Fisk og Forskning
Forskningskonferansen som kom hjem
Forskningsrådets og FHFs snuoperasjon viser at man kan klare å formidle mye blå forskning og forskningsdebatt på en god måte ved å tenke nytt
Den nettbaserte konferansen Havbruk 2020 begynner med tenkemusikk, fjordmiljø og den 11 år gamle «nysgjerrigperen» Aksel fra Vestland, som virker å ha tenkt gjennom de ulike spørsmålene på tapetet på egen hånd: «Hvis jeg gjør noe med de ulike klima- og miljøproblemene, blir verden litt annerledes enn hvis jeg ikke gjør det». Det er vel en tanke enhver kan ta med seg inn i sommeren, og som kanskje også lå til grunn for profilen på Forskningsrådets og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansierings litt annerledes konferanse. Denne blir tema for månedens utgave av «Fisk og Forskning».
Før det tar jeg med en liten nyhet som er mer innovasjon enn forskning og samtidig litt i Aksels ånd. Stillehavsøstersen er vel alt i alt en ganske uelsket gjest på norsk sjøbunn. Den fortrenger annet liv og er spiss å tråkke på. Noen har prøvd å spise den opp, men det blir med noen, og det er mye plukking og mange østerstallerkener igjen. Østersgjødsel har heller ikke tatt av. Atle Ove Martinussen i selskapet Martinussen Tradisjon og Kompetanse tenker litt annerledes og like mye bakover i tid som fremover, noe som kan være en god kombinasjon. Før sement kom på markedet var det nemlig vanlig å brenne skjell som østers for å lage kalk til fundamentering og mur. NRK var først med å melde at Martinussen vil ta opp denne tradisjonen. I samarbeid med Vestfold og Telemark Fylkeskommune. Skjellene brennes og blir til kalk, man tilfører vann og får en kraftig kjemisk prosess og altså lesket kalk, en deiglignende masse som kan brukes som herdende bindemiddel i maling, puss og mørtler. Nå blir det østersmaling på fjøsveggen på Jarlsberg hovedgård. Stamhusbesitter Nicolaus Wedel Jarlsberg ønsker ikke å pakke bygningene inn i sement som ikke slipper fuktigheten ut.
Ellers kan man bruke sommeren til å få andre gode idéer. Nettbaserte Havbruk 2020 var det absolutt mulig å få noe ut av. Det er vanskelig å gjengi på papir, men vi henter ut litt klimautsikter, noe tint laks og en laks som har vent seg av med sjøvann.
Man klarer ikke å erstatte en fullrigget kaffedryppende, menneskesvirrende forskningskonferanse med pc-kameraer, Zoom-apper og skjermer i de tusen hjem. Men Forskningsrådets og FHFs snuoperasjon viser at man kan klare å formidle mye blå forskning og forskningsdebatt på en god måte ved å tenke nytt. Til tross for at både genetikk, fiskehelse, fôr, ernæring, lukkede anlegg, foredling, kvalitet og mattrygghet, rensefisk, lus og marked ble tatt opp, passet merkelappen klima på svært mye.
Det ble ikke fly til Bergen. Eller båt. Ikke Bybanen heller. Slett ingen mottagelse med navneskilt eller kaffekø, og leting etter stikkontakt. Havbruk 2020 i sin tradisjonelle og planlagte form på Quality Hotel Edvard Grieg stanget i coronaveggen. Så bestemte Forskningsrådet og FHF seg for å kjøre digitalt.
Følgelig ender det med at jeg tar Nofimas Elisabeth Ytteborg inn på eget kjøkken. Det er etter den digitale morgenkaffen og etter at adm. direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet har åpnet konferansen. Men like fullt i åpningssesjonen første dag tirsdag 9. juni. For dem som tror klimaendringene ikke angår norsk fisk og norsk oppdrett, har Ytteborg nytt å melde.
Dødsvarmt, dødsvarmt
Nofima-forskeren begynte med å konstatere at havet absorberer ca. 25 prosent av CO2 i atmosfæren og ca 90 prosent av varmen — og at klimaendringene følgelig gjør havet varmere, surere og mer oksygenfattig. Videre tok hun utgangspunkt i at vi klarer å redusere utslippene slik at vi når togradersmålet i henhold til Parisavtalen. Ytteborg hentet opp kart som viste hvordan denne globale utviklingen ville slå ut langs norskekysten. Separate grafer viste utslag for Lofoten og for den sørligste regionen. Rød kurve viste dagens temperatur, svart ulike eksempel-år i perioden 2020-2050. Det var lite tvil om at temperaturen ville øke merkbart, noe Ytteborg kunne fortelle gjaldt for samtlige regioner. Så markerte hun laksens optimaltemperatur for vekst i de samme grafene.
