Fire fremtidsrettede

Transportprosjektet til Norway King Crab gjør kanskje aller mest inntrykk. Eller i hvert fall ambisjonene. Eksporteventyret der norsk kongekrabbe plutselig dukker opp krabb levende i egne akvarier på høyt rangerte restau­ranter verden over har hatt en liten bismak: Eventyret står og faller på flyfrakt. Eller det trodde vi. Tanken på å hive en kongekrabbe eller et annet krepsdyr i bilen eller båten i Fin­nmark og dure til London eller Singapore, har vært så fjern at vi ikke har tenkt den. Men i det nye prosjektet Norway King Crab har dratt i gang, sikter man mot å legge flyfraktørene bak seg.

De fire prosjektene Forskningsrådet har valgt å støtte i program­met «Innovasjoner i havnæringene» fordeler seg likt på laks og nye arter. Så får villfiskfolket være på plass i køen neste gang. Veldig mange prosjekter er det uansett ikke, og det er ikke urimelig at tang og tare og kongekrabben med resten av skalldyr­familien slipper til nå. Kongekrabbe har vært en av kometene i dette årtusenet. Tang og tare er tiltenkt en viktig rolle i resten av det, og burde ha forutsetningene.

Denne utgaven av «Fisk og Forskning» dreier seg altså om fire ennå ikke oppstartede prosjekter ledet av Cermaq, Lingalaks, Norway King Crab og Orkla Foods Norge. Noe av det mest spennende med prosjektene og måten de er organisert på, er samarbeidene man har dratt i gang. Folk fra ulike miljøer og med ganske ulike kompe­tanser som bidrar med sitt og bryner seg på hverandre. Grandiosa-leverandør Orkla på lag med tarespesialisten Seaweed Solutions. Et institutt ved Universitetet i Bergen er i samspill med Linga­laks i Hardanger og høyteknologiske CageEye. Cermaq spiller på lag med Nofima. Og så overrasker det kanskje ikke så mye at Norway King Crab på Bugøynes blant annet har Det russiske vitens­kapsakademi på sitt lag.

Vi har lært oss at vaksiner tar tid og at ikke alle lykkes. Slik er det med all forskning og utvikling. Når man slutter å satse og se langt frem, og er fornøyd med det man har, er det snart kroken på døra. Her er fire tegn på at vi ikke bør bekymre oss for det.

2020 var ikke noe å rope hurra for. Hva med å fordele midler til blå innovasjonsprosjekter som kan starte opp neste år og blomstre en gang i fremtiden? Forskningsrådet delte ut 126 millioner kroner. Fire av prosjektene skal gjøre sjømaten bedre, mer økonomisk og miljøvennlig. Både krepsdyr, laks og tang og tare står på menyen. Og fôr.

Fôr er en av de viktigste kostnadsfaktorene i norsk oppdrett, og en klar begrensende faktor for fremtidig vekst på grunn av under­skudd av marine råvarer over hele verden. Ved intensivt oppdrett av laks utgjør fôrkostnadene 40-50 prosent. Det er derfor viktig å sikre god kontroll på alt forbruk av fôr ved å optimalisere fôrfaktoren. Samtidig må fisken har god vekst. Dessuten må fôr­spill til miljøet rundt anleggene minimeres. I tradisjonell fôringskontroll styrer en operatør all fôring i merdene basert på observasjoner av fisken gjennom undervannskamera. På mange anlegg er det ikke uvanlig å operere med en fôrfaktor mellom 1,1 og 1,4. Dette innebærer overflødig fôring på opp mot 30 prosent sammen­lignet med hva som er mulig hvis all maten blir spist og fôrings­protokollene er optimalisert. Denne situasjonen er kostbar for industrien og heller ikke miljøvennlig. Oppdrettsselskapet Linga­laks har fått seks millioner til appetittstyrt fôringskontroll i oppdrett av laks. Prosjektet har selvfølgelig også en mer catchy tittel, NoFood2Waste. Samarbeidspartnere er Institutt for biovi­tenskap ved Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og teknologileverandøren CageEye.

— Teknologien til CageEye gjør det mulig å følge fisken og se hvordan den står og går i merdene ut fra vind og vær. Det vil vi gjøre i ett år slik at vi kan danne oss en god forståelse av når laksen er sulten og ikke minst når den ikke er det. Dette mu­liggjør en utfôring tilpasset den mengden fisken faktisk spiser. Det blir bedre økonomi og ressursbruk, og naturlig nok også mindre utslipp til miljøet, sier professor Ivar Rønnestad ved Universitetet i Bergen. For å optimalisere fôringskontrollen vil man kombinere hydroakustiske sensorer — ekkolodd — som regis­trerer fiskens vertikale og horisontale bevegelser med ny for­skningsbasert kunnskap om fysiologi, fôringsatferd og stimstruk­tur hos laks. Størrelse og kondisjon gjennom forskjellige år­stider blir også med i regnestykket.
Teknologien som skal gjøre det hele mulig, kommer altså fra CageEye, som igjen eies av Bluegrove. Daglig leder i begge sels­kaper, Bendik S. Søvegjarto, mener absolutt CageEyes bidrag blir viktig.
— Bluegrove vil stille den nyeste hydroakustikk-teknologien til CageEye tilgjengelig for prosjektet, og vi har hypoteser og in­nfallsvinkler som vi mener utfordrer forskningsinstitusjonene. Alle resultater fra forsøkene vil bli offentlig tilgjengelig, og på den måten ønsker vi å bidra til å løfte kunnskapen om fôring av oppdrettsfisk generelt.

— Hvordan er engasjementet i prosjektet? Utvikler dere noe nytt, eller er det snakk om tilpasning og implementering?
— Vi prøver alltid å utvikle noe nytt. Men dette prosjektet har flere faser der det i første omgang er snakk om å dokumentere eksisterende metoder for appetittstyrt fôring av laks i kommer­siell skala. Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet skal parallelt gjøre mer dyptgående forskning på appetittreguler­ing, størrelsesutvikling og kondisjon gjennom ulike årstider. I siste fase skal all kunnskapen settes sammen til et storskala forsøk med optimalisert dynamisk fôringskontroll.

— Hvorfor er dere med, og hva kan dere få ut av prosjektet?
— Fôring av laksefisk er fantastisk utfordrende å jobbe med; det er så viktig for god fiskevelferd og gode resultater for oppdret­terne, og ikke minst en bærekraftig næring. Dette prosjektet blir et lite bidrag på området, men det vil være behov for ytterligere dokumentasjonsforsøk for fullt ut å forstå appetitt og atferd under kommersielle forhold i ulike deler av landet. Vi er veldig entusiastiske til alle prosjekter som bedrer dokumentasjonen eller øker kunnskapene om direkte appetittstyrt fôring basert på fiskens premisser, svarer Søvegjarto. Forskningsmiljøene i Bergen bidrar naturlig nok også med sitt.

— Vi tar sikte på å kombinere kunnskap om fiskens fysiologi og vekstkapasitet i forskjellige stadier og hvordan disse påvirkes av miljøforhold med appetittstyrt fôring, dvs. å fôre fisken når den søker et definert fôringsområde og er sulten, og stoppe når den er mett og trekker seg bort fra fôringsområdet. Det nye systemet med dynamisk fôringskontroll og sanntidsovervåking av bevegelser vil være bra for fisken, lønnsomt for oppdretterne og viktig for miljøpåvirkningen av oppdrett, sier Rønnestad, som har hovedansvar for det faglige. Forsker Floriana Lai på samme insti­tutt har ansvar for gjennomføringen. Erlend Haugarvoll i Linga­laks er prosjektleder, og det er naturlig nok også deres laks som får prøvd seg.

Fire av 12

Lingalaks-teamet var blant de heldige som nådde opp da regjerin­gen og Forskningsrådet i september delte ut 126 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i havnæringene. 12 prosjekter fra Kirkenes til Fredrikstad delte potten. Slett ikke alt hadde med fisk å gjøre. Noen kan sikkert komme til nytte for alle som ferdes på eller lever av havet, som Jotuns nye avanserte skips­maling, DNV GLs fjernstyrte skroginspeksjon med drone eller ulike propelløsninger fra Brunvol Volda og Kongsberg Maritime. Samtidig var det noen som gikk direkte på vårt felt; fiskeri, havbruk og sjømat. Vi fant tre slike i tillegg til fôrprosjektet til Linga­laks. Det neste ledes av en aktør som er vel kjent for de fleste, men neppe fordi de pleier å fylle opp våre FoU-sider. Orkla Foods Norge går for blått og grønt på samme tid.

Orkla på taretur

«Tang og tare er bærekraftige vekster som brukes lite i matindus­trien i dag. De er næringsrike høykvalitetsråvarer med poten­sielle effekter utover smak og ernæring. Trenden mot lavere inntak av kjøttprodukter fører til et økt behov for gode og smakfulle plantebaserte alternativer, hvor tang og tare kan ha en viktig rolle.»

Slik begynner et populærvitenskapelig sammendrag Orkla Foods Norge har fått laget om OptiAlgae-prosjektet. Orkla Foods Norge er nok mer kjent for Grandiosa, Bamsemums, Zalo, Toro, Lypsyl og de 150 andre merkevarene de selger i Norge. Her har de inngått samarbeid med tareselskapet Seaweed Solutions, NTNU og SINTEF. De skal tenke nytt rundt råstoffet vi kan få fra det vi kaller makroalger eller vel så gjerne omtaler som tang og tare.

— Hovedmålet med OptiAlgae er å utvikle norske, dyrkede brunalg­er til å bli en del av hverdagsmaten vår. Det første steget mot å bruke store volumer med tarebaserte ingredienser i norske matvar­er er å utvikle bruksområder for tare utover smak, sier Rita Nilsen McStay i Orkla Foods Norge. Hun ramser opp tarens poten­sielle egenskaper som smaksforsterker (umami), salterstatter, konsistensgiver og andre mer teknologiske egenskaper — i tillegg til å være en kilde til essensielle næringsstoffer.

— Et mål er derfor å utforske og bruke de funksjonelle egenska­pene til tare, spesielt som konsistensgiver og bindemiddel. Dette krever mer kunnskap om samspillet mellom alginat og andre kompo­nenter i tare og i matvarene, forklarer hun. Alginat dreier seg om svært anvendelig stoffer som kan utvinnes av tang og tare. Et annet hovedmål er å utvikle separasjonsprosesser for å berike ønskede smakskomponenter, næringsstoffer og polysakkarider i taren, og for å fjerne uønskede komponenter som for mye jod.

Orkla Foods Norge produserer rundt 1300 matvarer, og har poten­siale til å bruke tare i mange forskjellige produkter, fra sup­per, til kjøtt og kjøtterstattere, pizza og bakevarer, for både det norske og internasjonale markedet. Orkla har som målsetting å være en foregangsbedrift i utviklingen av bærekraftig og sunn mat. Prosjektpartner Seaweed Solutions er en av Norges største produsenter av høykvalitets dyrket tare og en pioner innen tare­dyrking. Trondheimsselskapet har som mål å bli en ledende produs­ent av økologisk høykvalitetstare for matindustrien.

— Vi synes det er spennende å jobbe sammen med Orkla i dette prosjektet. Det at en sterk industriell aktør går inn og invest­erer i utviklingen av nye produkter basert på norsk tare, er positivt både for oss og hele tarenæringen. Det viser at tare­dyrking som en ny industri er i ferd med å bli en realitet. Dette er også et eksempel på at norsk matindustri mener alvor med sin satsing på bærekraft og helse, og at tare kan spille en viktig rolle her, sier daglig leder Jon Funderud i Seaweed Energy Solu­tions. Han mener et tett samarbeid med matindustrien er en forut­setning for at taren skal nå forbrukerne.

— Vi i Seaweed Solutions var først ute med taredyrking i Norge og tror vår lange erfaring med dyrking og Orklas kompetanse og posisjon i matindustrien er en god kombinasjon. I prosjektet har vi også med oss SINTEF Industri som er en ledende aktør innen forskning på tarekjemi og -prosessering. Sammen skal vi utvikle nye metoder for prosessering av tare til matingredienser og dermed løse et viktig ledd i verdikjeden, sier Funderud. NTNU er også på laget, altså to industripartnere som dekker verdikjeden fra hav til forbruker, og to forskningspartnere. Prosjektet har fått seks millioner i støtte.

Levendefrakt på nytt

Norway King Crab fikk et tilskudd på 4,4 millioner kroner til forskning og utvikling med hovedmål å redusere klimaavtrykket for levende sjømat. Samtidig er det et mål å øke verdien av kategori­en levende sjømat gjennom nye teknologiske og miljøvennlige løsninger. Adm. direktør Svein Ruud leder prosjektet.

— All levende sjømat sendes i dag med fly. SINTEF har plassert levende kongekrabbe som klimaversting i norsk sjømat. Derfor er det første vi tar tak i å eliminere eller sterkt redusere bruken av fly som transportmiddel. I Norge er målet å eliminere flyfrakt i løpet av inneværende år. Flyfrakt til Europa elimineres innen 2022, og i USA og Asia har man de første løsningene i løpet av 2023, sier Ruud.

— Løsningene vi skal jobbe med er transport i vann på båt, bane og bil. Dette medfører at vi også vil redusere eller fjerne bruken av emballasje generelt, og erstatte isopor med papp eller andre resirkulerbare løsninger. En annen miljømessig og etisk effekt er at løsningen også vil redusere, ja til og med fjerne matsvinn, fremholder han.

Når man disse målene vil det gi store miljømessige gevinster. Studier viser at flyfrakt av levende sjømat er en av de store kildene til utslipp av Co2 når man ser på hele verdikjeden. Bruk av plast og isopor er i dag et globalt problem, noe som påvirker vårt felles globale miljø. Kasting av mat er både et miljøprob­lem, et økonomisk og et etisk problem. De miljømessige målene i prosjektet er forankret i FNs bærekraftsmål.

Levende sjømat har vist en rask vekst de siste 10 årene. Dette har ført til økt verdiskaping og inntjening for fiskerne, enkelt­selskaper og nasjonen Norge. Flere nye levende arter i Norge står i startgropa — snøkrabbe, sjøkreps, taskekrabbe, reker og en rekke skjell. Norway King Crab skal benytte teknologien som utvikles til å kommersialisere flere arter levende sjømat fra Norge.
— Vår erfaring er at salg av levende sjømat gir høyere verdi for hele verdikjeden, bedre sluttprodukter for kundene og mindre sløsing med ressurser, sier Ruud.

I FoU-prosjektet skal det gjøres innovasjon på teknologi og biologi. Dette må utvikles og tilpasses hver art.

— Ingen arter er like. Hver enkelt har sine optimale betingelser når det gjelder temperatur, oksygen, saltinnhold, nitritt, ni­trat, ammoniakk, osv. understreker prosjektlederen.

— Teknologien skal tilpasses med fokus på dyrevelferd og biomas­sekapasitet. Begge må på plass for å sikre lønnsomhet. Det finnes i dag ingen optimal løsning for noen av de artene vi går løs på, nasjonalt eller internasjonalt, fastslår Ruud. Norway King Crab har egen forskningsavdeling ledet av forskningssjef Roman M. Vailyev og med laboratorium både på mottaksstasjonene og ved mellomlager. I prosjektet samarbeider man med Møreforsking, Russian Academy of Science, Adriatic Sea International, det spesialiserte transportselskapet Ocean Perfect, emballasjeselska­pet DS Smith og den franske vannspesialisten EMYG.

Cermaq tallfester atferd

Hvordan vi oppfører oss, sier mye om hvordan både mennesker og dyr — også fisk, har det. Til nå har vi imidlertid vært prisgitt menneskelig observasjon og erfaringsbaserte vurderinger om man ville bruke atferd til å si noe om velferd og tilstand. Cermaq vil videre. I prosjektet Fish Behaviour 4.0. er målet intet mindre enn å «transformere fiskeatferd til en robust og operasjo­nell velferdsindikator for eksisterende og nye oppdrettssystemer».

— Cermaq starter dette unike prosjektet fordi vi er opptatt av fiskevelferd. Målet er å finne operasjonelle indikatorer på fiskevelferd basert på fiskens atferd. Tidligere har fokus på operasjonelle velferdsindikatorer vært basert på fiskens miljø, fiskegruppen under ett og på individenes ytre tegn slik som tilstand på gjeller, finner, hud og lus. Det har vært vanskelig å gjøre gode atferdsmålinger og arbeid knyttet til atferd som velferdsindikator i stor skala. I dette prosjektet ønsker vi derfor å finne gode atferdsindikatorer på fiskevelferd som kan brukes til å optimalisere produksjonen både i eksisterende og nye oppdrettssystemer, forklarer prosjektleder for iFarm, Karl Fred­rik Ottem i Cermaq.

Når en Cermaq-person snakker om nye oppdrettssystemer, er det nærliggende å tenke på iFarm, utviklingskonseptet som BioSort og Cermaq har utviklet sammen. Det er populært med bokstaven i først i nye konsepter. Her står den først og fremst for individuell. Ved hjelp av sensorer, kunstig intelligens og maskinlæring ønsker man å få til et skifte fra bestandsbasert oppfølging til individ­basert omsorg i havbruk. Hver enkelt fisk får sin helsejournal. Cermaq har fått tildelt fire utviklingskonsesjoner med iFarm.

— Vi skal bruke iFarm-systemet som læringsplattform, fordi det gir en unik innsikt om fisken ned på individnivå og enkeltindivi­dets atferd. I dette prosjektet skal vi jobbe tett med Nofimas eksperter innen fiskeatferd, sier Ottem. Han viser til at dyrets atferd er viktige operasjonelle velferdsindikatorer innen husdyr­bruk.

— Atferd er imidlertid en utfordrende indikator å ta i bruk i havbruk, og selv om fagmiljøene er enige om at fiskeatferd er en svært nyttig velferdsindikator, er den vanskelig å tallfeste. Den baserer seg også på kompetansen til observatøren og dennes kun­nskap om hva som er normalt for hvert livsstadium, ulike produks­jonsanlegg og forskjellig vannmiljø, sier han og legger til:

— Dette betyr at fiskeatferdens nytteverdi som operasjonell velferdsindikator ikke er fullstendig realisert, og at selv om det er et operasjonelt behov, er en slik verktøykasse for op­pdrett av laks ikke tilgjengelig pr. i dag.

I Fish Behaviour 4.0-prosjektet har man satt seg som mål å reali­sere potensialet i presisjonsoppdrett for overvåking av fiskevel­ferd i havbruk. Videre skal man omsette fiskeatferd i kvantifi­serbare og operasjonelle velferdsindikatorer for oppdrettere og interessenter. Ottem deler de planlagte resultatene av prosjektet i to trinn. For det første identifisere, katalogisere og definere tydelig atferd som laks uttrykker i forskjellige oppdrettssystem­er og under forskjellige oppdrettsoperasjoner. Dernest integrere denne «atferdsmessige verktøykassen» i en fiskevelferdsovervåking og dokumentasjonsapp for tradisjonelle oppdrettssystemer.

— Denne «verktøykassen» kan også gjøres offentlig tilgjengelig for andre interessenter innen havbruk, og kan brukes som et rammeverk for atferdsovervåking i oppdrett av andre fiskearter, sier han og lister videre opp forskningsspørsmål de vil forsøke å besvare i prosjektet: Hvilken atferd uttrykker laks i havbruk og hvordan kan vi måle atferd på anlegget? Hvordan påvirker omgivel­sene fiskens atferd? Hvordan kan vi definere normal og unormal atferd, og identifisere atferdsmessige drivere? Og hvordan kan vi implementere verktøykassen slik at den er brukervennlig, øker kvaliteten på beslutningene, og tilrettelegger for ytterligere innovasjon?

— Alle disse spørsmålene vil bli tatt tak i ved at vi installer­er mobile og stasjonære miljøsensorer, flere undervannskameraer i tradisjonelle oppdrettssystemer i sjø samt iFarm systemet, sier Karl Fredrik Ottem i Cermaq. De vil bruke tre produksjonssykluser til å samle og analysere data. Prosjektet har fått tilskudd på seks millioner.