Hodet sitter fortsatt på!
I forrige nummer stakk redaktøren nakken skikkelig frem. Han tok endog sjansen på å hevde at solen måtte stå opp i vest før Erna Solberg kunne vinne valget og fortsette som statsminister. Redaktøren fikk dessverre helt rett, men beholdt heldigvis hodet. Valgresultatet ble akkurat som forventet. De tre regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre ble feid ut av regjeringskvartalene og mistet hele 14 mandater. nf’s blå vil kalle det et blodbad. I 2017 fikk de tre partiene til sammen 984.000 stemmer, i år bare 858.000 — en nedgang på nesten 13 prosent.
Lykkelig nok slipper Jonas Gahr Støre — vår nye statsminister — to rabiate partier på vippen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fikk 47,4 prosent oppslutning, dvs. litt over 1,4 millioner stemmer. 36 prosent av alle stemmeberettigede i Norge stemte altså frem politikere som nå kan gi oss en ny rødgrønn regjering med rent flertall på Stortinget — 89 av 169 mandater.
MDG, som foran valget sikkert drømte om et tosifret antall representanter, endte opp under sperregrensen og med «lusne» tre mandater på Tinget. Det var garantert en skikkelig kalddusj, og forteller helt enkelt at Norge ikke er klar for de drastiske klimatiltakene Une Bastholm og hennes flokk står for. MDGs svake resultat var valgets største overraskelse. At 140.928 norske kvinner og menn — og hen — ga sine stemmer til Rødt, et halvkommunistisk parti hvis viktigste sak er å ta rotta på «alle rikinger», er og blir et mysterium i verdens rikeste og beste land å leve i. Det forteller om ikke annet at misunnelse har gode vekstforhold i Norge. Heldigvis for Rødt lever vi i et demokrati.
Alle valg har tapere og vinnere. For å ta det siste først. Rødt ble valgets desidert største vinner. Partiet doblet nesten oppslutningen fra 2017, og åttedoblet antall stortingsmandater, fra en til åtte. Men Rødt er og forblir i våre øyne en parentes i norsk politikk. Det skal forundre oss veldig om de klarer å gjenta suksessen om fire år, når de øvrige partiene har fått tid på seg til å dokumentere hva Rødt egentlig vil og står for.
Av «styringspartiene» ble Senterpartiet valgets store vinner med sin nest høyeste oppslutning gjennom historien, og en økning i antall stemmer på hele 33,4 prosent fra 2017. Partiet fikk ganske nøyaktig 100.000 flere stemmer i år enn for fire år siden. Likevel mistenker vi at Trygve Slagsvold Vedum og resten av partiledelsen oppfattet resultatet mer som et tap. Ambisjonene var nok en god del høyere enn oppslutningen på 13,3 prosent og 29 mandater — pluss ni. SV gjorde også et godt resultat, sitt beste siden 2005, og økte antall mandater fra 11 til 13. Bare Venstre har like stor glede av sperregrensen som SV. Begge partier kapret fem av de i alt 19 utjevningsmandatene.
Valgets største tapere var definitivt Høyre og FrP. Til sammen mistet de to partiene nesten 225.000 stemmer siden sist — Høyre 125.000, FrP nesten 100.000. Hver fjerde velger fra 2017 vendte i år de to partiene ryggen. Høyre mistet ni mandater på Stortinget, FrP seks. Kort oppsummert: de to partiene lengst til venstre var blant valgets vinnere, de to partiene til høyre var taperne. Vi har en mistanke om at et stortingsvalg aldri har flyttet flere stemmer fra høyre mot venstre enn i år.
Hva så med Arbeiderpartiet?
Vel, om valg til syvende og sist dreier seg om å vinne makten, var det Arbeiderpartiet som vant. Det ble likevel en seier med bismak. Også Arbeiderpartiet var nemlig blant dem som mistet oppslutning. 26,3 prosent er faktisk det laveste resultatet noen gang, med unntak av 2001, da partiet fikk 24,2 prosent av stemmene. Likevel sto altså stemningen i taket på Arbeiderpartiets valgvake. Valget gjorde Jonas Gahr Støre til Norges nye statsminister.
