«Sutringsfrihet»

Ytringsfriheten står sterkt i annerledeslandet; den er til og med nedfelt i Grunnloven. Det er likevel sutringsfriheten som står sterkest, og ingen sutrer mer enn norske fiskere. De har et eller annet å sutre for hele tiden, selv om de i dag er en av de ri­keste yrkesgruppene i hele landet. Da man begynte å lete etter olje i Nordsjøen begynte sutringen umiddelbart. Fiskerne hevdet at de ble jaget vekk fra sine fiskefelt, og denne tullete påstanden har de gjentatt og gjentatt til det kjedsommelige. Det er uten tvil fiskernes sutring som gjør at man ikke har åpnet for oljeutvinning i Lofoten, og Norge taper flere hundre milliarder kroner. De sutrer nærmest konstant over små kvoter, vanskelige reguleringer og dumme myndigheter.

Blir noen intervjuet i radio eller fjernsyn fortelle de uten blygsel at de er i ferd med å sulte i hjel og at fraflytting er like rundt hushjørnet. Nå går ting veldig bra for fiskerne. De eneste som ikke har oppdaget det, er dem selv. De selge konses­joner til hverandre for flere hundre millioner, konsesjoner som morfaren eller farfaren i sin tid fikk gratis av staten, og som kostet prisen av et frimerke.