Som i mange andre kommuner i Nord-Norge er svært mye av sjømataktivitetene i Vardø eid utenfra. De fire største fiskemottakene er eid fra Russland, Trondheim, Kristiansund og Honningsvåg. I det store og hele er Vardø en ren pakkestasjon. Fisken kommer på land, blir pakket og sendt ubearbeidet ut av kommunen. Oppdrettsnæringen er ikke-eksisterende, og fiskeflåten består nesten utelukkende av fartøyer under 20 meter. Når det er sagt, er likevel sjømatnæringen svært viktig for Vardø. På sjøen gir den nesten 110 arbeidsplasser, på land rundt 90. I kroner og øre skaper sjømatnæringen rundt 200 millioner kroner per år. 200 arbeidsplasser og 200 millioner er mye for en kommune med bare to tusen innbyggere.
Vi følger fylkesvei 76 knappe ti mil fra Brønnøysund inn til Tosenkrysset og E6-en. Der svinger vi 90 grader til venstre og følger E6 nordover i to mil til Trofors, et lite tettsted i Grane kommune i Nordland med vel 800 innbyggere. Her svinger vi til høyre og setter kursen langs fylkesvei 73 mot svenskegrensen. Etter en liten time ruller vi inn i Sverige, og turen har bare såvidt begynt. Fra riksgrensen kjører vi rett østover i ca. 40 mil til Luleå innerst i Bottenviken. Her dreier vi nesten rett nordover igjen og følger E10 og riksväg 392 de 24 milene til Kaunisjoensuu, hvor vi krysser riksgrensen mellom Sverige og Finland. Deretter fortsetter vi nordover nye 40 mil gjennom Finland til grensestasjonen Utsjok. Vi er omsider tilbake i Norge, men har fortsatt et drøyt stykke å kjøre. I Utsjok møter vi også E6-en, og følger denne nordøstover de vel 7 milene til Tana, krysser Tana bru og legger i vei langs E75 på nordsiden av Varangerfjorden de siste 14 milene ut til Vardø.
Vi er endelig fremme. Turen måler ganske nøyaktig 1428 kilometer og tok — ifølge Google maps — ca. 18 timer. Vi har kjørt igjennom tre land og flere småsteder enn vi har orket å telle.
Om noen skulle lure. Fra Lindesnes til Vardø er det 2400 kilometer raskeste vei, dvs. gjennom Sverige og Finland. Vi har kjørt fra Brønnøysund, og var ikke engang i nærheten av halvveis da vi startet. Norge er et stort land, og særlig nord for Trondheim. Bare fra Hammerfest til Vardø, begge steder i Finnmark, er det like langt som fra Oslo til Trondheim eller fra Oslo til Bergen. Det er slikt folk sør i landet ikke aner.
Men nå er vi altså i Vardø, Norges østligste by. Ja, faktisk Vest-Europas østligste. Et par solide steinkast nordøst for Vardø ligger Hornøya, som mange tror er Norges østligste punkt. Det er bare riktig om vi holder Svalbard utenom. Tar vi også med Svalbard er det østligste punktet Kræmerpynten på Kvitøya. Og om vi tenker enda større og inkluderer norsk territorium i Antarktisk, ligger vårt østligste punkt på grensen mellom Dronning Mauds land og Australias territorium her lengst sør på kloden.
Men det får være nok geografi. Denne serien om Norges viktigste sjømatkommuner nærmer seg nå slutten. Noen vil kanskje mene at vi burde ha gitt oss med Brønnøysund i forrige nummer, men vi holder på til året er omme. Dermed ble det også plass til Vardø, som ikke kan sies å ruve i sjømatsammenheng. Kommunen har ingen oppdrettsaktiviteter, med unntak av to små tillatelser for hold av stamdyr og oppfôring av kongekrabber. Det skal vi komme tilbake til. Kommunen har en liten håndfull fiskeindustribedrifter med en samlet omsetning i 2019 på knappe 200 millioner kroner og i alt 86 fartøyer i merkeregisteret. Disse tok i fjor på land ca. 4.800 tonn fisk og skalldyr til en verdi over kaikanten på 112 millioner kroner. I snitt per båt i merkeregisteret var altså fangstverdien bare 1,3 millioner.
Som vi har vært inne på tidligere i denne serien. Noen kommuner er viktige for sjømatnæringen. Det kan vi ikke si om Vardø. Derimot kan vi fastslå at sjømatnæringen er viktig for Vardø, selv om vi neppe snakker om mer enn rundt 250 millioner kroner i total omsetningsverdi om vi justerer for intern handel. Det er likevel rundt 125.000 kroner per innbygger i en kommune som ikke akkurat har flust av andre aktiviteter og næringer å satse på. Forsvinner sjømatnæringen fra Vardø kan Ørjan Jensen henge av seg ordførerkjede og melde flytting. Slik sett mener vi absolutt at Vardø fortjener en plass i denne serien. Jensen er forøvrig landets første ordfører fra Miljøpartiet de Grønne (MDG).
