Historieforfalskning!

OVERSKRIFTEN ER HARD. Men vi kommer ikke på en mer dekkende beskrivelse. De siste 15-20 årene har kyst- og sjarkflåtens fremste representanter beskrevet en utvikling i Norge der stadig mer av kvoterettighetene blir flyttet oppover i fartøygruppene — fra små til større båter. Mange bruker ordet «ran». De store blir større og fisker stadig mer, de små sitter igjen med smuler og har snart ikke til smør på brødet. Havflåten har helt tatt kom­mandoen.

Denne virkelighetsbeskrivelsen møter vi overalt — i sosiale medier, i fiskeripressen og i debatter. Enhver motforestilling blir feid til side. Kystopprøret er tuftet på denne påstanden. De store raner de små, les kysten. Opposisjonen på Stortinget, og særlig SV, elsker denne historien. Riksrevisjonens rapport har gitt ytterligere vann på mølla. Kysten er utsatt for et ran. Det er den omvendte historien av Robin Hood. De små og fattige gir til de store og rike.

Det er bare ett problem. Historien er ikke sann.

Om vi først holder oss til torsken, som er den verdimessige desid­ert viktigste villfisken i Norge, finner vi ingen tall som bek­refter dette «ranet». I 2019 sto torsken alene for tett på 35 prosent av den samlede førstehåndsverdien i Norge, og for over 50 prosent om vi holder de pelagiske artene utenom. Hvordan torsken blir fordelt etter fartøygruppe forteller altså mye. Og tallene er klokkeklare: I 2000 og 2001 fisket flåten under 15 meter i Norge 128.200 tonn torsk. Det utgjorde ganske nøyaktig 29,9 prosent av de totale landingene av denne arten disse to årene. I 2018 og 2019 fisket flåten under 15 meter 236.902 tonn torsk, dvs. 33,5 prosent av totalen. Den minste flåtens andel av torsken har altså økt med 3,6 prosent fra årtusenskiftet til i dag. Hvor­dan i all verden kan dette fremstilles som et ran? Hva så med nvg-silda? Historien er den samme. Rett nok har flåten under 15 meter aldri fisket mye sild, men om vi sammenligner andel i 2000/01 med andelen i 2018/19, har den økt fra 3,0 til 7,0 pros­ent. Den minste flåten har altså mer enn doblet sin andel av nvg-fangsten.

«At the end of the day» er det verken antall tonn eller torsken og nvg-silda som teller. Det er fangstverdien; kronesummen ne­derst på arket. Det er denne fiskerne lever av. I 2000/01 sto flåten under 15 meter for 16,4 prosent av den totale fangstver­dien i Norge. I 2018/19 var andelen 20,4 prosent. Den minste flåtegruppen har altså økt sin relative andel av fangstverdien med fire prosent. Det tilsvarer 25 prosent økning! Hvem snakker om ran!

«JEG KJENNER IKKE IGJEN TALLENE», svarer Kystfiskarlagets nyvalgte leder, SV-politikeren Tom Vegar Kiil, når vi konfronterer ham med den offisielle fangststatistikken og påstanden om at den minste kystflåten er den store taperen. Nei, det gjør han selvfølgelig ikke. For verken Norges Kystfiskarlag eller alle dem som hevder at den minste kystflåten er ranet, har tatt seg bryet med å sjekke fangststatistikken. Den ligger på Fiskeridirektora­tets hjemmesider, og er lett tilgjengelig for alle. Den minste kystflåten hadde en vesentlig større andel av torsken, nvg-silda og den totale fangstverdien i 2018/19 enn for 20 år siden. Og bare så det ikke skal herske noen misforståelser; holder vi oss kun til flåten under 11 meter, altså sjarkene og de aller minste, er bildet nøyaktig det samme. Andelen av torsken i tonn har økt fra 16,6 til 18,4 prosent, av nvg-silda fra 0,7 til 1,6 prosent og av den totale førstehåndsverdien fra 8,5 til 11,7 prosent. Sjarkflåten er en vinner, ingen taper.

Så vil noen sikkert spørre hvordan dette er mulig når det uomt­vistelig er flyttet mange rettigheter oppover i systemet. Svaret er relativt enkelt. Av 216 kystfiskefartøyer over 15 meter er det «bare» 53 som fisker på kvoter med hjemmelslengde under 15 meter — 9 med hjemmelslengde under 11 meter og 44 med hjemmelslengde mellom 11 og 15 meter. Det har med andre ord ikke vært noen stor forflytning av kvoterettigheter fra under 15 til over 15 meter. Derimot er det flyttet mye rettigheter fra gruppen 15-21 meter til gruppen over 21. Av i alt 126 kystfiskefartøyer over 21 meter fisker 74 på kvoter med hjemmelslengde under 21 meter. Det har også vært en intern flytting av kvoter oppover i gruppen over 21. Av 126 fartøyer i denne gruppen har i dag 61 fartøyer en faktisk lengde over 28 meter, og samtlige av disse fisker på kvoter med hjemmelslengde under 28 meter.

Så ja, det har skjedd en forflytning av kvoter oppover i systemet de siste 15-20 årene. Men det ugjendrivelige faktum er uansett at flåten under 15 meter ikke har mistet noe som helst. Tvert om har den økt sine andeler av flere viktige fiskeslag, og hva som er det aller viktigste; denne flåtegruppen har økt sin andel av den totale fangstverdien med 25 prosent de siste 20 årene.

Ordet «historieforfalskning» er definitivt på sin plass!

Helt til slutt; kystflåtens andeler kan variere noe fra år til år. Det kan ha mange forklaringer, blant annet trålstigen. Ved store torskekvoter øker jo trålernes andel. Men uansett hvilket årstall vi tar utgangspunkt i, er det feil å påstå at den minste flåten er ranet. Det er den nemlig ikke.