Slaget om NTS
Dette er årets første blåsnutt, og vi smeller til med noe som ligner en hel liten avhandling. Vær altså advart fra start. Men ordgyteriet får stå sin prøve. Det er ikke hver dag kampen om et norsk oppdrettsselskap foregår for så åpen mikrofon og scene som den nf’s blå nå skal bruke noen spaltemetre på.
Sett fra utsiden ser det ikke pent ut. Det gjør det nesten aldri når penger, ambisjoner og makt ligger i potten. nf’s blå har ikke snakket med noen av aktørene, men tipper at alle har saftige historier å fortelle om det skitne spillet motparten har drevet.
For lesere som ikke har fulgt med i den dramatiske maktkampen om NTS ASA i Rørvik, først litt bakgrunnsinfo. Dette dreier seg om hvem som skal kontrollere mye av oppdrettsnæringen i Ytre Namdal og Rørvik-området — Helge Gåsø og hans familie på Frøya, eller fire-fem oppdrettsfamilier i Rørvik-området. Det er på mange måter en kamp om lokalt eierskap og styring. Samtidig er det ikke det! Og nå er det nødvendig med litt historie.
Herlof og Kåre Bondø i Vikna var blant de første som startet med fiskeoppdrett i Nord-Trøndelag. Det skjedde i 1973 med etableringen av Brødrene Bondø. Samtidig etablerte Ragnar Sivertsen selskapet Hansvikfisk AS med base i Hansvika like nord for Rørvik. Da hadde allerede brødrene Alf og Hermann Dolmen startet Damfisk AS i Gravvik litt nordøst for Rørvik. I 1975 begynte Arvid Emilsen og han to sønner Trond og Jan Tore fiskeoppdrett på Lauvøya i Vikna. Denne virksomheten ble etablert som eget selskap i 1980 under navnet Arvid Emilsen og Sønner AS. Senere skiftet selskapet navn til Emilsen Fisk AS.
I 1977 startet Finn Sinkaberg fiskeoppdrett på Marøy rett over fjorden for Rørvik. Selskapet, Sinkaberg Fiskeoppdrett AS, fusjonerte i 1997 med Bindalssmolt AS, etablert i 1985 av Bjørn Berg-Hansen i Bindal lengst sør i Nordland, for øvrig far til senere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Det nye selskapet tok navnet SinkabergHansen AS, og med Sinkaberg-familien som hovedeier.
I 1984 fikk Nils Williksen AS sin første matfiskkonsesjon og etablerte Williksen Fiskeoppdrett AS med hovedkontor på Flerengstrand like utenfor Rørvik. To år senere ble Lund Fiskeoppdrett i Lund i Nærøy stiftet av Gunnar Guntvedt, og i 1989 etablerte den yngste av Bondø-brødrene — Terje Bondø — sitt eget oppdrettsselskap, Vikna Sjøfarm AS.
Så skjedde følgende: I 1992 ble Midt-Norsk Havbruk stiftet etter en fusjon mellom Hansvikfisk og Williksen Fiskeoppdrett. Fem år senere, i 1997, ble også Damfisk en del av Midt-Norsk Havbruk. I 1999 ble Brødrene Bondø fusjonert inn i Vikna Sjøfarm, og tre år senere ble Emilsen Fisk medeier i Lund Fiskeoppdrett. I 2010 ble det gjennomført en fusjon mellom Vikna Sjøfarm og Lund Fiskeoppdrett. Da hadde Gunnar Guntvedt overdratt sin aksjepost i Lund Fiskeoppdrett til nevøene Håvard og Steinar Jakobsen, samt niesen Silje Jakobsen. Det nye selskapet fikk navnet SalmoNor AS.
De overnevnte selskapene overtok etter hvert andre oppdrettskonsesjoner i nærområdet når disse fikk økonomiske problemer på grunn av FOS-konkursen, sykdom og dårlige priser eller ønsket seg ut av næringen.
I løpet av knappe 40 år ble det altså gjennomført en rekke fusjoner i oppdrettsnæringen lengst nord i Trøndelag. Fire store aktører skilte seg ut — SinkabergHansen AS, Midt-Norsk Havbruk AS, Emilsen Fisk AS og SalmoNor AS. Bak disse selskapene sto familiene Sinkaberg, Dolmen, Sivertsen, Williksen, Emilsen, Bondø og Jakobsen. Oppdrettsnæringen i Rørvik-området var altså styrt og eid av lokale familier. Det meste foregikk i ordnede forhold.
Men det er altså ikke tilfellet i dag, og forklaringene er flere.
I 2004 ble Norsk Fisketransport AS etablert i Rørvik. Selskapet skulle primært drive brønnbåter, og Harry Bøe var daglig leder og en av gründerne. Gjennom emisjoner i 2007 og 2013 kom Namsos Trafikkselskap tungt inn på eiersiden, et selskap med røtter helt tilbake til etableringen av Namsos Dampskipsselskap i 1879. I 2014 skiftet Namsos Trafikkselskap navn til NTS ASA og ble børsnotert med Norsk Fisketransport som et datterselskap.
Dermed er vi omsider kommet til den hendelsen som først og fremst ligger til grunn for dagens kamp om kontrollen over NTS ASA. I midten av april 2017 kom nemlig meldingen om at NTS hadde kjøpt Midt-Norsk Havbruk for rundt 1,4 milliarder kroner. I realiteten var det omvendt. Kjøpesummen ble nemlig oppgjort med 48,5 millioner aksjer i NTS, hvilket ga eierne av Midt-Norsk Havbruk — familiene Williksen, Sivertsen og Dolmen — en eierandel i selskapet på over 60 prosent. Williksen var største aksjonær med 22,7 prosent, Sivertsen-familien hadde 21,6 prosent og familien Dolmen vel 16 prosent. Det som i realiteten skjedde var at aksjemajoriteten i NTS ble overtatt av disse tre familiene. «Tanken bak oppkjøpet er å skape et sterkt finansielt og operasjonelt havbrukskonsern med base i Rørvik og med gode muligheter for vekst både innenfor oppdrett, transport og servicetjenester», sa daværende adm. direktør i NTS, Harry Bøe. Fusjonen gjorde NTS til en betydelig aktør innen oppdrettsnæringen med ti ordinære matfiskkonsesjoner og i alt ni brønnbåter og servicebåter. Alt vel, med andre ord.
Så slapp reven inn i hønsegården! Like før jul i 2019 kom meldingen om at NTS ASA hadde kjøpt Frøy-Gruppen AS, der Helge Gåsø og hans familie var hovedaksjonærer. Også dette oppkjøpet ble oppgjort i aksjer — 46,5 millioner, hvilket gjorde Gåsø-familien til den største aksjonæren i NTS. Gåsø og hans familie sikret seg en eierpost på 39 prosent i bytte mot egne aksjer i Frøy-Gruppen, samt en eierandel på 16 prosent i børsnoterte Norway Royal Salmon ASA, der Gåsø var styreleder. Totalt ble transaksjonen verdsatt til 2,8 milliarder kroner.
