Ferdigsnakka med
Eva Lisa Robertsen
I denne sammenheng først og fremst talsperson for Kystopprøret.
Skrevet av:
Hans Morten Sundnes
Googler man Kystopprøret, får man ganske mange og ulike svar og oppslag. Det går garantert ikke lenge før det dukker opp bilder av en sterk neve med en høtt eller klepp. Også denne finnes i mange utgaver, men originalen er et veggmaleri av kunstneren Pøbel og malt opp av folket i Finnmarksbyen før siste Stortingsvalg. Naturressursene tilhører folket, står det under.
Særlig lenge går det heller ikke i googlingen før navnet Eva Lisa Robertsen dukker opp, enten det står leder av Kystopprøret, talsperson for Kystopprøret eller bare «Kystopprøret». Går man til Kystopprørets egen hjemmeside, står hun oppført som en av to kontaktpersoner sammen med fiskeren Vegard Bangsund, også fra Vardø. Eva Lisa Robertsen er for så vidt mye mer tobarnsmor, kontormedarbeider og journalist i lokalavisa Østhavet, næringsmiddelteknolog og tidligere Ap-politiker. Det hører også med at hun var redaktør for boken «Kystopprøret 2017 Tar dæm fisken, tar dæm oss alle», med bidrag av Ottar Brox, Torbjørn Trondsen, Peter Ørebech, Vegard Bangsund, Steinar Eliassen, Roy Jacobsen, Morten Strøksnes, Helge Stangnes, Ingvild Austgulen, Arne Pedersen, Eva Lisa Robertsen, Steinar Pedersen, Torill Olsen og redaktørens far, Thor Robertsen. Boken kom i 2018, og Kystopprøret har siden den gang kvittet seg med årstallet i navnet. I denne sammenheng er Eva Lisa Robertsen først og fremst talsperson for Kystopprøret.
Vi startet forsiktig:
— Hva var foranledning til Kystopprøret?
— Det har vært stadige opprør langs hele kysten gjennom tidene. Men Kystopprøret i dagens form så sitt liv i 2017 som en protest mot pliktmeldingen, hvor regjeringen med daværende fiskeriminister Per Sandberg foreslo å avvikle pliktsystemet for torsketrålere. Dette utløste et stort engasjement — ikke bare her i Vardø, men langs hele kysten og nasjonalt. Pliktmeldingen ble som kjent trukket, og de leveringspliktige kvotene er fortsatt i spill. Pliktordningen består av tilbuds-, aktivitets- og bearbeidingsplikt, men omtales som leveringsplikten. Pliktene har stadig blitt uthulet og ikke til fordel for kystsamfunnene de en gang var ment å tilgodese for å sikre helårlige arbeidsplasser. Vi ser fortsatt behov for å kjempe.
— Hvorfor ble Vardø utgangspunktet?
— Leveringspliktordningen omfatter 2,8 trålkonsesjoner som man har sagt skal leveres hit. Samtidig er Vardø-samfunnet omtalt som verstefalls-tilfellet av våre fremste fiskeriforskere. På noen få tiår ble folketallet halvert, folk flyttet, butikker ble nedlagt med konsekvensene som følger. Man har følt historien på kroppen; sett hva fisken kan skape av arbeidsplasser, men også hvor sårbar man er når den forsvinner.
— Har det vært et kontinuerlig opprør siden 2017 selv om kampsakene har endret seg noe?
— Dette var ikke noe som bare kom i 2017. Gjennom mange hundre år har det vært tradisjon for at kystfolk sier fra om det rådende styret og politikken. Men siden 2017 har vi fortsatt måten å jobbe på.
— Bør ikke et opprør være en mer kortvarig sak?
— Tja. Det kommer an på hvordan man ser på opprør. Vi har ikke full trøkk hele tiden, men jobber på ulike måter. Så kan det vel skje at en liten elite vil prøve å latterliggjøre denne formen for folkelig engasjement. Samtidig er det ikke uten grunn at vi har hatt seks partiledere som har tatt veien ens ærend til Vardø for å lytte og lære av oss om samfunnene som er berørt. Man får ikke samme effekten om man bare hopper og hopper uten å klare å jobbe for en endring over tid. Det er endring og utvikling vi ønsker å skape. Til det beste for kystsamfunnene.
