Hvordan feirer man et 60 års-jubileum?
Et iskaldt glass champagne skader selvfølgelig ikke. En bedre middag og noe annet godt i glasset gjør også nytte. Men for et fiskeripolitisk og fiskeriøkonomisk fagtidsskrift bør det være noe mer — noe som også våre mange lesere kan ha glede og nytte av. Redaktøren har fundert lenge på hvem han skulle invitere som månedens intervjuobjekt. Denne spalten har jo gått fast i bladet i snart 35 år, og blir lest med lupe av mange. Den nye fiskeriministeren kunne ha vært et alternativ. Men det ble for usikkert. Dessuten fortjener Bjørnar Skjæran litt mer tid på seg. Han kan sikkert mye om fiskeri og havbruk, men er jo fortsatt en skårunge som fiskeriminister. Forresten; fiskeri- og havminister, som det heretter skal hete.
Kjell Inge Røkke har fortsatt til gode å være vårt intervjuobjekt. Gustav Witzøe også. Men jo mer redaktøren grublet, jo mer usikker ble han. Hva med en «duell» mellom to av sjømatnæringens frontfigurer? Eller kanskje rett og slett invitere en liten gjeng med oppegående og kunnskapsrike næringsaktører som både kan skue 60 år tilbake i tid — og 60 år fremover?
Redaktøren valgte det siste. Mange kunne vært spurt. Likevel trengte han ikke lang tid på å bestemme seg. Og de fem han kontaktet svarte alle ja på direkten. Det var Kathrine Tveiterås, prorektor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Ragnar Nystøyl, analysesjef i Kontali Analyse AS, Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge, Trond Williksen, adm. direktør i Benchmark Holdings plc og Magnar Pedersen, divisjonsdirektør i Nofima i Tromsø. Utfordringen var helt enkelt å besvare 15 spørsmål om hva som mest har preget utviklingen i norsk sjømatnæring de siste 60 årene, hva som på godt og vondt har vært de viktigste hendelsene og hvilke tre personer som har bidratt mest til den utviklingen næringen har gjennomgått siden det første nummeret av «Norsk Fiskerinæring» utkom 15. oktober 1961.
Og så er historie bare historie. Ved et jubileum som dette er det like aktuelt å skue fremover; hva vil bli de viktigste utviklingstrekkene de neste 60 årene, hvor vil veksten komme og hva er de største truslene sjømatnæringen står overfor? Da spørsmålene var bestemt, fant redaktøren ut at også han gjerne ville svare. Alle ble bedt om å gi skriftlige svar. Deretter avsluttet vi det hele med et møte på Teams med anledning til å utdype egne svar eller kommentere hva de andre hadde skrevet.
Redaktøren blir ofte kritisert for å skrive for langt. Og det er sikkert riktig. Men han skriver for de som er genuint interessert i norsk sjømatnæring. Alle andre kan lese noe annet. Dette er, som leserne sikkert allerede har forstått, blitt et langt intervju. Men for den som virkelig er interessert blir det vel egentlig aldri for langt.
«Norsk Fiskerinæring»: 15. oktober er det nøyaktig 60 år siden det første nummeret av «Norsk Fiskerinæring» ble sendt ut til leserne. Hva tror du hadde forbauset redaktøren aller mest om noen den gangen hadde fortalt han hvordan norsk sjømatnæring ser ut i dag?
Kathrine Tveiterås: — Hva som ville forbauset redaktøren er ikke godt å si. Kanskje at oppdrettspionerene lyktes så til de grader? I 1961 visste ingen om kommende ressurskriser, subsidiene, fremveksten av kvotesystemet og virkemidler som strukturkvoteordningen. Kanskje hadde han blitt forundret over dagens kvotepriser? Eller at fiskerisamarbeidet med Sovjetunionen/Russland har fungert gjennom alle krevende geopolitiske tider?
Ragnar Nystøyl: — Det er jeg vel egentlig for ung til å svare på. Min «omgang» med Thorvald Tande sr. innebar stor sett å bli lokket til å si ja til juleannonser i «Norsk Fiskerinæring.» Ut fra den antakelsen at eplet ikke har falt så langt fra stammen rent politisk, vil jeg tro at han ville være forbauset over at deltakerloven — og spesielt aktivitetskravet, fortsatt står så sterkt som det gjør i dag. Han ville nok også vært forbauset over at fiskeriallmenningen nå er stengt, at alle fiskerier er strengt kvoteregulert. Og så ville han selvfølgelig aldri har trodd at over 70 prosent av eksportverdien av norsk sjømat i 2021 skulle komme fra noe som ble kalt akvakultur.
Magnar Pedersen: — Det er sikkert flere ting, men jeg kan ikke tro annet enn at det må være fremveksten av lakseoppdrettsnæringen — veksten, omfanget og lønnsomheten.
Trond Williksen: — Det som hadde forbauset han mest ville vært omfanget og størrelsen av næringen i dag. Fremveksten av en stor sjømatnæring, et sjømatcluster og en verdensledende havbruksnæring har langt overgått hva man så for seg på den tiden «Norsk Fiskerinæring» ga ut sitt første nummer. For 60 år siden var det som er dagens sjømatnæring en fiskerinæring — med fiskerier og fiskeindustri av stor betydning for sysselsetting og verdiskapning på kysten. Den var politisert, men med en langt mer begrenset rolle for landets verdiskapning enn i dag. Særlig det at havbruksnæringen, som opprinnelig var sett på som en sårt tiltrengt attåtnæring til en litt loslitt kyst, skulle få den veksten vi har sett i omfang, verdiskapning og nasjonal betydning, kunne ingen forestille seg. Langt mindre den påfølgende fremveksten av tilknyttet industri og servicevirksomhet, som i dag utgjør en kraftig motor i utviklingen av kysten og bidrar sterkt til at den er det virkelige kraftsenteret i norsk økonomi.
For oss som har vært med noen år er det vanskelig å forstå den utviklingen vi har vært vitne til, og jeg tror fremdeles ikke at vi kan forestille oss hvor stort dette kan bli inn i de neste årtier.
Geir Ove Ystmark: — Størrelsen og lønnsomheten i næringen, samt at havbruket har blitt så dominerende.
Thorvald Tande: — Det er ikke noe jeg tror, det er noe jeg vet! Og han hadde ikke bare vært forbauset; han hadde nektet å tro at Norge i 2021 skulle eksportere 1,5 millioner tonn oppdrettslaks til nesten 60 kroner per kilo. I 1980, da produksjonen av laks begynte å «ta av», uttalte redaktøren skråsikkert at den dagen slaktekvantumet passerte 10.000 tonn ville lakseprisen falle under prisen på torsk. Den påstanden måtte han bite i seg mange ganger! I 1961 var 1,5 millioner tonn oppdrettslaks science fiction; ikke noe annet!
Geir Ove Ystmark: — Vi bøyer oss selvfølgelig for fasiten!
