Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

3 - 2020

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 3 – 2020

Lukk

NF's blå

Nye investeringer

Månedens intervju

Ferdigsnakka

Månedens Gullfisk

Meningspanelet

Sandøys kommentar

Frode Blakstad

Sundnes kommentar

Duellen

Viktige fiskerikommuner

Norske fiskeriministre

Hempels kommentar

Fisk og Forskning

Nye investeringer

Nye investeringer

Bok på kroken

Integrasjon gjør utslaget

Den pelagiske landindustrien i Norge har tilsynelatende vesentlig svakere økonomiske resultater enn konkurrentene ute. Vi har spurt seks næringsaktører hva det kan komme av.

Det ligger pelagiske landanlegg rundt hele Nordøst-Atlanteren. De fleste i Norge, men også på Island og Færøyene, i Skottland, Irland, Danmark og Sverige. Dette bildet er fra islanske Eskja, som ligger i Eskifjørdur omtrent så langt øst på Island som det er mulig å komme. I 2016 leverte Skaginn en helt ny fabrikk til Eskja som kan ta unna 900 tonn per døgn. Eskja har rundt 100 ansatte og drifter også tre store pelagiske snurpere. (Foto: Skaginn)
Utgave nr. 3-2020

«Frode Blakstad sammenligner epler og bananer», er kommentaren fra flere norske aktører som har lest artikkelen om den pelagiske landindustrien i Nord-Europa. Graden av integrasjon mellom fartøy og landanlegg er uansett det som får størst utslag på økonomien, mener norske og utenlandske aktører. Men det er slett ikke det eneste.

Artikkelen til INAQ-sjef Frode Blakstad “Knust av utlendingene” i samme utgave som denne artikkelen tar utgangspunkt i kundene til Norges Sildesalgslag og analyserer selskapenes økonomi basert på regnskapene for de siste fem årene. Det betyr at noen selskaper kommer med, andre ikke. De nyeste selskapene, som Prima Seafood og Karmsund Protein i Norge, gjør ikke med. Nederlandske Parlevliet & van der Plas kjøper ikke fisk fra Sildelaget og er heller ikke med. Derimot er Brødrene Sperre med, selv om de har betydelig med ikke-pelagiske aktiviteter som slår ut på tallene. Multinasjonale Pelagia har aktiviteter i mange land, og akkurat hvor konsernet taper og tjener vet bare ledelsen. Det er altså ankepunkter mot utvalget til Blakstad.

Uansett er det slående tall når norske pelagiske selskaper settes opp mot konkurrentene ute. De utenlandske selskapene har en gjen­nomsnittlig driftsmargin på 9,1 prosent, mens de norske bare oppnår 4,4 prosent. For å si det tabloid; den pelagiske industri­en gjør det mer enn dobbelt så godt i utlandet som i Norge! Vi har tatt en runde til aktører i næringen for å hente svar på de spørsmålene Frode Blakstad stiller avslutningsvis i artikkelen. Kort formulert: Hvorfor presterer de utenlandske selskapene bedre enn de norske?

Alle godtar ikke dette premisset, slik at noen svar og kommentar­er mest er innvendinger mot konklusjonen i artikkelen. Så var det heller ikke alle vi fikk i tale. For eksempel ønsket ikke Bjørnar Grøntvedt i Grøntvedt Pelagic AS, der Frode Blakstad er styreled­er, å svare. Følgelig ble det tre norske og tre utenlandske. De er i hvert fall enige om én ting: Landindustri med egne fartøyer får en helt annen lønnsomhet enn de som må klare seg uten. Kyrre Dale svarer for Sjømat Norge, Egil Magne Haugstad for Pelagia, Gunnthor Ingvason for Síldarvinnslan og Island og Johannes Palsson for FF Skagen, Scandic Pelagic og Danmark. Dertil har vi svar fra en sentral færøysk aktør som ønsker å være anonym. Den som er mest kritisk til Blakstads konklusjoner, er adm. direktør Paul M. Oma i Norges Sildesalgslag, som vi slipper til først.

 

Kritisk Oma

Sildelagssjefen mener konklusjonen i artikkelen er feil, og godtar følgelig ikke premissene for spørsmålene. Han savner blant annet en analyse av hvordan pelagisk fisk og klippfisk bidrar økonomisk hos selskaper som produserer begge. Oma mener endatil det blir feil å si at INAQ gjennomførte en økonomisk analyse av den pelagiske landindustrien for Norges Sildesalgslag.
— Det som ble gjort for årene 2012 til 2016 var ikke en økono­misk analyse. INAQ utførte en kredittvurdering. Når vi skal vurdere kreditten til et selskap, er det irrelevant for oss om soliditeten kommer fra den pelagiske produksjonen, hvitfisken eller annen virksomhet. Vi er kun opptatt av at disse selskapene kan gjøre opp for seg. Slik sett var dette en riktig måte å gjøre det på. Men om man skal sammenligne lønnsomheten, må man jo skille ut annen virksomhet i selskapene for å få det korrekt, sier Oma. Dette med utgangspunkt i at flere av selskapene i regnestykket har andre produkter enn pelagiske — også landbruks­produkter.

 

Sildelags-sjef Paul M. Oma er ikke uventet skeptisk til påstanden om at pelagisk landindustri tjener mye mer i utlandet enn i Norge. Han mener det er motsatt. (Foto: HMS)

 

— Så er spørsmålet videre: Sammenligner Blakstad pelagisk indus­tri i Norge og utlandet eller sammenligner han norsk pelagisk industri med fiskebåtrederier i andre land. En del av disse selskapene, spesielt på Island, er jo helintegrert med fartøyleddet. I mine øyne kan mana like gjerne definere disse selskapene som fiskebåtrederier. Gjør man det, og sammenligner med norske fiskebåtrederier, vil man antagelig oppdaget at lønnsomheten på Island er lavere enn i Norge. I noen land overføres altså deler av ressursrenten fra sjø til land, og dette forklarer mye av forskjellene på norske og utenlandske resultat­er, sier Oma. Han synes det blir mer interessant å se på sammen­lignbare selskap i de ulike landene.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Relaterte saker

NF's blå

nf’s blå nr 4 – 2025

Aktuelle kommentarer med spark til alle sider
Meningspanelet

Meningspanelet nr. 4 – 2025

Russland i norske havner? Bør Norge starte en prosess med tanke på...
NF's blå

nf’s blå nr 3 – 2025

Aktuelle kommentarer med spark til alle sider
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå