Sandøys kommentar
«Å stige i berget»
12. OKTOBER I ÅR LOSSET vi 136 tonn i Måløy. Fangsten var hovedsakelig brosme, rundt 25 tonn lange, noen få kveiter og småtteri ellers. Bak oss lå 22 døgns drift. Først noen dager i Norskerenna på de gamle feltene våre der, og siden på Fjelltunga vest av Haltenbanken. De første dagene gikk stort sett med til å konstatere at brosmefisket i Norskerenna er en saga blott, i hvert fall inntil videre. Siste dagen hadde vi 600 kilo på 40.000 krok, og kaller man det godt fiske skal man i hvert fall ikke beskyldes for å være storforlangende. Det minner meg nesten om den eldre mannen hjemme i Bulandet som for mange, mange år siden kom fra sjøen, og ble spurt hvordan det hadde gått: «Nei, eg skjønna ikkje ditta. Eg fôr so vanle nord på Landkolljetaren. Du veit, da e’jo enj sleke uuuuuaaalmindele goe plass. Men eg fekk dar ingen ting». Eller som min kjødelige oldefar Johannes Sandøy visstnok svarte da han ble spurt om det samme: «Ingen ting. Bere to små og enj liten».
Småfallen og liten var ikke brosma vi losset. Størrelsen var upåklagelig, og fisket på Fjelltunga var rimelig godt med dagsfangster hovedsakelig rundt 6 tonn, og med over 9 beste dagen. Brosma viste seg også overraskende lett å selge, med en snittpris på godt over 15 kroner. I disse dager takker vi for det, da tradisjonell rundfisk som lange og brosme har hatt et markant prisfall dette corona-året, med til dels mye usolgt fisk på lager. Heldigvis ser det ut til å løsne litt, og resten av året vil forhåpentligvis by på et noe lettere løp — både for oss og for de aller fleste av trålerne og linebåtene. Det man har igjen av torsk, hyse og blåkveite skal fiskes, bringes til lands og selges til priser som jeg både tror og håper de fleste vil finne tilfredsstillende. Stor, linefanget hyse vaker i skrivende stund rundt 40 kroner per kilo, og de som ikke lever med det bør «stige i berget», som vi sier på våre kanter. Med andre ord pakke sekken og finne seg noe annet å gjøre på tørt land.
