Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

5 - 2020

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 5 – 2020

Lukk

Leder

NF's blå

Meningspanelet

Lek med tall

Bent Dreyer

Månedens Gullfisk

Ferdigsnakka

Viktige fiskerikommuner

Fisk og Forskning

Sundnes kommentar

Hempels kommentar

Hempels kommentar

Bok på kroken

Fem på konferanse

Duellen

På tampen fra Provence

Sandøys kommentar

Smånytt fra fiskerinæringen

Fisk og Forskning

Forskningskonferansen som kom hjem

Forskningsrådets og FHFs snuoperas­jon viser at man kan klare å formidle mye blå forskning og for­skningsdebatt på en god måte ved å tenke nytt

Havbruk 2020”s ruteglass: De tre parallellsesjonene besto alle av åtte ulike temaområder som avl, genetikk og genomikk, fiskehelse, fôr og ernæring, teknologi, lus, rensefisk, velferd og produks­jonsbiologi, biologi i lukkede anlegg eller samfunn, forvaltning og marked. Nok valg for de aller fleste, selv om man slapp å gå ut av salen for å bytte.

Skrevet av:

Hans Morten Sundnes

Journalist
Utgave nr. 5


 

Den nettbaserte konferansen Havbruk 2020 begynner med tenkemu­sikk, fjordmiljø og den 11 år gamle «nysgjerrigperen» Aksel fra Vestland, som virker å ha tenkt gjennom de ulike spørsmålene på tapetet på egen hånd: «Hvis jeg gjør noe med de ulike klima- og miljøproblemene, blir verden litt annerledes enn hvis jeg ikke gjør det». Det er vel en tanke enhver kan ta med seg inn i som­meren, og som kanskje også lå til grunn for profilen på For­skningsrådets og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinan­sierings litt annerledes konferanse. Denne blir tema for månedens utgave av «Fisk og Forskning».

Før det tar jeg med en liten nyhet som er mer innovasjon enn forskning og samtidig litt i Aksels ånd. Stillehavsøstersen er vel alt i alt en ganske uelsket gjest på norsk sjøbunn. Den fortrenger annet liv og er spiss å tråkke på. Noen har prøvd å spise den opp, men det blir med noen, og det er mye plukking og mange østerstallerkener igjen. Østersgjødsel har heller ikke tatt av. Atle Ove Martinussen i selskapet Martinussen Tradisjon og Kompetanse tenker litt annerledes og like mye bakover i tid som fremover, noe som kan være en god kombinasjon. Før sement kom på markedet var det nemlig vanlig å brenne skjell som østers for å lage kalk til fundamentering og mur. NRK var først med å melde at Martinussen vil ta opp denne tradisjonen. I samarbeid med Ves­tfold og Telemark Fylkeskommune. Skjellene brennes og blir til kalk, man tilfører vann og får en kraftig kjemisk prosess og altså lesket kalk, en deiglignende masse som kan brukes som herdende bindemiddel i maling, puss og mørtler. Nå blir det østersmaling på fjøsveggen på Jarlsberg hovedgård. Stamhusbesit­ter Nicolaus Wedel Jarlsberg ønsker ikke å pakke bygningene inn i sement som ikke slipper fuktigheten ut.

Ellers kan man bruke sommeren til å få andre gode idéer. Nettbaserte Havbruk 2020 var det absolutt mulig å få noe ut av. Det er vanskelig å gjengi på papir, men vi henter ut litt klimautsikter, noe tint laks og en laks som har vent seg av med sjøvann.

 

 


Man klarer ikke å erstatte en fullrigget kaffedryppende, mennes­kesvirrende forskningskonferanse med pc-kameraer, Zoom-apper og skjermer i de tusen hjem. Men Forskningsrådets og FHFs snuoperas­jon viser at man kan klare å formidle mye blå forskning og for­skningsdebatt på en god måte ved å tenke nytt. Til tross for at både genetikk, fiskehelse, fôr, ernæring, lukkede anlegg, fore­dling, kvalitet og mattrygghet, rensefisk, lus og marked ble tatt opp, passet merkelappen klima på svært mye.

 

Det ble ikke fly til Bergen. Eller båt. Ikke Bybanen heller. Slett ingen mottagelse med navneskilt eller kaffekø, og leting etter stikkontakt. Havbruk 2020 i sin tradisjonelle og planlagte form på Quality Hotel Edvard Grieg stanget i coronaveggen. Så bestemte Forskningsrådet og FHF seg for å kjøre digitalt.

Følgelig ender det med at jeg tar Nofimas Elisabeth Ytteborg inn på eget kjøkken. Det er etter den digitale morgenkaffen og etter at adm. direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet har åpnet konferansen. Men like fullt i åpningssesjonen første dag tirsdag 9. juni. For dem som tror klimaendringene ikke angår norsk fisk og norsk oppdrett, har Ytteborg nytt å melde.

 

Elisabeth Ytteborg er forsker for Nofima innen gruppen Fiske­helse. Under Havbruk 2020 snakket hun om klimafølger for norsk fiskeoppdrett på tirsdag og om karakterisering av korsstingsde­formiteter hos atlantisk laks på onsdag. (Foto: Nofima)

 

Dødsvarmt, dødsvarmt

Nofima-forskeren begynte med å konstatere at havet absorberer ca. 25 prosent av CO2 i atmosfæren og ca 90 prosent av varmen — og at klimaendringene følgelig gjør havet varmere, surere og mer oksygenfattig. Videre tok hun utgangspunkt i at vi klarer å redusere utslippene slik at vi når togradersmålet i henhold til Parisavtalen. Ytteborg hentet opp kart som viste hvordan denne globale utviklingen ville slå ut langs norskekysten. Separate grafer viste utslag for Lofoten og for den sørligste regionen. Rød kurve viste dagens temperatur, svart ulike eksempel-år i perioden 2020-2050. Det var lite tvil om at temperaturen ville øke merkbart, noe Ytteborg kunne fortelle gjaldt for samtlige regioner. Så markerte hun laksens optimaltemperatur for vekst i de samme grafene.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Relaterte saker

Månedens Gullfisk

Charles Aas

Gullfisken går til årets minst uventede opprykk
NF's blå

nf’s blå nr 4 – 2025

Aktuelle kommentarer med spark til alle sider

Om Havbruksmeldingen blir godkjent av Stortinget blir verden svært lik det man i 2020 så for seg i scenariet «Statsmakt»

Leder
Sideblikk
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå