Historiske godbiter
Om trandamping under Lofotfisket
I 1896 skal nærmere 100 anlegg ha vært i sving under Lofotfisket
Skrevet av:
Av Ivar Gunnar Braaten
Fremstilling av medisintran ved damping ble først kjent her til lands i 1850-årene gjennom Peter Møller sin metode. Økende etterspørsel gjorde at Møller snart fikk følge av flere. God medisintran var helt avhengig av ferske råvarer. Trandamperier kom derfor snart på plass under vinterfisket i Lofoten, både landbaserte og flytende. I «Norsk Fiskeritidende» for 1905 tok Edvard Eidsvaag (1851-1922) for seg utviklingen av denne virksomheten. Han skriver:
«En nordmøring skal ha vært først ute med flytende anlegg. Ole Olsen Qvande (1816-1901) var fra Stangvik, men bodde i Kristiansund. I 1865 seilte han til Lofoten med et fartøy som hadde innredet trandamperi i lasterommet. Anlegget fungerte etter hensikten, men hadde svært liten kapasitet.»
To år senere returnerte Qvande derfor med et større fartøy, skonnerten «Nordmøre». «Nordmøre» hadde han kjøpt som vrak, og rigget det om til skonnert. Damperiet om bord besto av en indre og en ytre kjele, der mellomrommet var fylt med vann. Kjelene var festet tett sammen ved hjelp av flenser og skruer, og sto på et ildsted som varmet opp vannet. Fra mellomrommet gikk rør som slapp ut damp når vannet kokte. Den innvendige kjelen rommet omtrent fire tønner lever. Selv om resultatet ble langt bedre enn sist, ga Qvande seg likevel med trandamping etter denne sesongen, og konsentrerte seg i stedet om klippfiskhandel og trelasthandel hjemme i Kristiansund.
