Totalmengden slam — fiskebæsj og fôrspill — fra norsk akvakultur er anslått til en halv million tonn i året. Det vi tar hånd om i dag, utgjør en kostnad for oppdretterne, men også en ressurs og grunnlag for annen næring. Klarer man — eller blir man pålagt — å hente opp slammet fra tradisjonelt merdoppdrett, blir volumet mangedoblet. De ulike aktørene i «slamnæringen» mener alle å ha den beste løsningen for å ta hånd om dette.
Fra døren utenfor kontrollrommet hos Mowi Steinsvik har man utsikt både til «Påvekst 2»-hallen og den tilhørende RAS-avdelingen ved siden av. Denne gangen vender vi blikket mot filtrene: Seks store trommelfiltre under oransje deksler og med biofilter like under. Det er trommelfiltrene som tar partiklene og som får vår oppmerksomhet. Fra de oransje boksene går en rosa slange til oppsamlingsrommet som tar imot slam fra hele settefiskanlegget. Vi følger med på ferden, eller rettere sagt vi henger oss på driftsleder Erik Salveson, som lukker oss inn i «slamrommet» og fører oss opp trappen til Kicab-apparatet i hjørnet. På det blå silbåndet/beltefilteret der dukker slammet opp igjen — tilsatt polymerer som binder de faste bestanddelene, mens en del av vannet siver gjennom de ørsmå hullene i båndet.
— Det i hovedsak avføringsrester som rulles ned i tanken under for deretter å pumpes over i sentrifugen på samme plan.
— Etter sentrifugeringen ligger tørrstoffandelen på 27 prosent. Vi vil helst ikke ha den for høy heller, i og med at stoffet skal pumpes over i tørka, forklarer Salveson. Vi er slett ikke ferdige med lakseslammet hos Mowi, men løfter blikket litt.
Slam så det monner
Vi har ikke tall på hva oppdrettsselskap og avfallsselskap leverer av slam, men Øyvind Hilmarsen i SINTEF har en tommelfingerregel som sier noe om omfanget.
— Dersom vi har et settefiskanlegg som produserer 2000 tonn fisk, får vi ca. 200 tonn tørket slam, sier han. Samtidig er det gjort ulike beregninger av samlet volum slam eller det potensielle volumet slam fra norske lakseoppdrettsanlegg i sine ulike faser. I 2017 beregnet Turid Synnøve Aas og Torbjørn Åsgård en årlig mengde tørrstoff i slam fra norsk smoltproduksjon i ferskvann til 10.716 tonn, hvorav 225 tonn fosfor. Tallene inkluderte slam som ikke ble samlet opp.
Vått slam inneholder vann, og volumet av slammet vil øke tilsvarende. For sjøfasen endte de samme regnestykkene på 535.142 tonn tørrstoff, hvorav 9.096 tonn fosfor. I 2021 beregnet en prosjektgruppe ledet av Hilmarsen de totale utslippene fra matfiskanlegg til norsk kystvann i 2019 til 224.000 tonn karbon, 66.000 tonn nitrogen og 14.000 tonn fosfor. Og fra settefiskanlegg: 3.219 tonn karbon, 925 tonn nitrogen og 149 tonn fosfor. Tallene for settefiskanleggene forutsatte en rensegrad på 50 prosent, noe som tilsier at man samler opp omtrent samme mengde. Utslippene omfatter partikler og løste næringssalter. Partiklene dreier seg om fôrrester og ekskrementer, og benevnes ofte som slam i oppsamlet form. Næringssaltene dreier seg i hovedsak om nitrogenforbindelser og fosfor, og løser seg altså i vannet.
Også om vi konsentrerer oss om partiklene og landfasen, er det i dag svært begrenset hva vi klarer å samle opp. Aas og Åsgård har målt mengden slam i et nytt settefiskanlegg til 30-40 prosent av stoffmengden fra fôrspill og avføring. Tar man utgangspunkt i mengden tørrstoff fra fôr, blir bare 11 prosent av dette oppsamlet i slam. 24 prosent blir ikke oppsamlet. 33 prosent blir til fisk, mens 32 prosent forsvinner i stoffskiftet og til ulike sprell. Slik sett er det gode grunner til å rette oppmerksomheten mot hva som skjer før man sitter med slammet.
— Mye av tankegangen bygger på den man har i kommunale renseanlegg. Jeg etterlyser en helhetstenkning der man i større grad ser på fôr, fordøyelighet og fôrspill, slik at man får best mulig utnyttelse av fôrressursene, sier forsker Turid Synnøve Aas. Hun mener denne helhetstenkningen også bør reflekteres i regelverket. I dag er det f.eks. fordelaktig med fôrspill i slammet fordi det reduserer konsentrasjonen av kadmium, men det er jo alt annet enn ønskelig med tanke på ressursutnyttelsen. Nofima jobber med løsninger for å bedre ressursbruken. Med tanke på hva det krever av energi å samle og transportere slam, tror Aas at hva som er en optimal løsning vil variere med lokalisering av det enkelte anlegg.
