund.

— Vi liker å si at vi er globale, men lokale, noe som går hånd i hanske med de lokale rederne. Det er fiskebåtredere på Sunnmøre som har båter både i Sørishavet og vest av Grønland. Da har vi ikke bare dekning for disse områdene, men også såpass mange havner med apparat rundt til å yte service. Samtidig er jo Åle­sund fiskerihavn selv, og det er ingen ting som er kjekkere enn å ta seg om bord når de er inne og losser; få en kopp kaffe og litt tilbakemeldinger og innspill, sier salgssjef Rogne. Han og Leira legger ikke skjul at teknologifremoverlente fiskebåtredere på Sunnmøre er gode sparringpartnere.

— Med tanke på det som er i ferd med å skje innen IoT (Internet of Things), har vi flere leverandører på Sunnmøre. Enten vi snakker om kompressorer eller hele fabrikker, blir behovet større for tilgang fra land. Om du er ved Svalbard eller vest av Irland, har du muligheten til å logge deg på og drive feilsøking, sier Rogne.

— Eller hente data tilbake til land slik at vi kan analysere hvordan utstyret fungerer om bord ved å bruke digitale tvilling­er, supplerer Leira. Nytten av kompetansen hos Inmarsats egen servicestab må heller ikke underslås i denne sammenhengen. Rogne understreker samtidig betydningen av robust utstyr, sikkerhet og oppetid.

— Så har det de siste årene kommet nye tjenester som cybersik­kerhet. Når alt blir koblet på nett, er det viktig at man har en trygg tilknytning å gjøre det over. Vi har også et produkt som heter Fleet Data som kommer for fullt og som går ut på å koble opp sensorer. Det kommer stadig flere ulike sensorer, det være seg temperatursensorer, sensorer på skroget eller endatil pulsmålere på mannskapet. Å være fisker er et utsatt yrke, sier salgss­jefen. Disse dataene, som jo er opp til kunden, kan enkelt lastes opp til en sikret, skybasert database. En annen ny tjeneste, Fleet Hotspot, ble opprinnelig utviklet av Inmarsat for luftfart, men tilbys nå fartøy og mannskap på sjø.

— Mannskapet gis mulighet til å kjøpe ekstra båndbredde for seg selv — litt på samme måte som man kan få tilgang til internett når man flyr med noen flyselskap, forteller Rogne.

— Må slik bruk avveies mot behovet til å styre og drive fartøyet?
— Nei. I og med at det blir uavhengige pipelines, må det ikke det. Før var det nødvendig å prioritere mellom mannskap og båt. Nå skjer dette i separate løp. Så får rederen bestemme hvordan dette gjøres; om hver av mannskapet får så og så mye og om de eventuelt kjøper selv, sier Leira. Han poengterer også at den enkeltes kontakt med land og med familie og venner, har med trivsel, orientering og psykisk helse å gjøre. På sitt vis er dette like nyttig som den mer tydelig definerte nyttebruken som har med fartøyets drift og kommunikasjon å gjøre.

Hva med havbruk?
For en fiskebåt er det like fullt uvurderlig å få best mulig værinformasjon og å kunne levere fangstdagbøker umiddelbart — i tillegg til den tidligere nevnte muligheten til å overvåke og feilsøke utstyr som vinsjer og fryserom.

— Dersom leverandøren kan koble seg opp mens man er ute på havet, kan det hende man slipper å gå i land for reparasjon. Og når man er i land, vet man alt om hva slags deler man skal ha slik at man sparer tid der også. Dersom maskinisten har sendt inn delenummeret kan delen ligge klar, sier Rogne. Inmarsat Marine lever av å selge månedlige abonnement og tilleggstjenester. Utstyret, som er dyrt, leases og subsidieres gjerne betydelig. Hovedkundene i fiskerinæringen er ringnotfartøy, trålere og linebåter, men også brønnbåter har benyttet seg av tjenestene.

Trond Leira ser et spennende potensial i havbasert havbruk med tanke på all informasjon som flyter til og fra slike installas­joner. For øvrig prøver Inmarsat ut å bruke oljeinstallasjoner som kommunikasjonsbærere i stedet for satellitt. Utprøvingen skjer i det hele tatt på mange fronter. Samspillet mellom Inmar­sat og utstyrsleverandører som vil utvikle digitaliserte tje­nester, kan sammenlignes med måten mobiltelefoner og apper har nytte av hverandre.

— Å være med på å digitalisere havflåten står helt sentralt for oss i Inmarsat, avslutter sjef for Inmarsat Solutions i Norge, Trond Leira.