I september er det 25 år siden Audun Lem trådte inn i FNs matvareorganisasjon FAOs grå korridorer i Roma. Femogtyve år er ganske lenge i denne organisasjonen. Her er det gjennomtrekk og eksperter som kommer og går til stadighet. Men Audun Lem er blitt sittende. Ikke bare det: langsomt, men sikkert har han steget i gradende, og i dag er han nestkommanderende i fiskeri- og oppdrettsdivisjonen. Erik Hempel har intervjuet Lem i forbindelse med jubiléet.
— Du har en litt ubestemmelig vestlandsdialekt. Hvor er du egentlig fra?
— Jeg er født i Ålesund, men oppvokst i Måløy. Derfra gikk veien til Firda Gymnas på Sandane, Norges Handelshøyskole i Bergen og siden til utlandet. Det å dra ut for å studere var egentlig ganske vanlig, Både far og farfar gikk på Bergens Handelsgym, og farfar forlot barndomshjemmet i Sogndal allerede som 10-åring for å gå på Latinskolen i Bergen. Bergen har for øvrig alltid spilt en viktig rolle for oss. Far var født der og familien har hatt tilknytning til byen i mer enn 400 år.
— Med oppvekst i Måløy var det kanskje naturlig at du havnet i fiskerinæringen?
— Som mange andre oppvokst på kysten er jeg arvelig belastet, Far og farfar drev hermetikkfabrikk, fiskebåtrederi og saltagenturer. Farfar og oldefar eide også handelsstedene Vågsberget og Moldøen, som jo ble opprinnelsen til Måløy. I tidligere tider hadde nok familien mer interesse for skog enn fisk. Familien på farssiden var for det meste skogeiere og embedsmenn, men fiskeri og fiskeriforvaltning var heller aldri langt unna. Den kjente fiskeriinspektøren Anthon Thomas Landmark var min farfars grandonkel, mens en annen slektning, sorenskriver Iver Lem på Agder så langt tilbake som i 1737 foreslo minstemål for salg av hummer samt at det burde være fredning i klekketiden. Midt på 1700-tallet var det et merkelig forslag og ble snart glemt.
Temaer som fangstsesong og fangststopp, tarifforhandlinger, klassefond, EU-medlemskap og markedsadgang var daglig kost
Også på morssiden var det tilknytning til næringen. Min morfar, som jeg dessverre aldri traff, var bestyrer for Statens Fryserier i Ålesund og senere utstasjonert en periode i Kerala i India hvor han jobbet med fiskeriutvikling. Min onkel Asbjørn Solbakk var adm. direktør i UNIDOS og underholdt oss med spennende historier fra reiser til Portugal, Brasil og Karibien.
Så det er klart at man fikk inn mye med morsmelken eller over middagsbordet. Far var en periode formann i De Norske Hermetikfabrikers Landsforening, og satt i styret både i Fiskebåt og Norges Makrellag. Temaer som fangstsesong og fangststopp, tarifforhandlinger, klassefond, EU-medlemskap og markedsadgang var daglig kost. Mor var politisk engasjert i Høyre og satt i en rekke styrer og utvalg, deriblant i Fokus Bank, Postverket og NRK.
I sommerferiene jobbet jeg i familiebedriften Firda Canning AS i Måløy, både i produksjonen, på lageret eller på kontoret. Sammen med far deltok jeg noen ganger på fiskerimessen i Trondheim og husker godt møter med Tande senior.
