Sundnes kommentar
Hverken fugl eller fisk?
Vi har tatt turen til en øy litt nord for fuglefjelløya Runde, og til Midsundkonferansen Havblikk 2020
Første gang jeg var på fuglefjelløya Runde var i 1982, sammen med far min. Det var på tidlighøsten, og sjøfugllivet hadde begynt å dabbe litt av. Men det er alltid fugl på Runde, og fra denne turen husker jeg særlig en storjo som kom oss i møte. Storjo, altså ikke tjuvjo. Storjoen er som man kan forstå stor, og den er uredd og stupende, og jeg opplevde møtet som ublidt. Pappa hadde vært ute en høstdag før og gjorde noen armbevegelser tilpasset art og situasjon slik at vi kunne gå uforstyrret videre. Ikke visste vi at dette var en av de første storjoene på fugleøya, og kanskje den arten som har klart seg best siden. Ifølge ornitolog Alv Ottar Folkestad var det ett hekkende par i 1980. I 2013 var tallet økt til 100 par, som også var status i 2019.
Storjoen, som lever av å tilrane seg maten fra havsula har altså klart seg. Og stupdykkspesialisten havsule er en mer ordinær fuglefjellart som også har overlevd moderne tider. Den er et unntak. Den store turistattraksjonen og fotomodellen lundefugl talte 100.000 par på Runde i 1995. Nå er det snakk om 30-40.000. Krykkje er det verre med. 300.000 var anslaget i 1962. I 2019 registrerte man 30 unger fly fra reiret. Går vi til toppskarv, hadde Runde verdens største koloni med 5.000 par i 1975. Nå er denne borte, mens man regner 200-300 reir i et par alternative kolonier. De siste 10-15 årene har det ifølge ornitolog Alv Ottar Folkestad vært hekkesvikt i de fleste sjøfuglbestandene på Runde.
